Kommentarer

13.12.2014: Finn Magnussen skriver godt og informativt om den betydelige utviklingen i nevrobiologien (1). Det er få temaer som interesserer meg mer enn denne utviklingen, og jeg ønsker å problematisere noe av det Magnussen skriver. Magnussen skriver «om vi noensinne vil kunne forklare hvordan elektriske og biokjemiske reaksjoner i nevroner kan transdusere til subjektiv (…) opplevelse» (1). Forsker innen kognitiv vitenskap og filosof Daniel Dennett ville gjort Magnussen skyldig i hva han kaller «double transduction fallacy» (2). Vårt nervesystem koder forskjellige former for energi (lys, mekanisk, kjemisk...

13.12.2014: Samdal og Melands artikkel er tankevekkende (1). Når det viser seg at over halvparten av norske 40-50 åringer havner i kategorien overvekt, uten at det har sikre helsemessige konsekvenser, synes tiden absolutt å være inne for å revidere skalaen for overvekt. Jeg har i alle år reagert på at personer med BMI >30 karakteriseres som personer med fedme, eller fete, som det heter på godt norsk. Dette er et stigmatiserende uttrykk som etter min mening ikke hører hjemme i en offentlig klassifisering. Håper de ansvarlige for denne klassifiseringen snarest mulig finner alternativer. Jeg synes det må...

10.12.2014: G Kvåle svarer: Jeg vil takke Knut Fjæstad for kommentaren, og er enig i at det er naturlig å diskutere global befolkningsvekst blant årsakene til økende klimagassutslipp. Hovedproblemet er imidlertid at dagens befolkning på 7 milliarder står for et økende fossilbasert forbruk som alt nå forårsaker klimagassutslipp på et nivå kloden kan tåle bare i få år framover. For å oppnå en forsvarlig klimautvikling må dette endres lenge før en eventuell nedgang i fødselstall vil kunne få vesentlig betydning for utslippsveksten. I denne sammenheng er det grunn til å påpeke at en norsk firebarns...

09.12.2014: Debatten etter Tveråmos og medarbeideres kronikk har så langt avvist en dikotomiserende språkbruk om subjektivitet og objektivitet i omtale av helseplager (1). Jeg går videre med en konstruktiv kritikk av kronikkens helse- og sykdomsbegreper. Det er bra at artikkelen definerer sykdom med utgangspunkt i et helsebegrep: «Helse kan betraktes som et overskudd, og sykdom kan forstås som et underskudd av ressurser i forhold til hverdagens krav». Men definisjonene her er meget vage. Hvilke ressurser er det mer spesifisert tale om? Jeg synes filosofen Lennart Nordenfelts helseteori har mye for seg (2)...

09.12.2014: I Tidsskriftet nr 19 2014 leste jeg et intervju med professor Bjørn Reino Olsen, som jobber på Harvard Medical School (1). Intervjuet var interessant og morsomt. Jeg la merke til at professor Olsen er 74 år gammel og fremdeles yrkesaktiv. I Norge må man slutte sin legevirksomhet når man er 70 år. Dette synes jeg er aldersdiskriminering. I flere andre land, som USA, har man opphevet aldersgrensene i arbeidslivet. Jeg vil at Legeforeningen skal ta denne saken opp med norske myndigheter; leger, som selv ønsker, må kunne fortsette vår legevirksomhet etter fylte 70 år. Dersom man ikke kommer til...

09.12.2014: Forfatterne svarer: Vi takker Gudjon Gunnarson for et morsomt innlegg, som bekrefter våre to poeng: at maritime begreper er lite egnet til å beskrive kirurgisk snittføring, og at skalpellen må brukes på riktig måte.

09.12.2014: Redaktør Hem påstår i denne lederen at kreftrammedes muligheter til å påvirke forløpet av sykdommen er begrenset (1). Det mener jeg er feil! Kroppens forsvarssystem går til krig mot inntrengere hver eneste dag. Det å sette psyken i en modus hvor personen regelrett går til krig mot kreften, tror jeg kan aktivere store mengder forsvarsceller i kroppen. Dette vil i så fall ha betydning for utfallet ved en kreftdiagnose. I tillegg gir det å innstille seg på «krig» drivkrefter, motivasjon og følelsen av å ta kontroll over situasjonen. Hem skriver videre at: «Det kan gi trygghet for at de selv ikke...

08.12.2014: Forfatterne svarer H Qvist: Vår kronikk tar utgangspunkt i skolemedisinens forklaringsproblemer. Vi er i startfasen av å utvikle en bredere forklaringsmodell. Leger er opplært etter en biomedisinsk modell, der en diagnose kan stilles ut i fra pasientens subjektive symptomer, og legens objektive funn ved klinisk undersøkelse, supplert med lab- og radiologisk diagnostikk. Denne informasjonen danner grunnlaget for en diagnose, som igjen er koblet til en skolemedisinsk behandling. Vi påpeker at den skolemedisinske modellen ved symptomlidelser overser mange observasjoner og fenomener. Vi prøver å...

04.12.2014: Takk for en interessant oppsummering av en originalartikkel fra BMJ (1, 2). At korreksjon av visus ved myopi hos skolebarn gir bedre prestasjoner er ikke noe nytt, og det er heller ikke overraskende at barn presterer bedre når de faktisk kan se hva som skrives, tegnes og vises på skolen. Budskapet til studien må vel heller tolkes politisk. Men hva betyr disse funnene for Vest-Europa og Norge? Er det ikke i utgangspunktet foreldrenes ansvar å møte barnets nokså grunnleggende behov, i hvert fall når det gjelder så enkle hjelpemidler som briller? Skal man virkelig overføre dette ansvaret til...

04.12.2014: Forfatterne svarer: Vi takker for kommentaren fra Brodal. Vi er enige om at bruken av begrepene «subjektiv» og «objektiv» kan oppfattes som et forsvar for en dikotom virkelighetsforståelse. Brodal anerkjenner samtidig at innholdet i vår kronikk representerer en alternativ forståelse. Vår analyse er et forsøk på å komme oss ut av det begreps- og diagnosemessige kaoset med symptomlidelser som ikke passer inn i psyke-soma- og subjekt-objekt-dikotomiene. Legen er opplært til å skille mellom pasientens subjektive symptomer og legens objektive funn. Definisjonen av subjektiv lidelse er hentet fra...

04.12.2014: Denne omtalen av Mysteruds bok synes jeg gir en ensidig framstilling av en glimrende og engasjerende bok som gir håp til dem som er rammet av flåttoverførte sykdommer (1). Anmeldelsen later heller ikke til å ha fulgt Tidsskriftets veiledning for anmeldelser, som sier at det ikke bør fremmes særstandpunkter, og at en anmeldelse ikke bør ha form som et debattinnlegg. I ett av bokens 25 kapitler gis det en framstilling av hva striden om borreliose dreier seg om, men å si at mesteparten av boken dreier seg om «borreliakrigen», er å underkjenne den verdifulle informasjonen som presenteres. I boken...

04.12.2014: Wiseths lederartikkel er et godt utgangspunkt for videre innsats for bedre folkehelse (1). Budskapet om betydningen av fysisk aktivitet må derfor bli mer enn bare kjent; det bør faktisk settes i system for både eldre og yngre med tiltagende helserisiko. Tidligere hadde flere idrettslag seniortrim for eldre, men dette tilbudet har jeg observert at har blitt mer eller mindre borte i de senere år. Ligger årsaken her i det at kommuner rundt i landet har blitt grådigere når de leier ut lokaler til frivillige organisasjoner, eller ligger det på en manglende interesse hos instruktører til seniortrim...

03.12.2014: Gjessing svarer: Fritt behandlingsvalg foreslås gradvis innført, først for rus og psykiatri. Disse pasientene er ofte sist ut i nye reformer, og det er derfor positivt at regjeringen forsøker å snu dette ved å prioritere dem først. Samtidig påpeker de fleste av Legeforeningens organisasjonsledd at dette er en ordning som passer best for avklarte tilstander, og at ordningen vil favorisere de ressurssterke som evner å orientere seg i helsetjenesten. Videre skal ordningen i første fase kun gjelde døgnbehandling, mens tendensen går bort fra dette i både rus og psykisk helsevern. Innen disse...

03.12.2014: Madsen og kollegaer svarer: Vi setter pris på Melands og Ruths kommentar til vår artikkel «Legemiddelgjennomgang - viktig tiltak for bedre behandling» (1), et tema som fortjener stor oppmerksomhet. Derimot er vi forundret over at de oppfatter «Sjekkliste for legemiddelgjennomgang» som oppfordring til «en teknisk Quick-fix» som bidrar til en «enøyd øvelse» med tvilsom nytteverdi. Fastlegen representerer personlig forpliktelse og kontinuitet i helsevesenet. Vi tror ikke at legemiddelgjennomgang vil føre til at fastlegene mister sine pasientsentrerte holdninger og arbeidsmetoder, snarere tvert i...

03.12.2014: Gunnar Kvåle har i Tidsskriftet 16/2014 en meget leseverdig kronikk vedrørende klimakamp (1). Uten å ta standpunkt til Kvåles beskrivelse av hvor ille verden kan bli, og hva som er årsaken(e), vil jeg bemerke at et av hovedproblemene, som er overbefolkning, kun blir nevnt i en bisetning. Vi er i dag ca.7 milliarder mennesker på denne kloden, og antallet vil øke med ca. 600 millioner hvert tiende år, dersom ikke noe dramatisk skjer (2). Befolkningsøkningen vil medføre et krav om mer energi. Til nå er det kun enkeltpersoner, små grupper og mindre samfunn som arbeider for å senke levestandarden...

03.12.2014: Jeg vil gratulere forfatterne med et makeløst innslag om formen på snittet i huden ved fjerning av en hudlesjon (1). Det er vanskelig å forestille seg at det kan oppstå forvirring når det vakre ordet «båtform» blir anvendt, et ord som henviser til de gamle, norske trebåtene som stammer fra vikingenes båtsnekkerkunst. Det er egentlig like norsk som brunost og bunad. Men om man ønsker å fremheve ordet fusiform, finnes der et godt og gammelt norsk ord; spoleform. Det låter bedre i ørene og anvendes allerede i medisinsk litteratur. Om snittføring utenom ord: Hudlesjoner skal helst fjernes med...

03.12.2014: I denne artikkelen beskrives hvordan man kan påvise spinalvæske med farget klorheksidin (1). Jeg har prøvd dette på nasalt slim, og det ga nøyaktig samme fargeomslag som spinalvæsken gjorde. Jeg får inntrykk av at forfatterne her prøver å fortelle at leger bør bruke dette på pasienter for å avgjøre hvem som har et livstruende skallebrudd, uten at det kommenteres at det er ikke finnes vitenskapelig bevis som støtter at metoden kan brukes i praksis. Dette er et gammelt triks med ukjent betydning. Det må gjøres studier med hodeskadepasienter for å se om metoden virkelig kan brukes diagnostisk...

03.12.2014: Forfatterne svarer: Takk for kommentarer fra Landsdalen og Björnsson! Vi har i ettertid blitt gjort oppmerksomme på Dr. Knudsens publikasjon fra 2006, der han presenterer sammenhengen mellom pH i spinalvæske og fenolrødt. Vi beklager at vi ved litteratursøk ikke fant denne første beskrivelsen, som selvsagt skulle vært referert til. Vi er fullt klare over at metoden er uspesifikk. Den må dermed brukes og sees i sammenheng med klinikken til pasienten, andre diagnostiske metoder og skadeomfanget. Vi tenker at metoden har størst nytte pre- og intrahospitalt for å gi en pekepinn om videre...