Kommentarer
02.02.2015:
Erlend Hem skriver på lederplass i Tidsskriftet nr 1/2015 om at mye er ved det samme innen medisinen, på tross av formuleringer som at «det foregår en rivende utvikling» (1). Som vanlig er hans tekst meget lesverdig. Jeg har likevel lyst til å korrigere en oppfatning av at spesielt ved lungekreft er lite skjedd - et eksempel som ofte brukes. Siden lungekreft står for det største leveårstapet i Norge, er det vesentlig å ha oppdatert informasjon om denne sykdommen (2). Hem skriver at «femårs relativ overlevelse for alle stadier av lungekreft er drøyt 10 %, og prognosen er nær uendret de siste 40...
02.02.2015:
Tack för kloka synpunkter från Lars Haltbrekken (1)! Helt rätt, vi (samhället i stort och sjukvården i synnerhet) satsar delvis på fel frågor. Upp med bensinpriset till en nivå som gör ont, lyxskatt på onödigt stora bilar; sedan bör det finnas en möjlighet att kompensera folk på landsbygden. Pengarna används för att bygga ut cykelvägarna. Mycket mer effektivt för befolkningens hälsa än att mäta kolesterol eller sysselsätta personal och patienter med andra tveksamheter. Aldrig bilen under milen. Litteratur 1. Haltbrekken L. Dagens bilkøer – morgendagens helsekøer. Tidsskr Nor Legeforen 2015...
02.02.2015:
Dei nye retningslinjene for lindrande sedering i livets sluttfase (1, 2) virkar vel gjennomtenkte, kloke og godt tilpassa dei aller fleste situasjonar som ein kan forventa i livets sluttfase. Eg vil tru at dei aller fleste som arbeider med pasientar i denne livsfasen, her vil finna god rettleiing. Litteratur 1. Førde R, Materstvedt L J, Markestad T et al. Lindrende sedering i livets sluttfase – reviderte retningslinjer. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 5. januar 2015 2. Retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase. Oslo: Den norske legeforening, 2014. http:/...
02.02.2015:
Siri Slåstad og medarbeidere dokumenterer underrapportering av arbeidsbetinget lungekreft, med de konsekvenser dette har i form av tapte rettigheter for den enkelte og tapt kunnskap om risikoforhold (1). En annen og viktigere side av dette er de tapte mulighetene for tidlig diagnose og behandling for denne pasientgruppen. De seneste tiårs utvikling av diagnostikk basert på computertomografi (CT) og kirurgisk behandling av lunge-svulster i tidlig stadium har ikke kommet disse pasientene til gode – i Norge. Dette til tross for arbeidstakeres rettigheter til helseundersøkelser og oppfølging i...
31.01.2015:
Arne Høiseth har anmeldt boken «Aging Bones» av Gerald N Grob i Tidsskriftet (1). Bokanmeldelser er en genre med stort rom for subjektivitet, men det er likevel med forbauselse jeg registrerer at det her insinueres at en av nestorene blant USAs medisinhistorikere har begynt med historieforvrengning, og at det er et vel ansett forlag som tilsynelatende har latt ham få begå denne synden. Egen lesing av boken forteller at det er større grunn til å stusse over anmeldelsen enn over boken. Å gi dens potensielle lesere en alternativ anmeldelse er derfor umåtelig fristende. Boken omhandler i hovedsak...
27.01.2015:
Jon Haffner svarer: Hensikten med min kommentarartikkel er ikke å kritisere kjernejournalen, hvis det er noen tvil om det. Jeg synes den er et vesentlig fremskritt. Hensikten er å få i gang en diskusjon om hvordan den medisinske journal kan forbedres som arbeidsverktøy. Jeg er glad for at Larsen og Arnesen svarer at Helsedirektoratet vil ta mine innspill med i den videre utredning. På Legeforeningens Landsstyremøte i 2014 fremmet jeg et forslag som ble oversendt Sentralstyret med støtte fra Rolf Schøyen, leder i Eldre legers forening: 1. Legeforeningen skal opprette et utvalg som skal...
25.01.2015:
Fritt behandlingsvalg, som omtales i Presidentens leder (1), gir pasientene mer makt og legene mindre makt på godt og vondt. Lovforslaget som nylig ble lagt frem av Høie (2), vil etter mitt syn føre til mest vondt, blant annet fordi penger kommer til å dreneres vekk fra vital medisinsk virksomhet til meningsløse og kostbare medisinske åtgjerder. Hvis jeg får problemer tennene mine, vil jeg lytte til en ekspert, og får jeg problemer med bilen, vil jeg lytte til en ekspert. Men stortingspolitikene synes ikke at pasientene trenger å lytte til de menneskene som har tilegnet sitt liv til å bli...
24.01.2015:
I denne artikkelen beskriver Jon Haffner sin egen store journal som ustrukturert og uoversiktlig, og stiller spørsmål ved hvorvidt kjernejournal vil løse et slikt problem (1). Han refererer til vår artikkel «Kritisk informasjon i kjernejournal» i Tidsskriftet nr 20/2014 (2). Vi anerkjenner og deler Haffners oppfattelse av at store, uoversiktlige journaler er et problem i helsevesenet. Dette var et problem allerede på slutten av 60-tallet (3). Haffner har også rett i at kjernejournalen ikke er et arbeidsverktøy som kan bøte på dette problemet. Det var da heller ikke meningen ved etableringen av...
22.01.2015:
Her beskriver Skoglund og Hjortdal alvorlige bivirkninger etter langvarig bruk av bisfosfonater (1). Den tyske anatomen Julius Wolff fra Berlin har gitt navn til «Wolff's lov», som uttaler at beinvevet tilpasser seg den belastning det utsettes for ved strukturelle forandringer (2). Slik er skjelettet i en stadig ombygging som forutsetter intakte biologiske prosesser (bl.a osteoklastaktivitet). Osteoporose med tap av beinmasse er et ledd i aldringen hos de fleste. Således har vi her vanligvis med en fysiologisk prosess å gjøre og ikke noen «sykdom» i utgangspunktet (3). Osteoporosen gjør at...
21.01.2015:
Penomax har vært på det norske markedet siden april 2009. Vi er kjent med at man har opplevd det vanskelig å åpne pakningen. Etter lanseringen har vi kontinuerlig gjort forbedringer av pakningsmaterialet. Vi har blant annet oppdatert pasientinformasjonen (pakningsvedlegget) med en tydeliggjøring av instruksjonene om hvordan blisteret skal åpnes. Antall reklamasjoner har gått ned siden lansering, og de seneste årene har det kun kommet 6-8 reklamasjoner per år i Norge. Dette gir en reklamasjonsfrekvens på 0,0045% med hensyn til antall solgte pakninger. Vi har også et pågående arbeid med å...
21.01.2015:
I denne artikkelen gir Shafique og medarbeidere en interessant beskrivelse av et dramatisk sykdomsbilde, akutt peritonit, hos en eldre kvinne (1). Årsaken var et fremmedlegeme i form av en tablett i en skarpkantet aluminiumsfolie fra en blisterpakning som hadde ført til perforert tynntarm. Jeg vil kort beskrive egen erfaring med bruk av et medikament med filmdrasjerte tabletter. Nylig fikk et familiemedlem forskrevet Selexid (pivmecillinamhydroklorid), men fikk utlevert Penomax på apoteket fordi det var billigere. Det var umulig å trykke én enkelt tablett ut. Ved å bruke neglsaks klarte jeg å...
20.01.2015:
Syse svarer: Dahlberg og Dahl har kloke kommentarer til min leder. De synes imidlertid ikke helt å ha fått med seg at jeg fant deres artikkel både «spennende» og «utfordrende», og at de problematiserte «de etiske og rettslige dilemmaene helsepersonell kan komme opp i». Det er utvilsomt slik at så vel Bahus og Førde (1) samt Frøland (2) ønsket utvidede tvangsfullmakter, mens jeg nettopp poengterte at Dahlberg og Dahl aksepterte gjeldende lovgivning, og like fullt stilte spørsmål ved klokskapen i den valgte reguleringsmåten. Jeg beklager derfor at mine formuleringer kunne tolkes slik at jeg...
19.01.2015:
Samdal & Meland svarer Hrubos-Strøm: Harald Hrubos-Strøm minner oss på at samvalg, eller delt beslutningstaking og informert samtykke, er en viktig del av medisinen. Han understreker at et slikt samtykke ikke skal basere seg på underslag av viktig informasjon, men må basere seg på fullgod informasjon om fordeler og ulemper ved medisinske og kirurgiske intervensjoner. Vi er enige i dette, og vil føye til at både forventet helsegevinst og forventet helseskade må formidles på saklig måte, med tall på absolutte forekomster som gjør det mulig for pasienten å forstå relevansen av forskningsfunnene...
16.01.2015:
Aslak Syse har i sin leder knyttet noen kommentarer til at det i Tidsskriftet er «publisert tre bidrag der det er problematisert at det ikke kan anvendes tvang i flere situasjoner enn dagens regelverk åpner for» (1). Det vises her blant annet til vår artikkel om en sultestreikende asylsøker (2). Vi stiller oss undrende til denne fortolkningen av artiklene. Særlig hva angår vår artikkel bør det presiseres at vi verken eksplisitt eller implisitt har søkt å gi uttrykk for at det bør kunne anvendes tvang i flere situasjoner. Vi kan vanskelig se hvordan en slik oppfatning eller holdning kan leses...
13.01.2015:
Takk til Samdal og Meland for interessant kommentar om overvekt og vektfokus (1). Det er vanskelig å være uenig i artikkelens hovedbudskap om respekt for alle kroppsfasonger. Jeg synes likevel påstanden «med unntak av artrose og noen få typer kreft er kausale forbindelser mellom fedme og sykdom hypotetiske» ikke kan stå uimotsagt. Mitt spesialfelt er obstruktiv søvnapné (OSA). Sykdommen er ubehandlet relatert til økt risiko for hjerte- og karsykdom og trafikkulykker, og kausal sammenheng mellom vekt og sykdomsalvorlighet er svært godt dokumentert. Endringer i vekt i befolkningen er tett...
13.01.2015:
Jeg ser det slik at menneskene har utviklet et mentalt operasjonsnivå, som har gitt oss et mer avansert handlingsrom via en bevissthet, som nå synes å høre til i ett eller flere cerebrale nettverk. Dette mentale nivået gir også rom for en opplevelse av ansvar for mer enn egen overlevelse, det vil si et sosialt liv. Dette ansvaret kan oppleves som valgfrihet eller som en mer eller mindre fri vilje. Nevrofysiologene burde tenke mer på hva det vil kunne føre til om vi skulle bli enda flinkere til å manipulere våre mentale liv på nevronalt nivå. At klinikere vil kunne lindre, endre eller fjerne...
12.01.2015:
Forfatterne svarer: Vi takker Alexander Wahba for nyttig kommentar og påminnelse om vitenskapelig redelighet og balansert siteringspraksis. De som interesserer seg for hvordan «krigen mot fedme» ble en akseptert folkehelsestrategi gjennom selektiv forskningsformidling, «viral spredning» av motemeninger og allianser mellom akademi og slanke- og medisinalindustri, finner nyttig stoff i boken The end of the obesity epidemic (1). Wahba forsøker å gi inntrykk av at de sju kommentarartiklene til Campos (2) var samstemmige i sin kritikk. Det var de ikke. I kommentarene finner man støtte for Campos´...
07.01.2015:
I Tveråmo og medarbeideres kronikk i Tidsskriftet nr 22 2014 presenteres en modell for subjektive lidelser med relevans også fra den kliniske psykologens ståsted (1). Jeg fester meg i denne forbindelse ved begrepet «lidelse». Vår måte å forholde oss til, forstå og mestre tilstander av lidelse kan bringes inn i en videre eksistensiell og sosiokulturell kontekst. Eksistensielt betraktet er lidelse en uunngåelig del av å være menneske. Vi ønsker alltid mer enn vi oppnår, vi lider tap, både av relasjoner, livsmuligheter og etter hvert kroppslig fungering og helse. I vår tids konsumkultur er dette...
07.01.2015:
Objektivitetsproblemet kommer fram i debatten etter Tverråmos og medarbeideres kronikk (1). Forfatterne beskrev det velkjente misforholdet mellom objektive funn og symptomer ved noen helseplager. Dette skyldes at objektive funn hører til den biomedisinske sykdomsmodellen. Biopsykososial helhetstenkning trenger også andre måter å forstå objektivitet på. I debatten har Hofmann gjort oppmerksom på at forfatternes integrerte teori ikke bringer oss nærmere pasientens opplevelse av egen lidelse. I forfatternes siste innlegg gis Hofmann mye rett i dette. Spørsmålet er: Hvordan bør vi tenke objektivt...
06.01.2015:
Det var med interesse vi leste Gjersviks «Fra redaktøren» (1) der han kommenterer gjeninnføring av karakterer ved medisinerstudiet i Oslo. I konklusjonen skriver han at det kunne innføres karakterer til lærerne med samme begrunnelse som for innføring av karakterer til studentene. Vi kunne ikke være mer enige. Vi vil lede oppmerksomheten til vårt studiested Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT), der foreleserne har vært evaluert siden oppstarten i 1973. I 1993 publiserte en av de undertegnede en studie som oppsummerte de første 11 medisinerkulls syn på viktigheten av å ha...
06.01.2015:
Forfatterne svarer H. Solli og B. Hofmann: Hans M Solli og Bjørn Hofmann kommer med svært konstruktiv kritikk av vår kronikk om subjektive lidelser i Tidsskriftet nr 22 2014 (1). Vi er enige i at en todeling mellom helse og sykdom kan innebære inflasjon i sykdomsbegrepet. Vi beskrev dette som et kontinuum, og synes Nordenfelts begrep om «uhelse» som et mellomstadium kan være en akseptabel måte å illustrere dette på. Solli anerkjenner det som var kronikkens hovedintensjon: Et perspektiv som kan ha større behandlingsmessig og samfunnsmedisinsk relevans enn eksisterende diagnostiske merkelapper...
05.01.2015:
Jeg takker Magnussen for svar på min kommentar og for at han deler sine tanker rundt disse interessante temaene. Å bytte ut ordet transdusere med translasjon, og dermed frigjøre oss fra den fysiske betydningen av å transdusere noe, er nok mer korrekt når vi snakker om bevissthet. Hvorvidt man derfra velger emergentisme eller panpsykisme i forklaringen av bevissthet, er en helt annen debatt, som Magnussen nevner. Den filosofiske dualismen vet jeg ikke helt om Magnussen bifaller, men han beskriver en slags fri vilje som «til en viss grad har frigjort oss fra det nedarvete». Jeg er av den...
05.01.2015:
Samdal og Meland tar for seg et viktig tema når de diskuterer om det er overvekt eller vektfokus som er helseskadelig (1). Det er lett å være enig i påstanden om at stigmatisering av overvektige personer og vektfokus, spesielt hos barn og ungdom, er en uheldig utvikling. Det er god grunn til å påstå at helsemessige effekter av vektreduksjon og endret kosthold er overkommunisert i samfunnet, mens den anerkjent positive effekten av økt fysisk aktivitet ikke formidles tydelig nok. Etter undertegnedes oppfatning er kroppsfikseringen vi opplever i dagens samfunn ikke et resultat av den...
05.01.2015:
Forfatterne svarer: Vi takker Arne Høiseth for kommentarene til vår artikkel om legemiddelreklame (1). Slik vi leser og oppfatter første avsnitt i Høiseths innlegg, begrunner han det han oppfatter som manglende objektivitet fra vår side med egne erfaringer fra mange års samarbeid med farmasøytisk industri. Argumentet er selsomt. I metodedelen i artikkelen vår (1) redegjør vi for hvordan påstandene i den innsamlede skriftlige reklamen ble vurdert opp mot reklameforskriften (2), som blant annet presiserer at «reklame for legemidler skal være nøktern og saklig.» Man kan naturligvis ha...
19.12.2014:
Trebindsverket FRISK og SYK 1+2 er anmeldt i Tidsskriftet nr 23/24, 2014 (1). Forlaget ønsker å gjøre oppmerksom på at nettressursen til FRISK og SYK har to forfattere. Lege og høgskolelektor Mona Elisabeth Meyer er forfatter av de cirka 2000 spørsmålene i «fakta-testene» i nettressursen. Den øvrige teksten, spørsmål med pasientkasuistikker og videoer er det professor Vegard Bruun Wyller som er forfatter av. Litteratur 1) Hunskår S. Storverk om kroppen og sjukdommane for sjukepleieutdanninga. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2305
17.12.2014:
F. Magnussen svarer: Takk for et interessant innspill. Problemet ligger kanskje i at jeg har brukt ordet «transdusere», som jo betyr å omforme energi fra én fysisk form til en annen. Når det gjelder overgang fra fysisk energi til opplevelser og følelser, er det heller translasjon det dreier seg om, fra ett slags språk til et annet, selv om alt har et somatisk underlag. For en kliniker er poenget ved å «cerebralisere» tanker og følelser å finne biologiske markører og behandlingsmuligheter. Hva det ellers ville kunne innebære, tar oss inn i en helt annen debatt. Dualisme er å tenke seg to...
16.12.2014:
Originalartikkelen «Skriftlig legemiddelreklame - fremdeles ikke til å stole på?» (1) og boken Aging Bones (2) har i prinsippet samme budskap, nemlig at legemiddelindustrien feilinformerer. Jeg har anmeldt boken i Tidsskriftet (3), og påpekt at boken ikke er objektiv. Jeg mener at det samme gjelder for originalartikkelen (1). Min bakgrunn for å mene noe om dette er et blant annet et vel 20 år langt samarbeide med legemiddelindustrien, hovedsakelig som utprøver (principal investigator) i fase III utprøvninger av bruddforebyggende medikamenter. Jeg deltar i utarbeidelse av sluttrapporter fra...
16.12.2014:
Tveråmo og medarbeidere foreslår å kombinere den biopsykososiale modellen fra Engel og teorier om homøostase og allostase med stress- og mestringsteorier (1). Ved hjelp av gode illustrasjoner vil de vise hvordan medisinen bedre kan favne forsømte flekker på lidelsens kart. Kronikken er et spenstig og spennende bidrag, selv om lite er nytt. Teorier om helse som balanse og sykdom som ubalanse går tilbake til hippokratikerne (2). Sykdom forstått som reaksjon på stress eller stimuli var godt kjent blant annet i 1795 (3), og helse som margin er glimrende beskrevet av legen og filosofen George...
16.12.2014:
Denne kasuistikken beskriver alvorlige bivirkninger av alternativ behandling med cesium (1). Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) varslet den 27. november Helsedirektoratet om denne formen for alternativ behandling av kreft. Mer informasjon om saken finnes på Nifab.no, en statlig nettportal som tilbyr kunnskapsbasert informasjon om alternativ behandling (2). Litteratur 1) Warsame M O, Gamboa D, Nielsen E W. En kvinne i 40-årene med kreft, synkope og kramper. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1855 – 7 2) Nifab.no. Cesium - Farlig kreftbehandling på veg inn...
RE: Skjerming i akuttpsykiatrien