Kommentarer
13.09.2016:
Vi har ifølge Stovner ment at andre artikler i Litauen-serien – ”ikke SKAL omtales” (altså et påbud). Det har vi selvsagt ikke skrevet. Vi skrev at vi i hovedsak har beskjeftiget oss med den første, skjellsettende artikkelen og at vi i fortsettelsen gjerne ville holde oss til den, av nevnte grunner. Det er en himmelvid forskjell mellom disse to utsagnene. Kanskje kunne Stovners presisjonsnivå ha vært bedre. Sykdomsbildet etter nakkesleng må være av en viss alvorlighet for at betegnelsen nakkesleng skal være berettiget. Vårt syn på dette er beskrevet i enkle, lettfattelige ordelag tidligere, og...
13.09.2016:
Jeg ser at en av forfatterne er styreleder og daglig leder for firmaet som markedsfører den substansen som (naturlig nok) kommer best ut i testen. Vedommende har oppgitt interessekonflikten. Men det er likevel påfallende at en slik "reklame" publiseres i tidsskriftet idet badesesongen begynner. Hva har man i tidsskriftets redaksjon tenkt om dette?
13.09.2016:
I Tidsskrift for den norske legeforening nr 19 2014 har Steinar Madsen fra Legemiddelverket anmeldt Peter C Gøtzsches bok; Deadly Medicines and Organised Crime - How big pharma has corrupted healthcare; utgitt av Radcliffe Publishing (2013) (1). Selv om det er aldri så uakseptabelt, er det kanskje forståelig at det har vært fristende for legemiddelindustrien å tøye grenser for å tjene enda mer penger. Det er derimot langt mer betenkelig at de kontrollrutiner samfunnet har, de som skal hindre at vi som samfunn og individer blir skadet av industrien på den måte Gøtzsche beskriver i sin bok...
13.09.2016:
På studietur i Australia leser jeg Tidsskriftet og ser at min kollega Arne Reimers og medforfattere har en kommentarartikkel om dosegrensene i veilderen for utfylling av hesleatest for førerkort - IS-1437. Dette er betimelige kommentarer som klart viser det dilemmaet spesialister og fastleger blir satt i ved reitering av resepter, ikke bare for antiepileptika, men for alle medikamentene i tabellen. Det som også er med til å frustrere kolleger er at tabellen "bare kom" uten at Helsedirektoratet gjennomførte noen informasjonskampanje om den. Fastleger og spesialister skulle plutselig bare...
13.09.2016:
E. Hem svarer: Takk for denne påvisningen av en kjedelig lapsus calami. Feilen er rettet i nettutgaven.
13.09.2016:
I sin lederartikkel om omega-3-fettsyrer skriver Kjetil Retterstøl at "metaanalyser er lite egnet til studier av denne problematikken" (1). Han begrunner dette ved å vise til to meta-analyser med sprikende resultat - begge publisert i 2012 (2,3). Selv om det er riktig at forfatterne av de to meta-analysene konkluderte noe ulikt, var resultatene faktisk svært sammenfallende: Begge analysene viste at dødeligheten var litt lavere i omega-3 gruppene (hhv. 4 % og 5 %; ikke-signifikant), og begge analysene fant også en nedgang når det gjaldt kardiale dødsfall (8 % og 9 %, så vidt signifikant). I den...
13.09.2016:
Chaudhry, Knutsen og Kirschner (CKK)’s kommentars form forundrer meg. Omskjæring av nyfødte gutter må kunne diskuteres uten personangrep ("følelser"," fantasier") og dertil en særdeles grov insinuering om at jeg "påstår at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani". Det er vel kjent at inngrepet nå diskuteres rundt i verden og her hjemme kom det nye barneombudet svært raskt ut med krav om forbud. Samtidig fylte media opp med hjerteskjærende innlegg om "å skjære i friske guttekropper". Slikt forbud og kampanje tar jeg sterk avstand fra, og det var første...
13.09.2016:
I det omtalte høringsutkast - retningslinje for barselomsorgen- foreslås pulsoksymetri tilbudt nyfødte for å oppdage alvorlig medfødt hjertefeil, med kommentar at dette er en svak anbefaling. I en nylig gjennomgang av 552 studier der 13 gode og store nok studier ble plukket ut (1), fant man at screening med pulsoksymeter oppdaget okkult alvorlig hjertefeil med en sensitivitet på 76,5 % og spesifisitet på 99,9 %. Falske positive tester som førte til unødvendig undersøkelse med ekkokardiografi tilsvarte 0,14 %. Spesielt for barn med transposisjon av de store kar er screening med pulsoksymeter av...
13.09.2016:
Takk for svar frå Kjell-Ivar Helgestad. Då dette sjukdomstilfellet på mange måtar er spesielt, både epidemiologisk (det første i Østfold) og klinisk (minner meir om Guillain-Barrés syndrom enn TBE), synest vi at diagnosen burde vore serologisk betre underbygd. Passivt overført TBE-IgG frå IVIG vil forsvinne etter nokre månader, men etter gjennomgått TBE ville ein vente livslang positiv TBE-IgG. Det går ikkje fram av kasuistikken om dette er kontrollert i ettertid, men etter vår meining ville det vere ei viktig underbygging av diagnosen.
13.09.2016:
Interessant utvikling, og takk for tips på Twitter! En annen fordel med åpne publiseringsprosesser er at de vil redusere risikoen for seleksjonsbias (SB). SB vil fremdeles være til stede, men fjerner man fagfeller og reduserer redaktørers innflytelse, vil det være færre med forhåndsantakelser om "korrekte" funn. Jeg kjenner ikke medisinfeltet, men innen økonomi har en meta-meta-analyse av 65 forskningstema påvist SB i 2/3 (se Doucouliagos & Stanley 2008 http://www.deakin.edu.au/buslaw/aef/workingpapers/papers/2008_06eco.pdf). SB vil fremdeles oppstå med åpne publiseringsprosesser, men det vil...
13.09.2016:
Det er ikke lett å være lege i en oljerik velferdsstat. Jeg deler Magelssens og Melands virkelighetsbeskrivelse et godt stykke på veg. Likeledes er det gode grunner til å stå sammen i kampen mot detaljstyring og forskriftsfesting av faget. Legen skal og må opprettholde en profesjonell rolleforståelse som er noe mer og annet enn å ekspedere bestillinger. Når det er sagt ser det ut til at forfatterene hengir seg kritikkløst til sin egen forusetning om pasientene som krevende, selvbevisste og rettighetsfokuserte. De følger i henhold til en slik logikk opp med en forståelse av legene som...
13.09.2016:
Det var en stor glede å lese artikkelen som viser med all ønskelig tydelighet hvordan diagnosekulturen har utviklet seg og blitt misbrukt. Sykehus og helsevesen forøvrig er etter hvert så økonomibasert og diagnosen utløser pengene, så dette er et utrolig viktig dokument. Det er helt grunnleggende å vite hva innholdet, beskrivelsen, av hva en diagnose i det psykiatriske systemet i forskjellige systemer egentlig er. Til tross for det blir de behandlet som separate sykdommer som finnes, det gjelder bare å finne den rette. Skjemadiagnostikerne med avkryssingsteknikker har også en tendens til å...
13.09.2016:
Ole-Erik Iversen tar til orde for boikott av faglig samarbeid med Kina (1). Både han og andre mener at en boikott er bra og har virkning, dog noe usikkert hvordan og på hva. Ved Sunnaas sykehus har vi gått motsatt vei idet vi har hatt et relativt langt og nært samarbeid med kineserne. Vi mener selv at dette har vært til nytte. Vårt samarbeid startet i 1988, på grunnlag av en personlig kontakt mellom presidenten i det kinesiske handikapforbundet, Deng Pufang, og daværende direktør ved Beitostølen helsesportsenter, Erling Stordahl. Deng Pufang er paraplegiker, og sønn av Deng Xiaoping, mens...
13.09.2016:
I vår artikkel målte vi Hb før og etter tilskudd med lavdose- og høydosejern (1). Differansen mellom parvise data i de to målesettene var normalfordelt. Tilfeldig varisjon forårsaket av intra-indviduell biologisk variasjon og analytisk variasjon, forutsettes å være den samme ved gjentatt prøve ved to ulike tidspunkt hos samme individ (2). I artikkelen brukte vi Wilcoxon signed rank test som tester om medianen i fordelingen av differansene er lik eller forskjellig fra null (3). Tilsvarende parametrisk test er parret t-test for gjennomsnittet i fordelingen. Disse testene danner grunnlaget for...
13.09.2016:
Elling Ulvestad mener at «de alternative» i borreliosestriden «aksepterer vitenskapens førende premisser» og danner «vitenskapens fortropp». Vi synes han ser for lyst på dette. Vi synes også han blander kortene. I borreliosestriden er det to kamper som utspiller seg. Den ene handler om hva som kan defineres som vitenskapelige metoder. Den andre handler om hva som er kvalifisert og trygg pasientbehandling. To pensjonerte biologiprofessorer utsteder diagnosen borreliose basert på en egenutviklet metode for mikroskopi av blod (1). De har imidlertid ikke validert metoden. De har ikke en gang...
13.09.2016:
Bjørn Hofmann omtaler i sin leder i Tidsskriftet nr. 22/3013 (1) noen etiske utfordringer knyttet til eventuell godkjenning av «ikke-invasiv prenatal diagnostisk test (NIPD)» til bruk i fosterdiagnostikk. Bakgrunnen er at Universitetssykehuset Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å få sende prøver til utlandet for analyse av foster-DNA i mors blod, i den hensikt å avdekke trisomi 13, 18 og 21. Dette er tenkt å erstatte dagens prosedyre som består av kombinert ultralyd og blodprøve (KUB-test). Blodprøvedelen av KUB-test består i analyse av to komponenter (PAPP-A og fritt beta-hCG) i mors...
13.09.2016:
Vi setter stor pris på at vår studie om manustitler vekker interesse hos erfarne forskere. Det er riktig at noen manuskripter blir refusert av redaksjonen uten ekstern fagvurdering, men det er ikke riktig, slik Benestad & Laake skriver, at redaksjonen i den endelige avgjørelsen om et manuskript legger stor vekt på tittelens kvalitet. Tvert imot understreket vi at et manuskript aldri blir refusert på grunn av en dårlig tittel (1). Alle refusjoner er basert på en vurdering av manuskriptets kvalitet - med eller uten ekstern fagvurdering. Titlene i studien ble kvalitetsvurdert av to personer med...
13.09.2016:
Medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Geir W. Jacobsen gir i Tidsskriftet nr. 2/2014 svært hederlig omtale av det allmennmedisinske forskermiljøet med base i Grandgården, Arendal (1). Vi takker og bukker for alle gode ord, men vil gjerne fortelle Tidsskriftets lesere at den primærmedisinske forskergruppen i Agder helt fra starten i 1994 har bestått av medlemmer fra mange legekontorer i Arendal og omegn og fra 2003 også av svært kompetente medlemmer fra Vest-Agder (2). Bare tre av de 13 nåværende gruppemedlemmene...
13.09.2016:
Når forfatteren her legger frem konflikten i debatten om reservasjonsrett som et dilemma mellom et «pragmatisk» og et «idealistisk» livssyn, har han berørt en kjerne i denne kampen (1). Og han legger frem konsekvensene veldig klart: «Pragmatikeren ... mener at moral hovedsakelig kommer til uttrykk gjennom samfunnets lover.... Helsearbeidere må underordne seg disse lovene, fordi de gjennom en kontrakt forvalter en oppgave på samfunnets vegne. .... Samvittigheten er derimot en privatsak og dessuten en usikker kilde til moralsk innsikt fordi den er koplet til følelseslivet.» I sin konklusjon...
13.09.2016:
Ole Kristian Losvik har skrevet en fin artikkel med viktig innhold (1). Det kan lett begås overtramp i lojalitetens navn når det gjelder det å kunne ytre seg fritt. Man må aldri slutte å gi tilbakemeldinger og ytre seg, men vi er farlig nær der nå. Byråkratiet styrer for mye, også innenfor helsevesenet! Litteratur 1. Losvik OK. Ytringsfrihed burde funnet sted. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 818.
13.09.2016:
Clausen og medarbeidere konkluderer med at det går dårlig med dem som avbryter LAR-behandling (1). For å unngå at pasienter dropper ut av LAR, mener jeg man trenger leger som tar pasienten seriøst og at pasienten ikke blir straffet for ærlighet med reaksjoner som strengere henteordning og hyppigere urinprøver. Dette er ekstremt viktig hvis man skal løse problema. Folk må bli behandlet med respekt, uansett. Ivar Skeie, som har forsket på LAR, fant i sitt doktorgradsarbeid at selv de som sprekker har godt av LAR (2). Litteratur 1) Clausen T, Åsland R, Kristensen Ø. Pasienter som avbryter LAR...
13.09.2016:
La det være sagt med en gang: Det er alltid artig å lese hva andres hjerner oppfatter av hva en selv har produsert og satt på papiret. Så også denne anmeldelsen av boken «Ja takk, begge deler!», som jeg er medforfatter på (1). Som forfatter og forlegger har jeg hatt stor glede av de bitreste og kritiske tilbakemeldinger, like mye som overstrømmende ros. Som pedagog, foredragsholder, forfatter og forlegger bruker jeg tid på å studere kommunikasjon og analysere hvordan ulike mennesker reagerer på samme budskap. Jeg har da erfart at reaksjonene beror på det vi i neurolingvistikken kaller...
13.09.2016:
I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr 7 skriver Kjetil Løland at norske faglige retningslinjer og forskrivningspraksis bør oppdateres etter gjeldende kunnskap og ikke baseres på spekulative statistiske ekstrapolasjoner og gamle vaner (1). Han mener at de norske retningslinjene (2), der tiazider anbefales som aktuelt førstevalgpreparat, ikke er tillitvekkende fordi dokumentasjonen på tiazider også omfatter klortalidon, et preparat som er avregistrert i Norge. Han henviser til NICE-retningslinjene og til dokumentasjon på blodtrykkseffekter for å begrunne at tiaziddiuretika er mindreverdige...
13.09.2016:
På lederplass i Tidsskriftet nr 16/2014 kommer Brænd & Strand med en påstand jeg synes er oppsiktsvekkende (1). De skriver at det finnes informasjon om de fleste legemidler som brukes av pasienter i dag, som holdes tilbake, angivelig av aktører som utvikler legemidler: «...det finnes ukjente mengder ikke-tilgjengelig dokumentasjon om de fleste medisiner pasienter bruker i dag». Jeg vil være takknemlig om artikkelforfatterne kan oppgi referansen for denne påstanden. Litteratur 1. Brænd A M, Strand J. Sant om legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1542
13.09.2016:
Rune Karlson mener at kronisk utmattelsessyndrom er en tilpasning i evolusjonær forstand som har fungert som en adaptiv barriere mot kollaps i fortiden (1). Jeg mener det er mer sannsynlig at sentrale årsaker til kronisk utmattelsessyndrom er nye miljøfaktorer som ikke eller i langt mindre grad var til stede i fortidsmiljøet og som vi derfor verken tåler godt eller har effektive forsvarsmekanismer mot (2). Når sykdomstilstanden først er utløst av infeksjoner, vaksiner eller dramatiske livshendelser, vil slike evolusjonært sett nye faktorer bidra til å vedlikeholde den. Dette kan for eksempel...
13.09.2016:
At flere fikk narkolepsi etter Pandemrix, er en katastrofe, altså en uforutsigbar ulykke, men ikke en skandale. Skandale forbindes med at noen har gjort noe feil, noe jeg mener ikke er tilfellet her. Ulvestad var uredelig da han gjenga mitt syn ved å bytte ut katastrofe med skandale og attpåtil legge til sitattegn. Ulvestad delte i januar 2010 sin etterpåklokskap (1): «Svineinfluensaen var imidlertid ikke bare en mild og ufarlig sykdom, den kunne også være farlig og en sjelden gang drepende. En rekke pasienter havnet på intensivavdeling.» Det var som et ekko av helsedirektørens utsagn tre...
13.09.2016:
Dette var en god artikkel å lese. Jeg har selv 2,5 års erfaring med besvær etter at min sistefødte fikk påvist svært alvorlig sykdom. Etter å ha vokst opp på sykehus ser nå situasjonen ut til å begynne å stabilisere seg. For det første. Takk til forfatterne for en velformulert artikkel. Tematikken er særs viktig for oss foreldre som står i aktuelle situasjoner. Vi er stort sett ikke i posisjon til å arbeide systematisk mot nødvendige endringer. Sårbar situasjon Vi familier som rammes av alvorlig sykdom hos ett eller flere barn er i en særs sårbar situasjon. En situasjon som smerter på så...
13.09.2016:
I denne kronikken bruker forfatterne begrepet «subjektive lidelser» (1). Jeg mener dette er et farlig begrep i medisinen. Man står i fare for å overse viktige sykdommer fordi man allerede har skapt seg en forklaringsmodell som låser pasienten i et teoretisk modellsystem det kan være vanskelig å komme ut av. Hvor mange lidelser har ikke med tiden vist seg å ha biologiske forklaringer bare man leter nøye nok? Og hvem ville ansett slike modeller like relevante ved behandling av mer anerkjente sykdommer som kreft eller MS? Ved å kalle dette integrert forståelse, gir forfatterne inntrykk av at man...
13.09.2016:
Svært mange bruker android-plattformen. Jeg synes ikke vi skal diskrimineres. Derfor: Kommer Tidsskriftet på iPad, bør det samtidig komme på androidplattformen!
Selvmedisinering