Forfatterinformasjon fra siste artikkel
E-post: dr.heuser@gmail.com
Kjell Heuser er ph.d., spesialist i nevrologi og overlege. Han behandler epilepsipasienter og er forskningsgruppeleder for epilepsiforskning på Oslo universitetssykehus.
Artikler av Kjell Heuser
Epilepsi – rom for bedre pasientbehandling
- Kjell Heuser,
- Oliver Henning,
- Karl O. Nakken
22.05.2023:
Epilepsi kan være en vanskelig diagnose å stille, og både over- og underdiagnostikk forekommer. I tillegg er det potensial for å bedre både den farmakologiske og kirurgiske epilepsibehandlingen. Epilepsi er en klinisk diagnose først og fremst basert på en grundig anfallsanamnese, der pasient og...
Temporallappsepilepsi
- Oliver Henning,
- Kjell Heuser,
- Vilde Stangeby Larsen,
- Eli Berit Kyte,
- Hrisimir Kostov,
- Pål Bache Marthinsen,
- Arild Egge,
- Kristin Å. Alfstad,
- Karl O. Nakken
30.01.2023:
Temporallappene er de deler av hjernen som hyppigst er sete for epilepsiutvikling. Anfall som utgår fra disse områdene, kan arte seg svært forskjellig. Av og til er de så spesielle at de ikke blir gjenkjent som epileptiske. Hos dem som har påvist hippocampussklerose og ikke får anfallskontroll med...
Covid-19 og epilepsi
- Kjell Heuser,
- Toni Christoph Berger,
- Oliver Henning,
- Sigrid Svalheim,
- Jørn Mandla Sibeko,
- Karl O. Nakken,
- Erik Taubøll
28.06.2021:
Kan covid-19 forårsake epilepsi eller øke anfallstendensen hos dem som har epilepsi? Og er det trygt for personer med epilepsi å ta vaksine mot covid-19? Epilepsiforbundets rådgivningstjenester har fått en markant økning i henvendelser etter utbruddet av pandemien. Først og fremst etterlyser...
Nye veier å gå for bedre epilepsibehandling
- Kjell Heuser,
- Rune Enger,
- Toni Berger,
- Erik Taubøll
28.06.2021:
Takk til Nakken og Brodtkorb for en flott oversikt om nye medisiner mot epilepsi (1) . Det konkluderes med at de nye legemidlene ikke har innfridd forventningene og at det fortsatt ikke er oppnådd anfallsfrihet hos mer enn rundt to tredjedeler av pasientgruppen. Som forfatterne riktig beskriver...
Hva skyldes feberkramper?
- Kjell Heuser,
- Karl O. Nakken,
- Inger Sandvig,
- Erik Taubøll
12.01.2016:
Feberkramper rammer 2 – 5 % av barn i alderen fra seks måneder til fem år. Krampene har vanligvis ingen negative konsekvenser for barnets utvikling, men kan i sjeldne tilfeller være debutsymptomet på epilepsi. Man antar at genetisk disponerte barn har en lavere anfallsterskel enn andre, og at...
Gliacellenes rolle ved epilepsi
- Kjell Heuser,
- Karolina Szokol,
- Erik Taubøll
11.02.2014:
I Tidsskriftet nr. 1/2014 s. 38 skal det i linje 3 – 4 i figurteksten stå: Glutamat frisatt ved synaptisk aktivitet blir tatt opp via glutamattransportører lokalisert i astrocyttmembranen. Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.
Hvordan virker antiepileptika?
- Karl O. Nakken,
- Kjell Heuser,
- Kristin Alfstad,
- Erik Taubøll
14.01.2014:
Nevrofysiologisk er epileptiske anfall karakterisert ved nevronal hypereksitabilitet og hypersynkroni, dvs. anfall som forårsakes av hyperirritable nevroner med tendens til å fyre samtidig (synkront). Unormale elektriske utladninger i én eller et fåtall celler er imidlertid ikke tilstrekkelig til å...
Gliacellenes rolle ved epilepsi
- Kjell Heuser,
- Karolina Szokol,
- Erik Taubøll
14.01.2014:
Epilepsi er kanskje den mest komplekse funksjonsforstyrrelsen i hjernen. Til tross for økende kunnskap om tilstanden og et mangfold av tilgjengelige medikamenter, opplever en tredel av pasienter gjentatte og invalidiserende anfall (1). Per i dag er nær alle antiepileptika rettet mot nevroner, i...