Kommentarer

08.06.2015: Boken «Samhandling i prehospitalt arbeid» av Halvor Norby er anmeldt i Tidsskriftet nr. 9 2015 (1). Hvordan er det mulig for en lærer i avansert ambulansemedisin med paramedicstudenter fra hele landet å ikke beskrive hva som skjer i praksis? Det er gått seks år siden Nordby, Zakariassen og undertegnede utfordret hverandre vedrørende samhandling i Tidsskriftet på bakgrunn av en studie om ambulansepersonell og legevaktsleger (2). I mellomtiden har Erik Zakariassen publisert sin phD om legevaktlegers deltagelse i akutte oppdrag utenfor sykehus (3) og tematikken er holdt levende i mange...

08.06.2015: Jeg leste med interesse artikkelen av Sanner og Grimsrud om E-sigaretter (1). Dette temaet har interessert meg lenge. Med bakgrunn i studier vedrørende regulering av syresekresjonen, ble det klart for meg at det er en nær sammenheng mellom funksjons- og vekstregulering, og at kronisk stimulering av proliferasjon medfører risiko for svulstutvikling inkludert kreft. Tobakksrøyking disponerer for lungekreft, men som regel etter lang latenstid. Jeg lurte da på om lungekreft sekundært til tobakksrøyking også kunne være betinget i en slik kronisk stimulering av proliferasjon, og i tilfelle hvilket...

08.06.2015: Som sykehjemslege i deltidsstilling i hele mitt yrkesaktive liv har jeg reflektert mye over hva som er riktig behandlingsnivå hos gamle mennesker. Lederartikkelen til Liv-Ellen Vangsnes var en viktig påminnelse til alle oss som jobber i dette feltet (1). På mitt sykehjem har ca 90 % av pasientene en demensdiagnose og kan i liten grad selv gi uttrykk for sin mening. Derfor er det viktig å avklare spørsmål om hvilken behandling og når behandlingen skal avsluttes så tidlig som mulig. Noen lager sitt Livstestamente. Det kan være god hjelp. Jeg spør alltid pårørende om pasienten har uttalt noe før...

08.06.2015: Dette var interessant lesning (1). Selv med kun syvårig folkeskole har jeg gjennom livet ofte tenkt på det med forakten for det/de svake som var så sterk under min oppvekst i ei industrigrend. Det var skam å være fattig, og unger som led av omsorgssvikt fikk ikke hjelp av omverdenen. Var en lausunge også, da hadde Vårherre avskrevet dem. Hvorfor slik blant vanlige bra mennesker? Jeg vet ikke, mangel på kunnskaper? Likevel, jeg husker best unntakene, lik de Rudolf Nilsen skriver om i «nr. 13» - gråbeinsgården i Oslo hvor unge menn leste om natten og drømte om et liv uten nr. 13. Litteratur 1...

08.06.2015: Vangsnes skriver i sin lederartikkel at det skjer overbehandling av pasienter i livets sluttfase (1). Det har hun rett i. Et intensivopphold behøver dog ikke være fylt av lidelse, da har vi vært for dårlige til å lindre. Lindrende behandling bør alltid følge aktiv behandling. Ekstra tid kan gi pasienten mulighet til å ta farvel. Som spesialist i anestesi har jeg også erfaring med alvorlig syke. Jeg syns det er vanskelig å vite når en pasient er kommet til livets sluttfase eller om intensivbehandling vil være i pasientens interesse. Dersom vi skal sikre oss at ingen gamle og døende ender opp på...

05.06.2015: Sanner og Grimsrud oppsummerer sine kunnskaper om forskning rundt damp (e-sigaretter) i denne kronikken i Tidsskriftet (1). Jeg mener utvalget av referanser som er gjort, dessverre er et godt eksempel på hva som skjer når man søker kunnskap ut fra et allerede inntatt standpunkt. Av ca 600 produsenter av dampeutstyr, kontrolleres seks eller syv av tobakksindustrien. Det er ingen ting som så langt tyder på at tobakksindustrien velger å satse på tredjegenerasjons dampeutstyr, som faktisk er det som får garvede røykere til å legge bort tobakken (2). Jeg synes også kronikken bærer preg av at ingen...

05.06.2015: Det er med bekymring og overraskelse jeg leser artikkelen «Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle» av sentralstyremedlemmene Hamandsen og Christiansen (1). I teksten heter det: «Hva bør være styrende i en god ansettelsesprosess? Kvalifikasjonsprinsippet skal gjelde, et veiledende prinsipp hvor helseforetakene står nokså fritt til å definere hvilke kvalifikasjoner som er mest ønsket. Hvorvidt dette er arbeidserfaring, forskning, verv eller oppvekststed, er opp til arbeidsgiver å vektlegge.» Jeg er enig i at det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet gjelder for legeansettelser i sykehus...

05.06.2015: Forfatterne svarer: Takk for et interessant innlegg. Harald Nes savner presisjon. Diffusjonsavvik er imidlertid i seg selv et stort tema, og en kommentarartikkel om praktisk bruk av MR gir nok ikke rom for en fyldig diskusjon om diffusjonsavvik i tid og rom. Vi er likevel enige om at diffusjonsavvik er ferskvare og at undersøkelsen bør utføres i løpet av relativt kort tid etter den antatt iskemiske hendelsen. Likevel ser det ut til at man har litt tid på seg: En studie viste at 94% av diffusjonsavvikene fremdeles var til stede opptil ni dager etter symptomdebut (1). Når det gjelder samsvar...

05.06.2015: Det har fremkommet noen spørsmål av juridisk karakter etter Kristian Hamandsen og Marit H Christiansens kommentar i Tidsskriftet med tittel «Gode ansettelsesforhold i sykehus gavner alle» (1). Spørsmålene vi har fått dreier seg om kvalifikasjonsprinsippets rettslige status, sett i relasjon til betydningen av lokal tilhørighet. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at arbeidsgiver er rettslig forpliktet til å tilby stillingen til den som etter en samlet helhetsvurdering er best kvalifisert til stillingen. Denne vurderingen må tuftes på saklige kriterier. Det er ikke opp til arbeidsgiver fritt å...

03.06.2015: I Tidsskriftet nr. 1 2015 anmeldte høgskolelektor Erik Tunstad boken «Intelligently Designed» (1). Jeg har fått flere henvendelser fra kolleger som har reagert på denne anmeldelsen. Tunstad skriver nedlatende om «kreasjonisme», og det må han gjerne gjøre. Kreasjonisme betyr skapelse – det vil si man innfører en Skaper. Man bør vite at det er to slag slik kreasjonisme: Ung jord kreasjonisme, hvor man mener at jorda ikke er over 10.000 år gammel, og gammel jord kreasjonisme, som har det vanlige syn på universets og jordas alder, det vil si noen milliarder år (2). I dag er det slik at...

03.06.2015: T. Midtvedt svarer: Jeg takker for ernæringsfysiolog Gards veldokumenterte og velformulerte støtte til min bekymringsmelding. Det varmer når man får støtte i en sak hvor man offentlig har gått i mot både politiske og faglige myndigheter. Jeg deler fullt ut hennes forbauselse over at «så mange høyt utdannende folk - både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere» velger taushet framfor handling. Selvfølgelig vet vi at disse myndighetene har nedsatt flere komiteer for å vurdere noe som egentlig er forbudt ved norsk lov, nemlig antibiotika...

03.06.2015: Frøisland har skrevet om legers forakt for svakhet (1). Jeg tror leger ofte kommer i konflikter med pasienter og seg selv fordi de ser seg selv som en del av eliten som er opphøyet over pasientene. Jeg tror ikke den lange og krevende utdannelsen akkurat gjør legene til gode (og profesjonelle) medmennesker. Jeg opplever at legene tror de sitter på ekspertrollen i å utarbeide kunnskapen OM navngitte pasienter. De klarer ikke å komme ned fra pidestallen og kommunisere med pasienter som likeverdige. Dette handler ikke om tid til refleksjon - dette handler om holdning og om personlighet, en...

03.06.2015: Gode kollegaer Hamandsen og Christiansen skriver i Tidsskriftet om ansettelsesforhold i sykehus (1). Vi i Legeforeningens turnusråd er enige med forfatterne i at søknadsbasert turnus og innføring av faste stillinger for leger i spesialisering kan gi mulighet for gode ansettelsesforhold. Det anføres imidlertid også at kvalifikasjonsprinsippet er et veiledende prinsipp der foretakene står nokså fritt til å definere hvilke kvalifikasjoner som er mest ønsket, og «hvorvidt dette er arbeidserfaring, forskning, verv eller oppvekststed, er opp til arbeidsgiver å vektlegge.» Tidligere i teksten...

03.06.2015: Jeg vil gjerne takke presidenten for et meget godt innlegg som peker på svært viktige forhold vedrørende organisering og gjennomføring av utdanningen av spesialister i landet vårt (1). Ingenting kan erstatte spesialitetskomiteenes feltbesøk, der man som kollega får en unik mulighet til å avdekke og oppdage forhold som vanligvis ligger under overflaten. Skriftlige rapporter vil i mange tilfeller ikke samsvare med de faktiske forhold, og våre anbefalinger vedrørende godkjenning som utdanningssted for leger i spesialisering vil i stor grad basere seg på vurderinger gjort i forbindelse med slike...

03.06.2015: Den interessante studien av Fjermeros og medarbeidere (1) er dessverre preget av mangelen på fornuftig definisjon og kategorisering av bivirkninger, siden det er uklart for leseren hvordan dette har vært gjort. Hvordan skal vi da tolke resultatene? Den siste tiden har definisjonen av bivirkninger blitt debattert i Dagens Medisin (1,2). Her kommer det fram at Legemiddelverket nå definerer «bivirkninger av legemidler» som altomfattende uheldige og skadelige konsekvenser av legemidler, og at Helsedirektoratet støtter denne lojaliteten til EU-direktiv 2010/84/EU, gjennom EØS- tilpassingen. Jeg...

27.05.2015: Tore Midtvedt setter søkelyset på problematikken knyttet til bruk av antibiotika i kyllingfôr (1). Folkehelseinstituttet la 20.05.15 ut en artikkel på nettsiden sin med overskriften «Antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling og mennesker» (2). Der skriver de at mennesker kan bli utsatt for resistente bakterier ved å håndtere eller spise matvarer som inneholder slike bakterier, men at det fortsatt er uklart i hvor stor grad resistente bakterier i kyllingkjøtt kan smitte over til mennesker og gi sykdom. Artikkelen konkluderer med at det er trygt å spise kylling i Norge. En nederlandsk...

26.05.2015: I Tidsskriftet betviler Truls E. Bjerklund Johansen (1) at norske menn er tjent med egne nasjonale retningslinjer for prostatakreft (2) fordi han mener disse avviker vesentlig fra European Association of Urology (EAU) sine anbefalinger (3). Han antyder at avviket skyldes mangelfull kompetanse hos forfatterne, ukritisk referanse til egen forskning og interessekonflikter. Johansen blander sammen hormonbehandling uten kurativt siktemål og antihormonell tilleggsbehandling ved radikal stråleterapi med referanse til egen publikasjon fra 2008 (4). Konklusjonen i den artikkelen er tidligere imøtegått...

26.05.2015: Utrolig god beskrivelse av hvor lite flinke vi er til å ta vare på oss sjøl....

26.05.2015: Kvistad og medarbeidares debattinnlegg om bruk av diffusjonsvektet MR i diagnostikk ved transitorisk iskemisk anfall (1) har preg av å reklamere for ein metode. Det er kanskje bakgrunnen for at innhaldet er såpass rundt formulert. Eg vil tru forfattarane er oppmerksomme på det potensielt politiske sprengstoffet slike føringar kan få, med dei ulikt fordelte ressursane i Helse-Norge. Men eg savnar presisjon. Om tid og rom: Diffusjonsutslag er ferskvare. Dei føringane innlegget legg opp til, - kva slags handlingsrom er aktuelt? I praktisk bruk er det stor forskjell på MR umiddelbart eller innan 1...

25.05.2015: C. Kvistad svarer: Takk for et interessant spørsmål. Slik jeg skjønner det, så lurer du på om en diffusjonsvektet MR vil tilføre diagnostisk verdi lang tid etter den opprinnelige iskemiske episoden, siden diffusjonsavvikene etterhvert utvikler seg til permanent iskemisk skade. Hvis målet er å vise den permanente iskemiske hjerneskaden, vil det ikke være nødvendig å ta med diffusjonsvektede sekvenser. Dette er fordi diffusjonsavvikene forsvinner etter relativt kort tid. Det er nok også slik at diffusjonsavvikene som oppstår i akuttfasen er tydeligere og lettere gjenkjennbare enn flere av de...

25.05.2015: I Tidsskriftet nr. 7/2015 omtaler Are Brean WHOs krav om at resultatene av kliniske studier må innsendes til publisering senest 12 måneder etter studieavslutning (1). Det fremgår av en studieomtale at omtrent én tredjedel av reseptbelagte legemidler som er godkjent i USA, blir trukket tilbake fra markedet eller krever ekstra advarsler som begrenser deres bruk (2). Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes...

19.05.2015: Etter å ha lest artikkelen til Kvistad et al (1), lurer jeg på følgende: Kan diffusjonsvektet MR være indisert på pasienter som tidligere har blitt diagnostisert med TIA, med tanke på å bestemme hva slags profylakse man skal anbefale? Ettersom «studier har vist at majoriteten av disse diffusjonsavvikene representerer permanent iskemisk hjerneskade», skulle man jo tro det? Litteratur 1. Kvistad C E, Thomassen L, Moen G et al. Diffusjonsvektet MR ved transitorisk iskemisk anfall. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 24. april 2015. doi: 10.4045/tidsskr.15.0016

19.05.2015: Professor og urolog Truls Bjerkelund Johansen, har meget fortjenstfullt kommentert vår artikkel om innvendig strålebehandling med lavdoserate brakyterapi av lavrisikopasienter med prostatakreft (1). Han mener at denne pasientgruppen ikke bør behandles, men aktivt overvåkes for å unngå overbehandling. Han synes det er bekymringsfullt at en ny metode tas i bruk når totaloverlevelsen av pasientene er identisk, enten pasientene får ekstern strålebehandling, kirurgi eller ingen behandling. Hvem kan skille mellom klinisk relevant eller indolent sykdom? I 2010 hadde 1804 menn med prostatakreft T1-T2...

19.05.2015: I Tidsskriftet nr. 8/2015 skriver psykologspesialist Knut Brandsborg om sin personlige opplevelse med traumatisering etter et ubehagelig møte med sykehusrutiner (1). Som han selv påpeker, opplever mange flere pasienter lignende episoder, men det er sjelden at den direkte sammenhengen mellom deres endrete oppførsel og hendelser på sykehuset vies oppmerksomhet. Derfor er det så viktig at noen deler og skriver om slike erfaringer. Dette er en tilbakemelding som må tas til etterretning, og slike traumer kan forebygges. Det er godt kjent at alle situasjoner hvor pasienten kjenner seg hjelpeløs, kan...

11.05.2015: S. Aarseth svarer: Anders Grøndahl mener Rådet for legeetikk i denne saken har befattet seg med bagateller. I Rådet opplever vi stadig at selv tilsynelatende små saker inneholder prinsipielt viktige temaer. Hvordan leger forholder seg til den økonomiske delen av pasientsamarbeidet, er et viktig tema. Her, som ellers, bør legens atferd være preget av skjønn, takt og anstendighet. Det mener Rådet legens atferd ikke var. Videre illustrerer den aktuelle saken hvordan noe som for en lege blir oppfattet som en bagatell, i pasientens perspektiv er en stor sak. Endelig er det slik at det er Reglement...

07.05.2015: Dette var et innspill som vi ikke var helt bevisste at vi ventet på! Som en ildsjel og en av de mest erfarne innen norsk rusbehandling, får Ulf Jansen på en fin, følelsesladet måte fram et sentralt savn og et behov (1). Det er mange med et langvarig rusproblem, enten de er på vei ut av det eller har lagt det bak seg, som ofte har opplevd savnet nettopp slik som det beskrives her. Innlegget får samtidig fram det viktige med lege-pasient forholdet, at det virkelig kan være givende for begge parter; at det er et potensiale i den mellommenneskelige behandlingsrelasjonen som ofte har kommet i...

06.05.2015: Redaktøren svarer: Vi takker for kommentar fra Roksund et al. Forfatterne spør hvordan Tidsskriftet kan være bekjent av en oversiktsartikkel som ikke «identifiserer artikler med et design som gir høyt evidensnivå, anvender omforente kriterier for inklusjon og oppfølging og bruker kliniske effektmål». Oversiktsartikkelen har gjennomgått vanlig redaksjonell vurdering i Tidsskriftet, samt faglig vurdering ved to eksterne fagvurderere. Forfatterne har beskrevet søkeprosessen og eksklusjonskriteriene. De gjør rede for at det mangler gode prospektive randomiserte multisenterstudier med...

06.05.2015: J. Haffner svarer H. Gjessing: Jeg er imponert av det arbeidet Legeforeningen og en rekke andre aktører har gjort med Nasjonal kjernejournal og i den pågående prosess etter Stortingsmeldingen «Èn innbygger - én journal». Men kjernejournalen er ikke det arbeidsdokumentet vi leger trenger. Som Arnesen og Larsen skriver i sin artikkel om kjernejournal (1), er den en samling av opplysninger som kan gi helsepersonell viktige opplysninger om pasienten på steder der han/hun ikke har noen journal. Målsetningene i «Én innbygger - én journal» er meget ambisiøse, og dekker nesten all dokumentasjon om...

06.05.2015: Hva når det er regelen mer enn unntaket at legen ikke kommer til avtalt time? Og når ingen gir beskjed om forsinkelser? Her snakker jeg ikke om 5-10-15 minutter, men en time og lenger. Alle forstår at forsinkelser er vanlige, så hvorfor er det da slik at pasienter bare kan vente, mens det i motsatt fall er ok å sende faktura? Er det slik fatt i legestanden at det er ikke så nøye med pasientens andre gjøremål, han/hun har jo ikke noe annet å gjøre denne dagen enn å sitte på legekontoret å vente? Jeg har selv erfaring med leger/sykehus i utlandet, og opplevelsen fra å være pasient der, er noe...

05.05.2015: H. Frøyshov svarer Thomassen og kollegaer: Takk for en engasjert kommentar. Det er gledelig at forfatterne bak innlegget er enige i at det ikke er noe motsetningsforhold mellom akuttbehandling og slagenhetsbehandling, slik det også fremkommer i min leder. I lederen er retningslinjens definisjon av akuttfasen brukt, en annen definisjon av akuttfasen kan ligge bak noe av det kommentaren peker på som uenigheter, se for øvrig mitt tilsvar til dr. Jusufovic og kollegaer. Jeg oppfatter det som at Thomassen har misforstått ingressen, og det er synd. Mitt hovedpoeng i lederen er at overdreven vekt på...