28.02.2008: Sykdommer og helseproblemer som er spesifikke for menn, berører mange spesialiteter og fagområder – alt fra endokrinologi, urologi, gynekologi og dermatologi til psykiatri og sexologi. Tidsskriftet starter i dette nummer en temaserie om andrologiske emner. Artiklene er redigert av Trine B. Haugen og Petter Gjersvik, begge medisinske redaktører i Tidsskriftet. Nr. 5/08

28.02.2008: I Norge blir det hvert år født rundt 300 barn med ulike grader av genital misdannelse. Om lag 10 – 12 av disse har en alvorlig genital misdannelse hvor kjønnet ikke kan eller bør fastsettes umiddelbart etter fødselen. Denne tilstanden skal nå omtales som Forstyrrelser i kjønnsutvikling, på engelsk «Disorders of sex development» (DSD) (1, 2), tidligere omtalt som intersex og pseudo/hermafrodittisme. Dette er en heterogen gruppe medfødte tilstander med manglende samsvar mellom de tre forskjellige biologiske kjønnskriteriene kromosomer, gonader og genitalia. Dette resulterer ofte i alvorlig...

28.02.2008: Steroidhormonmetabolismen är av central betydelse för normal manlig könsdifferentiering. Defekt androgensyntes eller androgensvar under fostertiden kan leda till bristande maskulinisering av foster med XY karyotyp. Androgener verkar via androgenreceptorn, vars gen är lokaliserad till X kromosomens långa arm. Mutationer i denna gen kan ge upphov till androgenokänslighet. Då androgenreceptorn är belägen på X-kromosomen och endast en fungerande allel är nödvändig för normal androgenreceptorfunktion kommer arvsgången att bli X bundet recessiv, det vill säga tillståndet drabbar enbart individer med...

28.02.2008: Hypospadi betyr «sprekk/åpning under». Betegnelsen benyttes om en medfødt misdannelse der urinrørsåpningen, meatus, ligger på ventralsiden (undersiden) av penis hos gutter eller på fremre vegg av vagina hos piker. Hypospadi hos piker er sjeldent, har liten medisinsk betydning og vil ikke bli omtalt videre. Forekomsten av hypospadi i Europa angis å være 1 – 3 tilfeller per 1 000 levende fødte gutter (1). Det tilsvarer ca. 90 nye tilfeller per år i Norge. Det er angitt økt forekomst i noen land i perioden 1960 – 80 (2) – (4). Økningen kan skyldes bedret diagnostikk og rapportering av mindre...

14.02.2008: Klinisk seksualmedisin dreier seg om å kunne forstå, veilede og hjelpe mennesker med seksuelle problemer og funksjonsforstyrrelser. Fagområdet, som bør integreres i ulike medisinske spesialiteter og klinisk psykologi, har utviklet seg svært meget de siste 10 – 15 årene. Det er nå etablert fagmiljøer i seksualmedisin både regionalt i Norge og internasjonalt. Både sykdommer og behandling kan påvirke seksualfunksjonen. Uavhengig av andre sykdommer kan pasienter ha problemer med ereksjon, seksuell lyst, utløsning eller orgasme, og de kan oppleve smerte under seksuell aktivitet. De fysisk betingede...

14.02.2008: Et godt seksualliv med opplevelse av glede og tilfredsstillelse ved fysisk intimitet, er avhengig av et velfungerende sentralt og perifert nervesystem. Afferente impulser fra genitalia, hud, hørsel, syn og smak samt fantasier blir ledet til sentrale, midtlinjenære og temporale strukturer i hjernen (fig 1). Kontrollen av seksuell atferd, den bevisste opplevelse av seksuell glede og orgasme er lokalisert til disse områder av cerebrum. Efferente baner fra de samme områdene utløser ereksjon og ejakulasjon. Lesjoner i ryggmargen skyldes i de fleste tilfeller traumer. Trafikkulykker, arbeidsuhell og...

14.02.2008: Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant norske menn i alderen 15 – 40 år (1). Behandlingen av denne krefttypen anses som en onkologisk suksesshistorie, ettersom omtrent 95 % av norske pasienter lever i minst fem år etter diagnostisering av testikkelkreft. Materiale og metode Denne artikkelen er basert på en ikke-systematisk gjennomgang av relevante publikasjoner, egen forskning og egne kliniske erfaringer. Målsettingen er å oppdatere norske leger om diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med testikkelkreft. En sjelden gang finnes testikkelkreft blant prepubertale barn og...

14.02.2008: De fleste unge pasienter med nyoppdaget kreft er opptatt av sin fremtidige gonadale funksjon og mulighetene for å få barn etter behandling. Ikke bare kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling, men også langvarig hormonbehandling, kan medføre redusert gonadal funksjon hos mannlige kreftpasienter, slik som redusert spermatogenese, redusert testosteronproduksjon eller forstyrret ejakulasjon eller erektil funksjon. Fertiliteten trues både ved primær og sekundær hypogonadisme. Ved primær hypogonadisme er funksjonsforstyrrelsen lokalisert i en eller begge testikler. Ved sekundær hypogonadisme er...

14.02.2008: Sykdommer og helseproblemer som er spesifikke for menn, berører mange spesialiteter og fagområder – alt fra endokrinologi, urologi, gynekologi og dermatologi til psykiatri og sexologi. Tidsskriftet starter i dette nummer en temaserie om andrologiske emner. Artiklene er redigert av Trine B. Haugen og Petter Gjersvik, begge medisinske redaktører i Tidsskriftet. Nr. 4/08

31.01.2008: Sykdommer og helseproblemer som er spesifikke for menn, berører mange spesialiteter og fagområder – alt fra endokrinologi, urologi, gynekologi og dermatologi til psykiatri og sexologi. Tidsskriftet starter i dette nummer en temaserie om andrologiske emner. Artiklene er redigert av Trine B. Haugen og Petter Gjersvik, begge medisinske redaktører i Tidsskriftet. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

31.01.2008: Fertilitetsutredning av et par starter ofte med en sædanalyse, men nytteverdien av denne for prediksjon av fertiliteten er omdiskutert. Dette skyldes både mangel på studier som viser en klar sammenheng med mannens fertiliseringspotensial, og vanskeligheter med å standardisere metodene. Dette innebærer at henvisende lege ofte ikke vet hvordan prøvesvaret skal tolkes, dvs. hva han/hun skal si til pasienten, og hvilke behandlingsmessige konsekvenser det har. Materiale og metode Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1980 med jevne mellomrom kommet med retningslinjer om hvordan sædanalysen skal...

31.01.2008: Infertilitet rammer ca. 10 % av par i den vestlige verden (1). Genetisk betingede årsaker er hyppige og finnes hos 10 % av infertile kvinner og 15 % av infertile menn (2) – (4). Prognose og behandlingsmuligheter varierer med etiologi. Nye behandlingsmuligheter for mannlig infertilitet med uthenting av spermier fra epididymis og testikkel for så å bruke disse til intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, gjør det mulig for menn med genetisk betinget infertilitet å bli fedre. Infertiliteten kan derfor bli overført til neste generasjon. Spermatogenesen blir styrt av et komplisert system av...

31.01.2008: Infertilitet defineres som manglende befruktning på tross av 12 måneder eller mer med ubeskyttet seksuelt samliv uten bruk av prevensjon (1). Ufrivillig barnløshet forekommer hos omtrent 10 – 15 % av alle par som forsøker å oppnå graviditet. Redusert sædkvalitet antas å være hovedårsak hos omtrent en tredel av parene, samt en medvirkende årsak i ytterligere 20 – 30 % av tilfellene (2). Ved mannlig årsak til ufrivillig barnløshet foreligger det ofte såkalt idiopatisk infertilitet, dvs. en uforklarlig årsak til redusert sædkvalitet. Som oftest er denne tilstanden uten behandlingsmuligheter...