Kommentarer
09.03.2015:
Marianne Holms gjennomgang av behandling og forløp hos en mann med psykotisk depresjon i Tidsskriftet nr. 4 2015 (1) er et godt eksempel på kvalitetskontroll, der problemstillingen er: «Ble det riktige gjort, og ble det gjort riktig?» (2). Først etter cirka ett år kom de første små tegn til bedring - en uke etter påbegynt litium monoterapi. Sakte, men sikkert bedret pasienten seg ytterligere. Holm konkluderer med at litium burde vært forsøkt tidligere. Jeg er enig. Dessverre er litium som antidepressivum kommet i skyggen av andre midler, fordi større og nyere studier ikke er gjort. Men syv små...
09.03.2015:
P.Storås svarer: Takk til Thor Einar Holmgard, som tydeligvis har forstått problemet, eller utfordringen, som det nå heter. Jeg er opptatt av handling og resultater: Hvordan kan vi i fellesskap nå frem til målgruppen, innkjøperne, slik at det blir gjort noe i praksis? Det er vel kun gjennom informasjon. Pålegg er vel ingen god løsning? Jeg mener at både venterommene og fellesrommene burde ha minimum 20 % høye stoler, og minst to stk. På rehabiliteringsinstitusjonene bør det selvsagt være en langt høyere prosentandel. Dette handler om HMS, og burde kanskje være tatt inn i kvalitetssystemet for...
09.03.2015:
I Tidsskriftet nr. 4 2015 skriver Olaf Aasland at «Det finnes knapt en friskere yrkesgruppe i Norge enn legene» og at «Leger er levende dokumentasjon på hva slags helse man kan forvente i en populasjon som har optimal kunnskap om god helseatferd» (1). I samme utgave av Tidsskriftet skriver Erlend Hem at «Leger har forhøyet selvmordsrate» (2). Dette må vel være et helseparadoks, eller..? Litteratur 1) Aasland OG. Legelivsstil. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:362 2) Hem E. Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:305
04.03.2015:
Dette er nesten det beste jeg noensinne har lest – og, dessverre, så sant. Jeg forstår manges frustrasjon oppi dette.
04.03.2015:
Jon Haffner svarer Petter Hagemo: Jeg er imponert over at Barnehjerteseksjonen på Rikshospitalet innførte en betydelig forbedring av journalen allerede i 1990. Så vidt jeg kan forstå er den viktigste forbedringen for oversikten det som står i 5. avsnitt: «Hver gang en pasient åpnes i Berte, møter man et vindu med Resymé, dette viser hele pasientens samlede sykehistorie på én linje. Eksempelvis kunne denne være slik: «VSD op+ reop. Liten AoI. CoA». Dessuten finnes et eget meget i øyenfallende felt med viktig informasjon om medikamentintoleranse mm.» Hvis journalen skal være allmenngyldig, tror...
04.03.2015:
Det burde være en selvfølge at slike stoler var tilgjengelige på sykehus, hos fastlege, fysioterapeuter og apotek. Det må legges bedre til rette for alle dem som sliter med sittehemminger av forskjellig årsak. Også her snakker vi om en gruppe som lider i det stille.
26.02.2015:
Tusen takk for et interessant innlegg fra en lege ved Orkdal sykehus (1). Jeg er akkurat kommet hjem etter et opphold på dette sykehuset, og har fått en del innsyn i systemet på vårt lokalsykehus. Derfor har jeg forfattet et skriv som er godkjent av helsepersonalet her og sent til Bent Høie. Sykehuset trenger forsterkninger, ikke nedskjæringer. Jeg har ligget masse på sykehus, både i Orkanger og i Trondheim. For meg hersker det ingen tvil: Profesjonaliteten og omsorgsevnen som Orkdal viser gang på gang, på tross av arrogante holdninger sentralt, er enestående! Dere som jobber i systemet her...
24.02.2015:
«Der jeg før så en senior, ser jeg nå en mentor,» skriver Lasse Pihlstrøm i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 02/2015 (1). Hans betraktninger om den gamle mannen og frakken bringer hans tanker tilbake til Homers epos Odyseen der Odyssev møter den «grånende mentor». Pihlstrøm skriver videre: «Vår kultur dyrker først og fremst ungdommen. I deler av arbeidslivet er det fleksibilitet, mobilitet, tempo og dynamikk som nå verdsettes høyest, fremfor klassiske verdier som erfaring, klokskap, lojalitet og stabilitet. Henger man ikke med i svingene, blir man fort sett på som gammel og avdanket...
23.02.2015:
Forfatterne svarer: Vi takker for en konstruktiv kommentar fra Rollag og medarbeidere til vår artikkel om medfødt hørselstap i Østfold 2000-2009. Det gis her argumenter for at det bør diskuteres om nyfødte med mulig nedsatt hørsel bør screenes for medfødt infeksjon med Cytomegalovirus (CMV). I vår artikkel er ikke CMV-infeksjon diskutert fordi ingen i materialet hadde påvist CMV-infeksjon. Dette ble imidlertid omtalt i vår artikkel i Tidsskriftet nr 22/2002, fordi én nyfødt prematur hadde CMV-infeksjon i innkjøringsfasen av hørselsscreeningen i 1999, og i tillegg til alvorlig hørselstap også...
23.02.2015:
Jørgen Bramness’ kronikk om cannabis var interessant lesning (1), men behovet for at vi også her i Norge må prioritere mer forskning for at vi med større sikkerhet og kompetanse skal kunne ta i bruk cannabis som medisin, er oversett. Samtidig fremstår det for meg som om kulturelt betingede antakelser kanskje overskygger objektiviteten i enkelte påstander. Det er lite som tilsier at cannabis i seg selv gir nevneverdig nedsatt helse eller økt risiko for sykdom hos brukeren. Det dokumenterte skadeomfanget er langt mindre enn de forbundet med lovlige rusmidler og medisiner med utstrakt bruk i...
23.02.2015:
Arne Høiseth svarer: John-Arne Skolbekken misliker at jeg beskriver Gerald N Grobs bok, «Aging bones», som historieforvrengning (1,2). Jeg vil utdype min oppfatning: Grob har gitt en beskrivelse av seg selv og sin bakgrunn hvor han ikke legger skjul på at han lar sine holdninger ha en innflytelse på sin vitenskap, som er historie (3). Dette mener jeg er et dårlig utgangspunkt for en forsker, som bør være en nøytral premissleverandør. I bokens «preface» skriver Grob at han ved flere anledninger har presentert sine «findings on the history of osteoporosis» foran leger og fortsetter: «most of...
23.02.2015:
Pål Friis svarer: Takk til Sebastian von Hofacker for en interessant kommentar. Først om hvilken anledning som er passende for å ta opp slike spørsmål med pasienten: Både Mullick og den norske veilederen om beslutninger om livsforlengende behandling setter opp lister over situasjoner der det anbefales å ta opp spørsmål om behandling mot livets slutt (1, 2). I vår studie var det egentlig ingen anledning. Likevel ble tilbudet om en samtale godt mottatt og satt pris på i ettertid. Kanskje vi er for opptatt av å finne en passende anledning, og derfor skjer det alt for sjeldent? Det kan se ut som...
23.02.2015:
Lars Slørdal og medarbeideres artikkel om påstander i legemiddelreklame (1) er ikke objektiv fordi det er en manglende sammenheng mellom resultatene og det «budskapet» som formidles (2). Forfatterne påstår at bare primære endepunkter (sykelighet/dødelighet) skal formidles i reklamen (3). Legemiddeldirektivet påpeker tvert imot at utsagn kan gis, dersom disse supplerer, bekrefter eller presiserer de primære opplysningene gitt i preparatomtalen (SPC) (4). Steinar Madsen og Bente Jerkø påpeker i en kommentarartikkel i Tidsskriftet at deres vurdering av muntlig legemiddelreklame er i...
22.02.2015:
Kommentarartikkelen «Kjernejournalen som arbeidsverktøy» konkluderer med at «Journalens endelige form må utformes gjennom prosjekter både i og utenfor sykehus» (1). Barnehjerteseksjonen, Rikshospitalet (BHS-RH), har siden 1990 hatt sin egen elektroniske journal Berte (navnet dannet av ordene Barne-hjerte) for pasientgruppen barn med hjertefeil/hjertesykdommer. 25 års erfaring med denne viser at det ikke nødvendigvis behøver å være konflikt mellom en komplett journal og en oversiktlig journal. I Berte er kontaktlinjen er et sentralt element. En kontakt kan være en konsultasjon, en behandling...
22.02.2015:
I media leser vi ofte pasienthistorier som illustrerer utfordringer i helsesystemet vårt. I sin tekst i Tidsskriftet nr 3/2015 gir Lilleås et forfriskende perspektiv sett fra en helsearbeiders synspunkt (1). Han peker på mange viktige svakheter i systemet slik det har utviklet seg til å bli, og hvilken effekt dette har på de som daglig jobber og manøvrerer i systemet. Helsearbeiderne våre står i sentrum av leveransen av helsetjenester. Så hva blir konsekvensen for pasientene av slitne og desillusjonerte ansatte? Lilleås skildrer hvordan han som helsearbeider opplever at store deler av...
22.02.2015:
Etter å ha gjort meg noen erfaringer som pasient ved en sykehusavdeling i fjor, var det interessant å lese Lilleås sin kronikk (1). Jeg registrerte flere ting da jeg lå på sykehuset og førte dagbok. Noen manglende rutiner opplevde jeg som graverende, noe jeg har meddelt legene i ettertid. De var helt enige med meg i mine synspunkter. Men om tilstandene er slik denne legen beskriver, er det ikke rart at det blir slik. I mitt tilfelle var det også ferietid, og det gjorde ikke saken bedre. Når dette er sagt, var det stor forskjell på pleierne, men de fleste gjorde en god jobb. Legene kom og gikk...
22.02.2015:
Kronikken til Rognli og medarbeidere påpeker en avgjørende utfordring i diagnostisering og behandling av pasienter med samtidig alvorlig rus- og psykisk lidelse (1). Mens ruslidelsen vil kunne avsløres forholdsvis lett med en biologisk prøve (blod, urin eller spytt), er vi langt fra et biologisk korrelat som bekrefter psykiske lidelser, som for eksempel schizofreni. Her er samtalen og fortolkingen av denne fortsatt sentral. Vi anerkjenner derfor at en travel hverdag på en hvilken som helst sykehusavdeling vil kunne friste til å fortolke radikalt; nemlig at inntak av amfetamin er tilstrekkelig...
22.02.2015:
Takk til Bramnes for en informativ og fordomsfattig kronikk (1)! Det er på tide at det endocannabinoide nervesystemet blir aktualisert her til lands, og at cannabisplantens rolle og potensial som legemiddel blir belyst fra et farmakologisk perspektiv. Videre følger - i all ydmykhet, et par tekniske korreksjoner: Bramnes sier at det er urealistisk at cannabis vil bli tilgjengelig i norske og europeiske apotek, blant annet på grunn av manglende farmasøytisk kvalitet - dette på tross av at cannabismedisinen Sativex formidles via apotek i 17 europeiske land (2). I Nederland produseres fire...
19.02.2015:
Denne undersøkelsen er et fint bidrag til diskusjonen om styrket pasientinvolvering, forhåndsbestemmelser og livstestamentet (1). Et helsevesen som lytter til pasienter vil gjøre færre feil og virke mer tillitsskapende enn et som ikke gjør det. Legen vil ved slike forhåndssamtaler også ha mulighet til å råde den syke og beskytte mot uhensiktsmessige valg (2). Vi aner at samtaler mellom pasienten og en lyttende lege er viktige, kanskje særlig i tider der streben etter mest effektivitet og utfordringer med samhandlingsreformen stadig øker tempoet i helsevesenet. Dog finnes det noen hittil...
19.02.2015:
Jeg oppfatter dette «skråblikk» som treffende, og kanskje en mer presis beskrivelse av sykehusene enn myndighetene selv noen gang kommer til å kunne gi (1). Dette er ikke tilslørt med statistikk, ut fra tall og tellinger, som for pasientens ve og vel er uten betydning. Det er likevel tall som er av betydning for fremstillingen: Det «utall» skjema og deres vei gjennom systemene, som ender opp i scannet versjon langt inne i et eller annet dårlig elektronisk system. Vi er nok mange som kjenner at lysta til å gå på jobb synker. Vi blir langt mer slitne av arbeidsbetingelsene og klinikkens...
19.02.2015:
Forfatterne velger i sin artikkel å anvende begrepet «subjektiv lidelse» (den norske oversettelsen av SHC, subjective health complaints) (1). Dette begrepet er, som det også er bemerket av flere i kommentarfeltet, et problematisk begrep (jfr. subjektiv vs. «objektiv» lidelse). Utfordringen på dette området av medisinen er imidlertid at enhver ambisjon om å innfange pasientens problemer i ett (medisinsk) altomfattende og presist begrep nødvendigvis må bli problematisk. Alternativet kunne være medisinsk uforklarte symptomer (MUS), men her vil man ende opp med å diskutere graden av «uforklarthet»...
17.02.2015:
Forfatterne har misforstått hovedbudskapet i Helsinki-kriteriene (1) når det gjelder anbefaling av CT som verktøy ved helseundersøkelser av asbestarbeidere. Vainio skriver følgende i sin lederartikkel (2): «The current Helsinki criteria update recommends that individuals with a history of past exposure to asbestos, who meet the absolute lung cancer risk criteria set by randomized trials and existing lung cancer screening guidelines, should be offered screening with low-dose CT». De omtalte randomiserte studiene gjelder gjennomførte studier (i hovedsak de amerikanske undersøkelsene som viser...
17.02.2015:
Dette er det beste jeg har lest på mange år (1)! Og en av grunnene til at jeg valgte å bli patolog. Etter min mening er New Public Management det verste som har hendt pasienter og helsepersonell noensinne. Litteratur 1) Lilleås E. Skråblikk fra et sykehusmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:266 – 7
17.02.2015:
I Tidsskriftet nr 02/2015 har Siri Nelson og medarbeidere en meget lesverdig artikkel om medfødt hørselstap hos barn i Østfold 2000-09 (1). Tidsskriftet har også fulgt opp med en kommenterende lederartikkel av Hans H. Elverland (2). Slik det også fremgår av arbeidet, er den alt overveiende andel av medfødt hørselstap genetisk betinget. Men en liten andel medfødt hørselstap skyldes kongenitale infeksjoner. Den viktigste ikke genetisk betingede årsak til medfødt hørselstap er cytomegalovirusinfeksjon (CMV) (3). Denne mulighet er ikke undersøkt, ei heller diskutert i artikkelen. Basert på...
17.02.2015:
Legaliseringskampanjen, styrt av sterke økonomiske krefter som tobakksindustrien, bruker varierende argumenter for legalisering av cannabis. Medisinsk nytte har vært én av disse. Som Jørgen Bramness skriver i sin kronikk i Legeforeningens tidsskrift nr. 3/2015, er dette et retorisk knep (1). Heroin er et utmerket smertestillende middel. Men det er fortsatt stort sett enighet om at det også er et illegalt rusmiddel med en rekke bivirkninger og komplikasjoner. Cannabinoidene kan inndeles i tre grupper: Endocannabinoider (Anandamid, AG, Nolan eter), plantecannabinoider (marihuana, hasj og...
13.02.2015:
Det er dessverre mange som opplever samme frustrasjon som Lilleås (1): Følg med på Helsetjenesteaksjonens diskusjon av helsepolitiske spørsmål. For å melde seg inn i diskusjonsforumet, gå til http:/mailman.uib.listinfo/aja. Der finner du mange som er enige og prøver å påvirke. Jeg anbefaler også den nylig publiserte boken Helsesviket. Litteratur 1) Lilleås E. Skråblikk fra et sykehusmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:266 – 7
12.02.2015:
Jeg er pasient midt oppe i denne suppa og kjenner meg svært godt igjen i det Lilleås skriver (1). Det er akkurat likt både innen somatikk og psykiatri. Fortest mulig ut og inn. I motsatt rekkefølge, som gir mange, om ikke utallige reinnleggelser fordi alt skal være så effektivt. Når man så vidt står på beina, blir man bokstavelig talt sparka ut døra - med standardfrasen «håper vi ikke møtes igjen!». Hadde behandlingen vært litt mer human, så hadde det kanskje blitt slik at vi slapp å møtes igjen. (Personlig foretrekker jeg at man føyer til «håper vi ikke møtes igjen HER». Å sitte igjen med...
12.02.2015:
Dette var morsomt skrevet, men om jeg må sette fingeren på noe, blir noen av overdrivelsene kanskje litt ødeleggende for det underliggende budskapet. Dessverre, overdrivelser eller ei, så er det mye sannhet i det Lilleås skriver (1). Selv med min minimale erfaring fra arbeid i det norske helsevesen, kjenner jeg meg igjen i det meste. Papirmøllen går på regnskogen løs. Beskrivelsen av at man ender opp med å gjøre en jobb som er akkurat god nok, og gjør man mer, oppnår man ingen ting annet enn mer arbeid, er treffende. Som turnuslege kan jeg jo tilføye at man til stadighet føler seg mer som en...
09.02.2015:
Forfatterne svarer: Kollega Vemund Digernes har en interessant kommentar som likevel ligger litt utenfor innholdet og budskapet i vår artikkel. Han tar opp spørsmålet om lungekreftscreening av asbesteksponerte. Vi mener at når det gjelder screening av asbesteksponerte, tilråder det konsensusdokumentet fra Helsinki som Digernes refererer til (1) snarere forskning etter gitte kriterier med blant annet randomiserte kontrollerte forsøk, enn lavdose CT-screening av alle asbesteksponerte. Med vår gode oversikt over befolkningen her i landet mener vi det ville være mulig at også Norge kunne delta i...
RE: Bedre læring med briller for kinesiske skolebarn