28.01.2014: Diaré og slapphet er vanlige symptomer med mange differensialdiagnoser. En grundig reiseanamnese kan gi viktige ledetråder til riktig utredning og diagnose. En tidligere frisk kvinne i 20-årene henvendte seg til fastlegen på grunn av langvarig diaré. I konsultasjonen fortalte hun at hun de siste seks månedene hadde vært plaget med diaré, vekslende fra to til seks tømminger daglig. Hun beskrev tidvis imperativ avføringstrang med eksplosive, vandige diareer som kunne være slimtilblandet. Hun hadde ikke observert blod, men hadde sett ufordøyede matrester i avføringen. Hun hadde ikke hatt feber...

28.01.2014: Kurt Hanevik og medarbeidere beskriver en pasient med diaré forårsaket av trematoden Heterophyes heterophyes. Sannsynligvis ble kvinnen smittet etter inntak av sushi på ferietur til et nordafrikansk land. Heterophyes heterophyes er vanlig forekommende i blant annet Egypt og ellers i Midtøsten og i deler av Asia, men påvises sjelden utenfor endemiske områder. Smitte til mennesker skjer gjennom inntak av ferskvanns- og brakkvannsfisk som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. De fleste som smittes får ingen symptomer. Diagnosen stilles ved mikroskopi av feces, men eggene er ofte få og vanskelige...

04.09.2012: Pulmonal hypertensjon er en kompleks og multidisiplinær sykdom, der klassifisering og retningslinjer for diagnostikk og behandling ble revidert i 2009 (1, 2). Middeltrykket i arteria pulmonalis er per definisjon ≥ 25 mm Hg i hvile bedømt med høyresidig hjertekateterisering. Ved prekapillær form for pulmonal hypertensjon (gruppe 1, 3, 4, og 5) er innkilt lungearterietrykk ≤ 15 mm Hg og reflekterer normale trykk i venstre atrium. Dette er i motsetning til postkapillær pulmonal hypertensjon med > 15 mm Hg (gruppe 2), som uttrykk for økt fylningstrykk på venstre side av hjertet. Inndelingen i fem...

04.09.2012: Dyspné hos pasienter med en kreftdiagnose er ikke uvanlig og kan representere flere differensialdiagnostiske muligheter. Vi beskriver et tilfelle av vedvarende og tiltakende dyspné hos en kvinne i 40-årene tidligere behandlet for brystkreft med spredning til lymfeknuter. En kvinne i 40-årene ble innlagt i medisinsk avdeling etter ca. to måneder sykehistorie med brystsmerter med utstråling til begge aksiller. I dagene forut for innleggelsen fikk pasienten tiltakende forverring av brystsmertene, særlig ved inspirasjon og sengeleie på siden. De siste 2 – 3 ukene før innleggelse var hun i tillegg...

04.09.2012: Brystsmerter er en vanlig årsak til innleggelse i sykehus. Noen ganger kan et fremtredende funn ved undersøkelsen peke i feil retning og føre til at man overser viktige funn av stor klinisk betydning. En mann i begynnelsen av 20-årene ble innlagt ved medisinsk avdeling på lokalsykehus grunnet brystsmerter av nesten to døgns varighet. Smertene startet sentralt i brystet og flyttet seg etter hvert over mot venstre side. De forverret seg ved dyp innpust og i venstre sideleie. Pasienten hadde ingen andre symptomer. To uker forut for innleggelsen hadde han liknende brystsmerter som bedret seg...

04.09.2012: Historien om smertefull og støyende pneumothorax som ble oversett, kunne hendt noen hver av oss. Beskrivelsen av pasienten, den diagnostiske jakten og den etterfølgende diskusjonen er mønstergyldig, selvkritisk og absolutt noe å lære av. Fortellingen åpner for flere refleksjoner, – bl.a. over diagnostikk av pneumothorax og over når det er trygt å fly med/eller etter en pneumothorax. Nagarsheth & Kurek fant at røntgen thorax hadde en sensitivitet for påvisning av pneumothorax på bare 32 % sammenliknet med CT, mens ultralydundersøkelse med sine 82 % var langt bedre (1). Påviser man luftkappen...

20.06.2000: En 34 år gammel førstegangsgravid kvinne i svangerskapsuke 27 ble henvist til Kvinneklinikken ved Sentralsjukehuset i Rogaland på grunn av magesmerter. Hun hadde vært kvalm og kastet opp og hadde ikke klart å spise de siste fem dagene. Hun og hennes mann kom fra Vietnam, de var ikke i slekt med hverandre og visste ikke om spesielle sykdommer i familien. Ved starten av svangerskapet var blodtrykket hennes 100/60 mm Hg, hemoglobinverdien var 11,3 g/ 100 ml (referanseområde 12 – 14,9 g/100 ml) og ferritinkonsentrasjonen i serum var 56 µ g/l (referanseområde 17 – 200 µ g/l). Hun hadde fått...