Kommentarer
04.05.2015:
Leder av Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, skriver om betaling for ubenyttet time i Tidsskriftet nr. 7 2015 (1). De fleste av oss har faste kostnader som løper enten vi er til stede eller ikke. De fleste av oss får hull i inntekten når pasientene ikke møter. Hvor mye dette utgjør årlig, er sikkert veldig forskjellig. Der jeg jobber blir det markert i timeboken når pasienten har meldt sin ankomst i resepsjonen. Hvis de ikke er kommet når tiden tilsier det, lurer jeg på om pasienten kan ha gått forbi resepsjonen pga kø, er på toalettet eller ikke er kommet. Det går med tid og oppmerksomhet for...
30.04.2015:
Jon Haffner har i Tidsskriftet skrevet om sine egne erfaringer med elektronisk pasientjournal, både som erfaren lege og som pasient (1). Han setter søkelyset på et viktig område for helsetjenesten og Legeforeningen: Utviklingen innenfor e-helse generelt og elektronisk pasientjournal spesielt. Legeforeningen ønsker en aktiv debatt rundt e-helse. Leger ønsker IT-løsninger som bidrar til kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen, og morgendagens helsetjeneste vil i økende grad være avhengig av IKT-støtte og elektronisk samhandling - også med pasientene. Klinikernes behov og vurderinger er i...
29.04.2015:
Hjernens fysiologi innebærer en ekstrem sårbarhet for sirkulasjonssvikt, og gjør dermed behandling av hjerneslag til akuttmedisin av fremste klasse. Det eneste målet i akuttfasen er å begrense hjerneskaden. I sin lederartikkel om god behandling av hjerneslag vektlegger Hanne M. Frøyshov slagenheten med tverrfaglig tilnærming og rehabilitering (1). Hun er nokså skeptisk til «overdreven» trombolytisk behandling. Som vaskulære nevrologer mener vi at Frøyshov i for liten grad forholder seg til moderne kunnskap om hjernens fysiologi. Altfor mange hjerneslagpasienter blir i dag liggende å vente i et...
28.04.2015:
Eg vart nyleg merksam på at førsteamanuensis May-Lill Johansen har ei bokmelding av boka mi «Forskingsdesign og kvalitativ metode» i Tidsskriftet nr. 18 2014, og eg synes det er prisverdig at ho både har teke seg tid til å lese boka og skrive denne bokmeldinga (1). Samstundes overser ho ei viktig side ved boka; fokuset på koherensen mellom ontologi, epistemologi, metodologi og metode i kvalitativ forsking. Ontologien si rolle i metodesamanheng er også fråverande i metodeartikkelen som Johansen tilrår lesarane og der forfattarane uttrykkjer at: «We have excluded ontology from this framework» (2...
28.04.2015:
Hanne M. Frøyshovs lederartikkel i Tidsskriftet nr. 7 2015 er forunderlig lesing (1). Hun har som hovedpoeng at trombolytisk behandling kan føre til overbehandling og feil prioritering av ressursene, og at slagenhetsbehandling med god margin gir mest helsegevinst på gruppenivå. Vi synes det er overraskende at man ikke vil gi slipp på den gamle idéen om et motsetningsforhold mellom akuttbehandling og slagenhetsbehandling, og at det er gruppen og ikke den enkelte pasient som teller. Lederartikkelen mer enn antyder at det er trombolytisk overbehandling av «lette hjerneslag», selv om man erkjenner...
27.04.2015:
I Tidsskriftet nr. 2 2015 rapporterer Skoglund og Hjortdal en pasient med atypisk femurfraktur og kjeveleddsdestruksjon, og antyder kausal sammenheng mellom bisfosfonatbruk og sistnevnte bivirkning (1). Jeg er ikke enig i konklusjonene i denne artikkelen. Frakturlinjen ved atypiske frakturer er oftest helt horisontal eller viser en vinkling på maksimalt 30 grader (2). Figur 1 i artikkelen viser imidlertid en frakturlinje som har en vinkel som er over 30 grader, slik at jeg ikke mener den kan klassifiseres som atypisk. Jeg mangler også i den forbindelse opplysninger om skjelettstatus hos denne...
20.04.2015:
I Tidsskriftet nr. 6 2015 har professor Truls Erik Bjerklund Johansen en velskrevet leder med tittelen «Den vanskelige prostatakreften» (1). Hovedanledningen for lederartikkelen er en oversiktsartikkel i samme utgave av Tidsskriftet: «Lavdoserate brakyterapi ved lavgradig prostatakreft» (2), skrevet av onkologene Raabe, Normann og Lilleby. I lederen skriver Bjerklund bl.a. følgende: «Dersom en systematisk litteraturgranskning om en behandlingsmetode ved prostatakreft skal gi et valid og transparent kunnskapsgrunnlag, er det nødvendig å identifisere artikler med et design som gir høyt...
20.04.2015:
Bjørn Hilt svarer: Tusen takk for denne poengterte kommentaren fra Carl Ditlef Jacobsen, en tankefull kollega. Det som er ekstra inhumant med masseødeleggelsesvåpen, er at de er såkalt ikke-diskriminerende ved at de er umulige å bruke uten at man også rammer sivile. Ja, noen av dem, som atomvåpen, er laget for nettopp å ramme sivile. Dette er klart i strid med Genève-konvensjonene for krigføring. Atomvåpen er masseutryddelsesvåpen. Det er klar enighet om at ingen land har noen adekvat hjelp å stille opp med hvis befolkningen blir rammet av en atombombe. Når det er sagt, har kollega Jacobsen...
16.04.2015:
Takk til Materstvedt for den interessante og personlige fortellingen om «å stirre døden i hvitøyet» i Tidsskriftet nr. 6 2015 (1), og spesielt for hans rungende «nei» til å «akseptere døden». Jeg kjenner igjen denne motviljen blant foreldre til barn med trisomi 18, meg selv inkludert. Hvorfor i all verden skal vi «akseptere døden» på vegne av våre trisomibarn? Hvorfor skal vi ta til takke med et palliativt fokus, når det vi ønsker for våre barn er mulighet til å leve? For våre barn blir dessuten presset om å «akseptere døden» og det lindrende fokus med manglende vilje til behandling, til et...
16.04.2015:
I Tidsskriftet nr. 3 2015 omtales en randomisert studie av et nytt legemiddel mot hjertesvikt (1). Studien er finansiert av Novartis og publisert i New England Journal of Medicine (2). Legemidlet er et kombinasjonspreparat (LCZ696) av angiotensin-2-reseptorantagonisten valsartan og en hemmer av enzymet neprilysin kalt sacubitril (AHU-377). En lignende hemmer av både neprilysin og angiotensinkonverterende enzym (ACE), omapatrilat, ble trukket tilbake helt eller delvis pga. høy forekomst av alvorlig angioødem. Mekanismen var redusert nedbrytning av bradykinin (3). Angioødem pga. plasmalekkasje...
14.04.2015:
I Tidsskriftet nr. 6 2015 kommenterer Bjørn Hilt det gode arbeid norske Leger mot atomvåpen medvirker til (1). Han håper som oss alle at atomvåpen etter hvert blir forbudt. Men når han klassifiserer disse som «inhumane masseødeleggelsesvåpen som kjemiske og biologiske våpen….» , blir jeg tankefull: Er det bedre å bli langsomt klemt i hjel under en sammenrast bygning, som er truffet av gammeldagse bomber ? Hva er humant ved konvensjonell, «gammeldags» krigføring ? Litteratur 1) Hilt B. En verden fri for atomvåpen. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:520
14.04.2015:
Svar til Anders Taraldset: Å skille klinisk signifikant cancer fra indolente cancerforandringer er urologiens store utfordring. Flere studier har vist at sjansen for å ha kreftceller i prostatakjertelen grovt regnet tilsvarer mannens alder i prosent. Det er nylig publisert en systematisk gjennomgang av disse studiene i The International Journal of Cancer (1). Litteratur 1) Bell KJ1, Del Mar C, Wright G, Dickinson J et al. Prevalence of incidental prostate cancer: A systematic review of autopsy studies. Int J Cancer. 2015 Mar 26. doi: 10.1002/ijc.29538. [Epub ahead of print]
14.04.2015:
«Bent Høie ønskjer å skape pasienten si helseteneste» kan vi lese i et intervju med helseministeren i Tidsskriftet nr. 6 2015 (1). Pasientens helsetjeneste bør først og fremst bli bedre, ikke dårligere. Pasientens helsetjeneste må også, i tråd med spesialisthelsetjenesteloven, sikre alle pasienter et likeverdig tilbud, uansett hvor de bor eller oppholder seg. Det er urovekkende at statsråden gir uttrykk for at det er banalt at pasientene ønsker nærhet til spesialisthelsetjenesten, samtidig som han prøver å gi inntrykk av at han vil overføre mer makt til den enkelte pasienten. Den enkelte...
08.04.2015:
M. Holm svarer: Som Bergsholm påpeker, og som jeg skrev i artikkelen, burde litium vært forsøkt langt tidligere. Med den dramatiske starten på oppholdet, som pasient og pårørende tilskrev antidepressiver, ble imidlertid introduksjon av nye psykofarmaka generelt vanskelig. Min kliniske erfaring er at litium fortjener en betydelig større plass enn den har ved vanskelig behandlbare, alvorlige depresjoner med eller uten psykotiske symptomer og selvmordstanker. På grunn av taushetsplikten kan jeg dessverre ikke komme med ytterligere detaljer rundt psykofarmakadoser og elektrostimulerende behandling...
31.03.2015:
«Ca. 60 % av 60-årige menn har prostatakreft» står det innledningsvis i Johansens lederartikkel i Tidsskriftet nr. 6 2015. Det har jeg vanskelig for å tro. Kanskje tallene her bør kvalitetssikres bedre? Litteratur 1. Johansen TB. Den vanskelige prostatakreften. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:508
24.03.2015:
K. Rosendahl og medarbeidere orienterer om sitt tilbud om spesialpoliklinikk for skjelettdysplasier ved Haukeland universitetssykehus i Tidsskriftet nr.5 2015 (1). På vegne av Skjelettdysplasiteamet ved Oslo universitetssykehus vil vi opplyse om at Oslo Universitetssykehus også har en Skjelettdysplasiklinikk. Hos oss møter pasienten/familien barneendokrinolog, barneortoped, fysioterapeut, fagperson fra Trenings- og rådgivningssenteret og klinisk genetiker i en tverrfaglig konsultasjon. Røntgenbilder gjennomgås av radiologer med ekspertise innen skjelett/muskel- og barneradiologi. Etter...
24.03.2015:
Det er helt riktig at norsk ikke er et enkelt språk å lære, slik Danyagiri skriver i Tidsskriftet nr. 5 2015 (1). Det finnes rett og slett ikke ett norsk språk - det finnes to typer «norsk», nemlig bokmål og nynorsk. Disse brukes nesten ikke utenfor språkkursene. Dialektene med mange sideformer brukes. Da er det vanskelig for mange innvandrere å forholde seg til «språket». Litteratur 1. Danyagiri B. Hjelp, jeg har time hos legen! Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:500
13.03.2015:
I en nyhetssak i Tidsskriftet nr. 4 2015 (1) omtales en ny studie fra Nature (2). Det er rart at artikkelen ikke nevner noe om mengdene som ble gitt til musene og de syv personene som deltok i studien. Her ble det gitt sakkarin tilsvarende øvre tolerable grense (ADI) på 5 mg/kg kroppsvekt, noe som for en voksen på 70 kilo tilsvarer 6 liter sakkarinsøtet lettbrus (sakkarin brukes som regel ikke lenger i drikkevarer), eller 90 suketter per dag. Hos menneskene ble dette fordelt på tre doser per dag. Blant lettbrusforbrukere i Norge er inntaket av sakkarin langt under ADI. Vitenskapskomiteen for...
13.03.2015:
O. Aasland svarer: Jeg vil ikke kalle det et helseparadoks. Legenes selvmordsrater går nedover og nærmer seg befolkningens. I et folkehelseperspektiv oppveies legenes noe høyere selvmordsdødelighet av lavere dødelighet på de viktigste dødsårsakene (1). Dessuten er legenes selvmordstanker ikke mer frekvente enn i andre grupper (2). Litteratur 1. Aasland OG, Hem E, Haldorsen T et al. Mortality among Norwegian medical doctors 1960 - 2000. BMC Health Serv Res 2011; 11: 173. 2. Rosta J, Aasland OG. Changes in the lifetime prevalence of suicidal feelings and thoughts among Norwegian doctors from...
13.03.2015:
Erlend Hem skriver om selvmord blant leger i Tidsskriftet nr. 4 2015 (1). Det finnes mange ulike legestillinger. Vet man om det er samme selvmordsrate jevnt over, eller er det forskjell på for eksempel allmennleger, kirurger og psykiatere? Litteratur 1) Hem E. Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:305
13.03.2015:
I denne kronikken diskuteres økende forekomst av føflekkreft (1). Viktigste årsak til at aldersjustert forekomst av malignt melanom har økt 1100 prosent på 60 år (2) mener jeg er overdiagnostikk (3). Overdiagnostikk av malignt melanom er et velkjent fenomen. Welch og Black (3) sin artikkel om overdiagnostikk av kreft i Journal of the National Cancer Institute er referert 548 ganger de siste fem årene, og økningen i forekomst av malignt melanom er et klassisk eksempel på overdiagnostikk. Overdiagnostikk er definert som diagnostikk av små lesjoner som aldri ville blitt til sykdom i pasientenes...
12.03.2015:
Når forfatterne av studien som omtales i denne nyhetssaken (1) fant en korrelasjon mellom inntak av kunstig søtning og markører for metabolsk syndrom og diabetes, så føyer dette seg inn i rekken av tilsvarende funn i andre observasjonsstudier. I en metaanalyse publisert i fjor (2) ble det gjort separate analyser av observasjonsstudier og intervensjonsstudier, hvor forfatterne fant at der kunstig søtning kom negativt ut i observasjonsstudiene, kom de samme søtstoffene udelt positivt ut i intervensjonsstudiene på parametre knyttet til vekt og kroppssammensetning. I en lederartikkel som fulgte...
12.03.2015:
Subjektive plager eller symptomer kan måles med psykometriske skalaer. Skalaene kan være visuelle eller verbale. Kashif Wagae Faiz omtalte VAS (Visuell analog skala) i nr. 3/2014 av Tidsskriftet (1). Jan Kolflaath presiserer temaet i nr. 10/2014 (2): VAS er en ugradert angivelse (0-100 mm) på en linjal med økende bredde for økende smerte, mens NRS (= numeric rating scale) er gradert ved bruk av tall fra 1-10 langs en strek/linjal. VAS har større statistisk styrke (2). Kolflaath omtalte imidlertid ikke den statistiske styrken til VNRS (= verbal numeric rating scale) versus VAS. Dette reiser...
11.03.2015:
L. Slørdal og medarbeidere svarer: Vi skal spare så vel Arne Høiseth som Tidsskriftets øvrige lesere for imøtegåelser av alle de momenter førstnevnte tar til torgs i sitt innlegg, men kommer ikke utenom noen presiseringer: Vi har aldri hevdet at «bare primære endepunkter (sykelighet/dødelighet) skal formidles i reklamen», men har vist til legemiddelforskriftens krav om at reklamen skal være nøktern, saklig og ikke gi et overdrevet bilde av et legemiddels medisinske verdi (1). Vi forstår, som allerede nevnt i vårt forrige svar til Høiseth (2), at meningene om hva som er nøkternt og saklig kan...
11.03.2015:
En trist, men velskrevet tekst om den organisatoriske tilstand på et norsk sygehus (1). Desværre er billedet ikke stort anderledes end det man kan finde på mange danske sygehuse. Administrative og økonomiske logikker har taget over på områder som tidligere var styret ud fra en sundhedsprofessionel logik. Eller sagt med andre ord, den professionelle dømmekraft sættes mere og mere ud af kraft til fordel for retningslinjer, økonomihensyn og indikatorer. Resultatet er, at de patienter som ikke passer ind i en administrativ/økonomisk forstilling om sygdom kan risikere at få en meget nødtørftig...
11.03.2015:
Takk til Jørgen G Bramness for en mer nyansert beskrivelse av cannabis enn det som har kommet frem tidligere (1). Jeg sliter likevel med noen av konklusjonene, først og fremst frykten for feildosering. Cannabis har svært lav giftighet. Virkningen er svært individuell, og må derfor måles på respons. Derfor er det omtrent umulig å skape en «riktig» dosering. Å kaste barnet ut med badevannet av den grunn, må kunne kalles medisinsk vanetenkning. Man har faktisk med en medisinplante å gjøre. At medisinsk vanetenkning har ført oss bort fra naturmedisinen er dessverre et faktum, og hvis jeg har noe...
11.03.2015:
Jeg er enig i at mediene kan påvirke folks helse negativt, slik Sigurd Høye skriver på lederplass i Tidsskriftet nr. 3 2015 (1). Vi tenker sjelden på hva som skjer med mennesker som via medier får servert grusomme inntrykk fra alle kanter av verden. Tragiske bilder og tekster fra naturkatastrofer og kriger fyller TV-skjermer og førstesider i avisene. Tilskuere og lesere er emosjonelt og etisk nødt til å ta stilling til ubehagelige saker. Grusomme bilder vekker reaksjoner og kan traumatisere folk som ikke har evne til å bearbeide så store mengder ondskap og smerter. Grupper som mediene...
09.03.2015:
P.Storås svarer: Takk til Thor Einar Holmgard, som tydeligvis har forstått problemet, eller utfordringen, som det nå heter. Jeg er opptatt av handling og resultater: Hvordan kan vi i fellesskap nå frem til målgruppen, innkjøperne, slik at det blir gjort noe i praksis? Det er vel kun gjennom informasjon. Pålegg er vel ingen god løsning? Jeg mener at både venterommene og fellesrommene burde ha minimum 20 % høye stoler, og minst to stk. På rehabiliteringsinstitusjonene bør det selvsagt være en langt høyere prosentandel. Dette handler om HMS, og burde kanskje være tatt inn i kvalitetssystemet for...
09.03.2015:
I Tidsskriftet nr. 4 2015 skriver Olaf Aasland at «Det finnes knapt en friskere yrkesgruppe i Norge enn legene» og at «Leger er levende dokumentasjon på hva slags helse man kan forvente i en populasjon som har optimal kunnskap om god helseatferd» (1). I samme utgave av Tidsskriftet skriver Erlend Hem at «Leger har forhøyet selvmordsrate» (2). Dette må vel være et helseparadoks, eller..? Litteratur 1) Aasland OG. Legelivsstil. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:362 2) Hem E. Selvmord blant leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:305
RE: Hva er god behandling ved akutt hjerneslag?