18.12.2003: Ved 400-årsmarkeringen for det offentlige helsevesen i Norge er det betimelig å minne om radesyken som var den første store utfordring for offentlig helsetjeneste her i landet. I en 150-årsperiode (1710 – 1860) spredte sykdommen lidelse, sorg og vanære i store deler av Norge, men kjerneområdene var de sørvestlige deler av landet (1, 2). Det er uvisst hvor mange som ble rammet, men i 1770-årene anslo Stiftamtmann Hans Hagerup (1717 – 81) antallet i Kristiansand Stift til 2 000 – 3 000 personer. Alle sosialklasser var rammet, men mest utbredt var sykdommen blant fattigfolk på landet (1, 2)...

18.12.2003: De fleste opplysningene om dr. Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord stammer fra et arkiv som ble funnet på loftet i den gamle sykehusbygningen i 1950-årene. Der var protokoller, brev, licitasjonsberetninger etc. helt tilbake til den tiden da sykehuset ble planlagt. Arkivet oppbevares nå i Statsarkivet i Kristiansand. I Flekkefjord ble det i 1776 bygd et radesykehus. Det var dr. Hendrich Deegen som fikk i oppdrag å planlegge sykehuset. Han laget tegningene, og han var den første legen som hadde sin virksomhet der. En kort biografi Hendrich Deegen ble født i Rastede i Oldenburg ca...

18.12.2003: Få forbinder noe med ordet radesyke i dag. Det står fremdeles oppført i enkelte oppslagsverk, der vi kan lese: «Radesyke (rade, norsk dialektord, «stygg») var sannsynligvis en form for syfilis som opptrådte endemisk i Sør-Norge i begynnelsen av 1700-tallet frem til midten av 1800-tallet. Ytret seg bl.a. ved kroniske sårdannelser» (1). Bak denne karakteristikken skjuler det seg en tekst fra 1852, som siden har preget diskusjonen om radesyken (2). Teksten het «Klinik over Hudsygdommene og de syphilitiske Sygdomme», og forfatteren var en svært prominent person i den medisinske offentligheten i...