Kommentarer

13.09.2016: S E Lobben svarer: Raimond Oseland skriver at elsykling har viktige helseeffekter for ham, at alle leger bør prøve elsykkel og at man bør kunne få elsykkel på blå resept. Sammen med kollegaer ved universitetene i Bergen, Stavanger og Agder holder jeg for tiden på med et forskningsprosjekt for å få se på helseeffekter av elsykling til og fra jobb. Deltakerne får målt maksimalt oksygenopptak før oppstart og etter 12 måneder. Om ett års tid regner jeg med at vi har noe mer å si om dette.

13.09.2016: Vår vestlige, kristne, kulturarv står som en norm og et korrektiv vi stadig må forholde oss til. Tidligere tider har greid det dårlig og vi er ikke bedre. Kanskje litt tid til ettertanke om hva vi gjør med oss selv, vår samtid og vår ettertid ville være på sin plass. Ellers blir det ikke plass til levende mennesker her hos oss i fremtiden, bare strømlinjeformede økonomiske produsenter.

13.09.2016: Disse resultatene er svært interessante,og føyer seg inn i rekken av flere studier som har satt spørsmålstegn ved nytten av å gi adrenalin i.v. under resuscitering.Jeg stiller meg imidlertid ett spørsmål; Er det mulig at dosen adrenalin på 1 mg man har hatt for vane å gi i repeterte doser ved resuscitering av voksne er for høy? Kunne man tenke seg andre resultater ved doser på f.eks 0,1 mg? Kan det mao være doseringen det er noe "galt" med,og ikke medikamentet per se?

13.09.2016: Jeg opplever dette som engasjerende, vurderingen av samfunnsmessig interesse tiltredes (1). Særlig lesningen av sak 4 i Dobloug sin artikkel (2) får meg til undre hva jeg selv kunne gjort i førstelinjetjenesten. I en situasjon med bekymring og usikkerhet, kan det friste å smøre litt tykt på for å gi "min" pasient raskere vurdering hos nevrolog. I en sakkyndig uttalelse til forsikringsselskap kan jeg kanskje trekkes i motsatt retning: jeg vil ikke forskuttere konklusjonen av en henvisning jeg kanskje innerst inne ikke følte var berettiget. Idealet er selvfølgelig å drive sin praksis med så stø...

13.09.2016: Vyrde felag og språkspaltar ! I den fjerde utgåva av Tidskrift for Den norske legeforening i år, er omsetting av "Emerging disease" lagt så audmjukt fram, at ein kan kjenne seg velkommen til eit innspel. Eigen kompetanse på det nemde feltet er så låg hos meg, at eg kan utan skam og frykt for tap av vyrde fremme mitt eige forslag. Kjeldelaust og til bruk for den som vil. Kompetansen hjå ortopedar som meg, er ofte avgrensa til det som har med føter å gjere. Eg ser ikkje føtene i frammarsjen til sjukdommar slik til dømes invasjonsstyrkar i menneskeform har. Flageller og anna utrustning for...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 6, 2013 tar Westin et al. til orde for en endring av pregabalin fra reseptgruppe C til B (1). Innlegget er upresist på flere punkter og inneholder faktiske feil. I bivirkningsårsrapporten fra SLV for 2008 ble mulig avhengighetspotensial til pregabalin omtalt. Etter anmodning fra Norge utredet EMA (European Medicine Agency) problemstillingen. Det ble konkludert med at misbrukspotensialet til pregabalin er lavt, men at det ikke kan utelukkes at misbruk og avhengighet kan være et problem for enkeltindivider (2). På bakgrunn av dette ble pregabalin i januar 2010 oppført på SLVs...

13.09.2016: Det var en imponerende rekke med kilder. Jeg savner uttalelser fra pasienter i Helsevesenet. Det samme med en vurdering av "forretningsmodellen" som gjør at Helseforetakene fokuserer på kroner i stedet for å hjelpe pasienter - alle pasientgruppper - til å bli helt friske. Spesielt dem som er sterkt hjelpetrengende og ikke får hjelp. Du kategoriserer bort Psykiatrien i landets største Helseforetak som bygges ned. Jeg har selv skrevet en bloggpost om verdier i kommunikasjon og tjenestetilbud http://btbtraumeposten.blogspot.com. Sånn sett synes jeg denne artikkelen er mangelfull og bærer preg av...

13.09.2016: Vil man ikke under subkaloriske dietter som nødvendigvis medfører forbrenning av kroppsfett gi en økning i serumlipider? Jeg ser sågar for meg at rene utsultingsforsøk hos personer med tilstrekkelig kroppsfett vil gi en skarp økning i serumkolesterol, og litt kjapp googling støtter den antagelsen.

13.09.2016: Den observante leser av Tidsskriftet nr. 15 merket seg Per Vaglums anmeldelse av "Underteksten" (1) på side 1628. I boka gir forfatterne en unik innsikt i teori og praksis i fagfeltet dynamisk psykoanalyse, -på norsk ! Som kjennt vil oppnådd teori-status i vitenskapelig sammenheng bety "så nær man kan komme realiteten", tvert om hva som i dagligtalen menes med teori:-"en antagelse" om fenomener. Gullestad og Killingmo tydliggjør i boka den vitenskapelige posisjon teorien er forankret i; "-patologiforståelse, diagnostiske overveielser og terapeutisk fremgangsmåte kan sammenfattes og formuleres...

13.09.2016: Jeg skal spare leserne for et langt svar på et svar på et svar. Det er imidlertid noen grunnleggende forhold som professor Halvorsen hopper bukk over i sitt forsøk på å svare på min kritikk av hennes artikkel. Halvorsen påstår at "Det er bare de unødvendige, unyttige, lite virksomme og ekstremt kostbare behandlingstiltak som er unntatt fra syketrygdens dekningsområde, samt rent kosmetisk indisert behandling og en del av tannhelsetjenestene." Det er en grunnleggende feil påstand fra Halvorsen. Nesten hele spesialisthelsetjenesten og kommunal pleie og omsorg er unntatt fra syketrygden, og med...

13.09.2016: Norge er blant landene i Europa med best utbygd tilbud innen substitusjonsbehandling for opiatavhengige, med over halvparten av registrerte brukere innlemmet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) __-- dette må vel være litt feil skrevet? eller likestiller man LAR-pasienter med registrerte brukere Opiatavhengige?

13.09.2016: Takk for kommentar fra Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg og Ketil Thorstensen der de prøver å gi inntrykk av at jeg er upresis og kommer med misvisende uttalelser. Jeg støtter deres oppfordring til å skille mellom «non-invasiv prenatal testing» og «non-invasiv prenatal diagnostikk». Selv brukte jeg «non-invasiv prenatal diagnostisk test» om den konkrete diagnostiske testen som Universitetssykehuset Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å få bruke. I lederen diskuterer jeg også muligheten av å bruke metoden til andre diagnostiske tester. Videre mener Hov, Åsberg og Thorstensen at det er...

13.09.2016: Torben Wisborg skriver at hans forfattergruppe ga opp å få publisert en studie i Tidsskriftet «etter tre forsøk på å tilfredsstille kravene fra redaksjonen til personvern». Han spør samtidig om Tidsskriftet opererer med «doble standarder» og viser til en artikkel med et bilde fra Nepal, der det ikke er opplyst om samtykke (1). Det er riktig at Tidsskriftet stiller strenge krav til personvern og pasientsamtykke. Praksis er strammet inn de senere årene. Dette skyldes blant annet den store utbredelsen artikler i Tidsskriftet får ettersom de er fritt tilgjengelig i fulltekst via internett (2, 3)...

13.09.2016: I et debattinnlegg i Tidsskriftet skriver J. Hagen og medarbeidere om selvmordsrisikovurderinger (1). Suicidal atferd har mange årsaker, men psykisk lidelse spiller svært ofte en sentral rolle. Derfor blir psykisk helsevern vårt viktigste redskap for å forebygge selvmord. En viktig forutsetning er imidlertid at helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse, blant annet til å vurdere selvmordsrisiko og iverksette adekvate intervensjoner. Dette var et av målene i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern da de ble utgitt av Helsedirektoratet i 2008 (2). I sitt...

13.09.2016: Det finnes studier som har vist en assosiasjon mellom laktacidose og tiaminmangel, både ved sepsis og ved enkelte andre tilstander (1, 2). Fant dere normalt nivå av tiamin hos denne pasienten? Litteratur 1. Moskowitz A, Graver A, Giberson T et al. The relationship between lactate and thiamine levels in patients with diabetic ketoacidosis. Journal of critical care 2014; 29: 182 e5-8. 2. Andersen LW, Mackenhauer J, Roberts JC et al. Etiology and therapeutic approach to elevated lactate levels. Mayo Clinic proceedings 2013; 88: 1127-40.

13.09.2016: Hagen og medarbeidere svarer: Granlund hevder at det er en fundamental misforståelse å påstå at nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ikke er bindende. Det står imidlertid at «Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger som må gjøres for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten og er et viktig virkemiddel i direktoratets arbeid med kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Faglige retningslinjer er ikke direkte bindende, men bør likevel være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge retningslinjer vil fagpersonell medvirke til at...

13.09.2016: «Generelt bør det derfor være et mål å holde flest mulig i behandling,» skriver Skeie og medarbeidere i denne kronikken om Legemiddelassistert rehabilitering (1). Sannsynligvis avslutter mange behandlingen fordi det ikke er tilstrekkelig med medisiner for dem i programmet. Jeg mener Dolcotin og Substitol skulle vært innført, men det virker som om man er livredd for at pasientene skal få litt eufori. Dolcotin og Substitol tar mye av «nervene», og da slipper man problemet med at pasienter ber om mye benzodiazepiner. Jeg tror mange av dem som slutter i LAR gjør det fordi LAR-medisin ikke hjelper...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 1 2014 omtalte vi renal denervering (RDN) ved terapiresistent hypertensjon i en oversiktsartikkel (1). I etterkant har det tilkommet nye studier som ikke viser ønsket effekt av RDN, som vi kort ønsker å oppsummere her. En studie av 109 pasienter med terapiresistent hypertensjon ble publisert i Lancet for få år siden (2), og den antydet en blodtrykkssenkende effekt av RDN på opptil 32/16 mmHg etter seks måneder. Det tekniske utstyret fikk CE-godkjennelse, og produsenten(e) markedsførte utstyr (ablasjonskatetre) til bruk - også i norske sykehus og på norske pasienter. I...

13.09.2016: I lederartikkelen om assistert befruktning i Tidsskriftet nr. 8/2012 presenterer Romundstad & Sunde to kreative eksempler på økonomien som er knyttet til virksomheten (1). De skriver: «Vi mener staten bruker lite penger på behandling av barnløse». Fem hundredels prosent (5/10000) høres umiddelbart ut som et ørlite stykke av helsekaken, om den er aldri så stor. Men isolert sett gir påstanden liten mening både for dette og et hvilket som helst annet helsetiltak. Som eksempler tatt ut av luften: Er 0,05 % av helsebudsjettet mye eller lite til nye ambulanser, til obduksjoner eller til behandling...

13.09.2016: Jeg mener det var faglig og etisk riktig å anbefale hele befolkningen å vaksinere seg. Pandemien var en reell trussel. Det var lite immunitet i befolkningen mot en sykdom som var mild for de fleste, men ville ta livet av noen, slik vi kjenner det fra flere andre sykdommer i vaksinasjonsprogrammet. Innsatsen til tusenvis av helsepersonell og tilgjengeligheten av vaksine gjorde at tilbudet ble reelt. Fire av ti fulgte anbefalingen, en høyere andel enn i de fleste av de rundt 20 vestlige land med samme anbefaling. Jeg mistenker ikke fagfolk med et annet syn for å ha «dårlig dømmekraft». Det var...

13.09.2016: Veldig orignial artikkel, dog hadde vært interessant å vite hvem som, og hvorledes man kan frem til og grunnen for å analysere de 4 kropssvæsker, og hvilke disse er og karakteriseres som - siden det er disse som egentlig lå til grunn for selve portrettes diagnose.

13.09.2016: Jeg savner en opplysning i denne artikkelen (1): Er den alternative «behandleren» som sto bak denne livsfarlige behandlingen meldt til politiet eller Helsetilsynet, og hva slags straff fikk han? Og hvis vedkommende ikke er anmeldt, hva er årsaken? Litteratur 1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 5/2012 ber Roger Bjugn og Bjørn Tore Gjertsen om at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) utvikler retningslinjer for etablering og bruk av humane cellelinjer (1). Bjugn og Gjertsen skriver at helseforskningsloven (hfl) og norsk lovgivning mangler klar regulering av forskningsaktivitet som involverer cellelinjer. NEM vil vise til at hfl er en generell lov, der for eksempel cellelinjer ikke nevnes eksplisitt. NEM anser at humane celler som er hentet direkte fra et individ er å betrakte som humant biologisk materiale i henhold til hfl. Studier som...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr 21/2012 tar A Tandberg debatten om begrepene "til orientering" og "til etterretning" videre og viser til hvordan ektefellen, som er byråkrat, oppfatter nyanser i de to begrepene. Språkrådet på sin side opfatter de to begrepene som synonyme og anbefaler generelt å bruke "til orientering". I møter i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten gis det ofte orienteringer, og vi har vært i tvil om hvilket begrep vi skulle velge når vi i referatet skriver at "Orienteringen ble tatt til …" Som gode utredere utredet vi også dette i fjor. Fornyings- og...

13.09.2016: Redaktørens oppskrift på hvordan vi skal redusere den kognitive dissonansen er i høyeste grad aktuell. Han beskriver tilpasningsmekanismer som faktisk fungerer, - og som våre ledere krever at vi aksepterer. Systemlojaliteten går foran pasientlojaliteten i Det Nye Norske Helsevesen. Jeg vil gjerne sitere en tidligere sjef: "Det viktigste er ikke hva som er best for pasienten men hva som er best for systemet". Systemet belønnet sjefen med ytterligere avansement. I så henseende har redaktøren rett, - de tilpasningsdyktige finner seg til rette over alt. Men det er kun tidsbegrenset. Helsevesenet...

13.09.2016: Takk for en ryddig oversikt over helseproblemer hos voksne med Downs syndrom (1). Det er prisverdig at forfatterne også tar opp forhold som er viktige å kjenne til spesielt for anestesiologer. Like fullt er det grunn til å stille spørsmål ved et utsagn, som også er gjengitt i sammendraget: "Atlantoaksial instabilitet forekommer, og det skal utføres radiologisk undersøkelse av nakken før inngrep i narkose." Anestesiologer er vel kjent med at det er en økt risiko for instabilitet i nakken hos pasienter med Downs syndrom, men er overrasket over kravet til rutinemessig preoperativ radiologisk...

13.09.2016: Sivilombudsmannen gir korreks til UiB Min kommentarartikkel tar sitt utgangspunkt i en utvisningssak ved Det medisinsk odontologiske fakultet (MOF) ved UiB. Utvisningen ble anket, men i møte 16. februar 2012 vedtok universitetsstyret å avvise klagen. Anklagen mot studenten var redusert fra "bevisst fusk og manipulasjon" til "grov uaktsomhet". Universitetsstyret valgte allikevel ikke å lempe på straffereaksjonen. Dokumentasjon om diskriminerende behandling og henvisning til at uaktsomheten mest sannsynlig var betinget av uvanlig sterk og situasjonsbestemt psykososial belastning ble ikke...

13.09.2016: Pasient, klient, bruker eller kunde?, spør redaktør E Hem i Tidsskriftet 23. april. Han sier at begrepet pasient har sine svakheter, men at alternativene er dårlige, og etterlyser pasientenes syn. Som pasient i 1. og 2. linjetjenesten og engasjert innen somatikk og psykiatri - her er min respons på begrepene. Jeg har type 1-diabetes og går til konsultasjon hos endokrinolog. I psykiatrien går jeg i psykoterapi (konsultasjon). Jeg er i rollen som pasient når jeg er i en konsultasjon. Når jeg er hjemme er jeg ikke i rollen som pasient, men i andre roller som f. eks. mor. Legen er heller ikke lege...

13.09.2016: Man registrerer at artikkelen «Lipidprofil ved lavkarbokosthold hos friske» ensidig fremstiller det slik at den lipidprofilen som fremkom gjennom det aktuelle forsøk øker risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Jeg er usikker på om det er grunnlag for å være så bastant. Det finnes nemlig også forandringer i lipidprofilen som er positive, og som kanskje kan oppveie de eventuelt negative forandringer i lipidmønsteret. Deltagerne i studien fikk nemlig en betydelig økning i HDL-nivået, noe mange eksperter på området vil tolke som gunstig - det kan beskytte mot hjerte- og karsykdom. At det er en...

13.09.2016: Det påpekes i artikkelen «Legemidlers pakningsvedlegg- ulik informasjon om like preparater» (J. Guldteig Storflor et al. ) i Tidsskriftet for Den norske legeforening nr. 5.6.2013 at innholdet i preparatomtalene og pakningsvedleggene for legemidler med samme virkestoff ofte er ulike. Dette er et faktum og har sammenheng med at legemidler godkjennes i forskjellige prosedyrer i EU/EØS nettverket, til dels at ulike land er involvert i de ulike prosedyrene, og at godkjenningene kommer til forskjellig tid. For generiske legemidler er det fire forskjellige veier (prosedyrer) til godkjenning...