Kommentarer

KOMMENTAR
08.07.2015: Jeg har vært fastlege i mange år, og i psykiatrien før og etter. Som fastlege var jeg «huslege» og hadde legevakt med bil og koffert. Fordelene med denne måten å jobbe på er uvurderlige. Erfaringene er mitt faglige fundament. Jeg tror så mye på det, at jeg fortsetter kampen for å bevare noen av prinsippene og teknikkene, og gir ikke opp å benytte dem. Kravene til fritid har gjort at begge deler er vekk. Likevel: Fastlegen skal dekke det meste av disse funksjonene, nå på åtte timer om dagen, fem dager i uken, i stedet for «24/7». Jeg mener det var en bedre døgnkontinuitet tidligere enn det det...
KOMMENTAR
08.07.2015: Dette var en god og interessant artikkel om utenlandske legers opplevelse av å begynne å jobbe i Norge (1). Jeg lurer imidlertid på om forfatterne er klar over at geriatri er en subspesialitet til indremedisin? Geriatere i Norge er utdannet til å jobbe på sykehus, og da gir følgende avsnitt liten mening: «Mange fortalte at de hadde endret sine fremtidsplaner etter at de startet opp i norsk praksis. Flere beskrev at tidligere ønsker om sykehusarbeid, gjerne kirurgi, ble erstattet med tanker om allmennmedisin, geriatri og psykiatri. » Litteratur 1. Skjeggestad E, Sandal GM, Gulbrandsen P...
KOMMENTAR
08.07.2015: Forfatterne svarer: Vi har med glede lest kommentaren fra Kristoffersen og medarbeidere fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, til vårt debattinnlegg omkring sammenlikning av kvalitet på helsetjenester. Kommentaren utdyper og gir innsikt i kvalitetsindikatorsystemet slik det presenteres på helsenorge.no. Det er en viktig presisering at det som på helsenorge.no fremstilles som en rangering av institusjonenes behandlingsresultater ikke nødvendigvis er et uttrykk for ulik behandlingskvalitet. Dette er likevel noe uklart og ikke innlysende slik det presenteres. Signifikant avvikende...
KOMMENTAR
08.07.2015: I Tidsskriftet nr. 11 2015 beskriver Arne Stenrud Berg og medarbeidere diagnostisk utredning av en pasient med malignt pleuralt mesoteliom (1). Hensikten er å selektere «pasienter med begrenset sykdom for kirurgi». De skriver at pasienten, en mann i 60 årene, «hadde vært eksponert for asbest i noen uker i 1970-årene og hadde røykt fra 15 års alder». Det blir opplyst at sykdommen vanligvis er yrkesrelatert, knyttet til asbesteksponering og at sykdommen påvises årlig hos ca. 50 - 70 menn og ca. 15 kvinner i Norge (1). Sammenhengen mellom sykdommen og tidligere asbesteksponering ble...
KOMMENTAR
08.07.2015: T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer H. Waldum: «Nilsen jobbet for Philip Morris i en årrekke etter at Ekspertgruppen ble nedlagt i 1992 og hentet inn store beløp fra tobakksgiganten» (1). Artikkelen til Waldum, Nilsen mfl. (2) ble sendt inn for publisering i februar 1996. Således har studien etter all sannsynlighet pågått mens Nilsen jobbet med betaling fra Philip Morris. Studiene er ikke utført etter reglene for GLP (Good Laboratory Practice) (3). På grunn av lav følsomhet ved dyreforsøk, brukes vanligvis mange ganger høyere konsentrasjon i dyreforsøk enn det mennesker er utsatt for. I dette...
KOMMENTAR
08.07.2015: R. Nordhagen svarer: Jeg er glad for at noen setter pris på at jeg har minnet om en av våre hverdagsslitere, som vi møtte under studietiden. Vi blir nok færre og færre som husker henne, men kanskje også yngre leger kan ha glede av å lese om henne.
KOMMENTAR
03.07.2015: I en kommentar- og debattartikkel i Tidsskriftet, setter Aspelin og Fagermoen søkelyset på utfordringer ved et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (1). Dette er utfordringer som både de som yter og de som evaluerer helsetjenesten kjenner igjen. På helsenorge.no er sykehusene sortert etter stigende eller synkende verdi for aktuell indikator. Dette er ikke en rangering med grad av statistisk usikkerhet. Sykehuset med f.eks. høyest 30-dagers overlevelse har derfor ikke nødvendigvis signifikant bedre resultat enn de andre sykehusene. Helsedirektoratet har ansvaret for det nasjonale...
KOMMENTAR
02.07.2015: Jeg forstår ikke hvorfor forfatterne skriver at å jobbe som lege i psykiatri/geriatri/allmennmedisin har «lavere prestisje» (1). Det opplever jeg som en fornærmelse! Litteratur 1. Skjeggestad E, Sandal GM, Gulbrandsen P. Utenlandske legers opplevelse av å begynne i yrket i Norge.Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1129 – 32
KOMMENTAR
02.07.2015: I Gjessings kommentar til angjeldende stortingsmelding om primærhelsetjenesten (1) savner jeg en påpeking av hvordan den konkurranseorienterte, industrielle målstyringsideologien står i veien for å oppnå de målene som både denne stortingsmeldingen og Samhandlingsreformen stiller opp. Dette mener jeg representerer et generelt problem i forvaltningen, og da bør vi benytte enhver anledning til å anskueliggjøre dette. Litteratur 1. Gjessing H. Pasientens eller helsepersonellets helsetjeneste? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1091
KOMMENTAR
01.07.2015: Mange blant oss husker stadig «Pylorica», portnersken ved Anatomisk institutt i Domus media, som det første levende mennesket vi møtte under «inntoget» i Anatomisk institutt ved studiets begynnelse. En stor takk til forfatter Rannveig Nordhagen som nå har løftet henne frem i rampelyset (1), der hun må få beholde sin selvfølgelige plass i vår hjemlige medisinskhistoriske fortelling. Litteratur 1. Nordhagen R. Hvem var Pylorica? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1167 – 9
KOMMENTAR
01.07.2015: Det er trist når vitenskap og personlige meninger blandes sammen, slik som i Sanner og Grimsruds kronikk om e-sigaretter og i deres svar i diskusjonen i etterkant (1). Jeg har aldri røykt og er nokså nøytral i forhold til røyking. Imidlertid er det et faktum at mange røykere har hatt problemer med å slutte, og for disse mener jeg det ville være et stort fremskritt å gå over til e-sigaretter. Hvorvidt professor Odd G. Nilsen en gang har fått støtte fra tobakksindustrien synes jeg er helt irrelevant i diskusjonen om e-sigaretter. Dette angrepet er vel et eksempel på å ta mannen og ikke ballen...
KOMMENTAR
01.07.2015: Jeg leste med interesse Bjerklund Johansens kommentar om ulike retningslinjer for behandling av prostatakreft i Tidsskriftet (1). Jeg kan ikke vurdere den kritikken han fremsetter mot de norske retningslinjene, men jeg kjenner godt igjen beskrivelsen av hvordan internasjonale retningslinjer tas imot på nasjonalt nivå. Bjerklund Johansen skriver at det ofte er forskjeller på norske og europeiske kliniske retningslinjer når det gjelder tverrfaglighet og vitenskapelige kvalifikasjoner i forfatterpanelene, arbeidsmetode og leserkrets. Ved utarbeiding av europeiske retningslinjer, gjennomgår...
KOMMENTAR
24.06.2015: Som pårørende vil jeg gjerne komme med noen kommentarer til artikkelen til Liv-Ellen Vangsnes om overbehandling i livets sluttfase (1). Min mor døde for noen år siden, 94 år gammel. Hun bodde på et eldresenter de siste årene, hvor hun hadde sin egen leilighet. Dagen før hun døde spiste vi middag og kveldsmat sammen. Min mor døde på morgenen, etter at hun hadde fått hjelp til morgenstellet og frokost. Hun sovnet stille og rolig inn mens hun lå i sengen, da hun ønsket å hvile etter frokosten. Da personalet oppdaget at hun var død, opprettet de raskt kontakt med akutten. Ambulansen ble tilkalt...
KOMMENTAR
24.06.2015: Takk for mange hyggelige reaksjoner på artikkelen min i Tidsskriftet (1). Jeg har lyst til å dele en tilbakemelding jeg fikk fra en kollega: «Sjøl hadde eg infarkt i februar-94, blokka, men ikkje stenta i mai, og året etter var me i Machu Picchu, men gjekk ikkje inkastien. Gjekk bra og har vore frisk sidan og på mange spektakulære turar seinare, også i høgda i Chile på over 4000 m.» Litteratur 1. Dale O. Hjerteinfarkt i ødemarken i Peru. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1051 – 3
KOMMENTAR
24.06.2015: Forfatterne svarer: Vi takker for kommentarene og svarer kort: Til overlege Håkon Lasse Leira: Som beskrevet i vår kronikk, foreligger det en rekke undersøkelser blant personer som har redusert antall sigaretter per dag enten ved egen vilje eller ved å bruke snus i tillegg til sigaretter. Disse studiene viser at det bare er en meget beskjeden reduksjon i risikoen for sykdom. I utgangspunktet ville vi ha ventet en tydeligere redusert risiko, men det er vist fra mange hold at risikoen for hjerte-karsykdom øker selv ved et lavt forbruk (1), og for lungekreft har det lenge vært kjent at vedvarende...
KOMMENTAR
24.06.2015: H. Gjessing svarer: Takk til Gudmund Hernes for at han minner leserne om en rekke stortingsmeldinger og andre plandokumenter som Legeforeningen er kjent med. Disse dokumentene omhandlet både helse- og omsorgstjenesten, helse- og sosialtjenesten og ved en anledning - i hans egen tid som helseminister - en melding om legetjenesten i kommunene. Sistnevnte var en viktig milepæl for utviklingen av fastlegeordningen. St.meld. nr. 47 (2008-2009) om samhandlingsreformen tok prisverdig for seg samhandling i hele behandlingsforløpet i og mellom tjenestenivåene i den samlede helse- og omsorgstjenesten...
KOMMENTAR
22.06.2015: Etter å ha lest denne teksten av Terje Carlsen (1), skjønte jeg mye mer om det norske samfunnet enn før. Takk for det du skrev, Terje! Jeg tror at du har rett i det du skriver. Men, jeg er usikker på hvorfor du mener at «Med retten til psykisk og fysisk helse følger også nødvendigvis plikten til å holde seg frisk» basert på WHOs definisjon av helse. Man kan være enig i utsagnet, men WHO har vel ikke uttalt dette? Det er muligens mer din egen oppfatning? Litteratur 1. Carlsen T. Selvhjelpspasienten. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1096
KOMMENTAR
22.06.2015: Jeg har et par kommentarer og noen spørsmål til Bramness sin kronikk om cannabis i Tidsskriftet nr. 3 2015 (1). Han skriver: «En del cannabisaktivister hevder at stoffets medisinske anvendelighet taler for legalisering. Medisinsk marihuana er i USA blitt brukt som brekkstang for dette, men til tross for det som er beskrevet over, hviler mye av den medisinske bruken på et for svakt empirisk grunnlag». Men har forfatteren undersøkt hvorvidt straffereaksjoner har vært en suksess? Finnes det et eneste gyldig grunnlag for bruk av tvangsmakt rent samfunnsmedisinsk, og individuelt? Bramness skriver...
KOMMENTAR
22.06.2015: «For første gang i historien er det laget en stortingsmelding om primærhelsetjenesten», skriver Hege Gjessing i sin leder i Tidsskriftet nr. 11 2015 (1). Men historien begynte ikke i år. For eksempel la jeg som helseminister for et par tiår siden frem en stortingsmelding om primærhelsetjenesten: St. meld. nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet - Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen. Men den var hverken den første eller siste stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten ble heftig debattert på 1960- og 70-tallet og en rekke offentlige utredninger, innstillinger...
KOMMENTAR
17.06.2015: E Kringlens anmeldelse av boka «Den bipolare veien til balanse» i Tidsskriftet nr. 16 2013 er til forveksling lik en epikrise (1). Han nærmer seg ikke den unike og poetiske teksten med den ydmykhet en kan forvente seg og håpe på, men skriver at boka inneholder en blanding overfladiske biografiske skildringer og usammenhengende avsnitt. Han har tydeligvis ikke forstått stress/sårbarhetsmodellen. I Inger Emilie Nitters bok leser jeg mellom linjene at hun må være en høysensitiv person. Med åpne sanser finner hun trøst og glede i naturen. Interessant og viktig er hennes skildring av innleggelsene...
KOMMENTAR
17.06.2015: Sanner og Grimsrud har en interessant kronikk i Tidsskriftet, hvor det er mye å lære om e-sigaretter (1). De konkluderer med at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger og relativt få og usikre tegn på nytteverdien av slike sigaretter. Den viktigste premissen for deres vegring mot å anbefale e-sigaretter er at økt bruk blant unge mennesker muligens kan rekruttere dem til røykernes skrumpende skare. En annen innvending, som de dokumenterer med tre referanser, er at det ikke synes å være noen sikker reduksjon av dødelighet eller risiko for lungekreft blant røykere som reduserer...
KOMMENTAR
17.06.2015: Jeg støtter Hege Gjessings synspunkter på foretaksmodellen (1), men jeg vil foreslå at man går enda lengre i forenkling av vår sykehusforvaltning og -drift. Foretaksmodellen bør avskaffes, men sykehusdriften bør fortsatt være statlig. De regionale helseforetak bør avskaffes og erstattes av ett «Statens helseforetak» eller sykehusdirektorat. Nivåene mellom kan fjernes og hvert sykehus sortere direkte under foretaket/direktoratet. Hvert sykehus får sin egen administrasjon og fullt ansvar for egen drift innenfor de faglige og økonomiske rammer som gis av staten. En slik modell mener jeg vil gi...
KOMMENTAR
13.06.2015: Jeg er meget takknemlig for at Liv-Ellen Vangsnes tar opp det ømtålige emnet om unødvendig livsforlengende behandling på lederplass i Tidsskriftet (1). Jeg har selv opplevd kolleger som pålegger blant annet sykepleiere å starte gjenopplivning av pasienter som gradvis blir verre og som de vet kommer til å dø. Dette har jeg opplevd er en sterk psykisk belastning på sykepleierne, som da opplever at en pasient dør mellom deres hender. Man må kunne fortelle pasienter og pårørende at det er stor forskjell på det å forlenge livet og det og forlenge døden! Litteratur 1. Vangsnes LE. Hvordan leger ikke...
KOMMENTAR
13.06.2015: Jeg ble meget overrasket over TEB Johansens dom over norsk behandling av prostatakreft (1). Mine kunnskaper, som er basert på lang erfaring med behandling av prostatakreft og tett faglig forankring opp mot europeisk og norsk onkologisk urologi, er ikke i samsvar med Johansens oppfatning. Slik jeg ser det ligger dagens nasjonale retningslinjer godt forankret i evidensbaserte, internasjonale anbefalinger. Jeg kan heller ikke se at norske retningslinjer avviker fra EAU. HIFU og høydose brakyterapi er slik jeg har oppfattet det, eksperimentell salvagebehandling som her i landet benyttes ved kun to...
KOMMENTAR
11.06.2015: O. Spigset og medarbeidere svarer: Det finnes ulike synspunkter på hva som bør innbefattes i begrepet «legemiddelbivirkning». Dette har imidlertid ingen betydning for hvordan vår studie (1) ble designet og fortolket. Utgangspunktet var alle bivirkningsmeldinger fra pasienter i angjeldende tidsrom. Det sier seg selv at vi retrospektivt ikke har hatt mulighet til å undersøke hvilken bivirkningsdefinisjon hver enkelt av de 755 pasientene som meldte, har forholdt seg til. I den grad pasientene holdt seg til den definisjonen som er brukt i veiledningen for pasientmeldinger (2), som var inkludert...
KOMMENTAR
09.06.2015: I denne artikkelen om e-sigaretter (1) skriver forfatterne: «I en ny svensk undersøkelse (28) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 -13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 - 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.» Hvorfor skal noen som starter på e-damp gå over til vanlige sigaretter når det smaker så ufattelig ufyselig i forhold? Det blir som å gå fra å spise en...
KOMMENTAR
09.06.2015: I Sanner og Grimsruds artikkel om e-sigaretter i Tidsskriftet (1) hevdes følgende: «I en ny svensk undersøkelse (2) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 - 13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 - 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.» Jeg stiller store spørsmålstegn ved hvordan man kan dra denne slutningen. For det første er nikotinavhengighet omdiskutert, og de...
KOMMENTAR
09.06.2015: Forfatterne svarer: Dette er et samlet svar til innleggene fra Anja Fog Heen v/Turnusrådet, Legeforeningens sjefsadvokat Frode Solberg og foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Elisabeth Olstad. Vi mener helt klart at faglige kvalifikasjoner bør ligge til grunn for ansettelse. Dette kunne vi åpenbart formulert tydeligere. Vi ønsker å takke Turnusrådet for en nyttig presisering, og vi er enige i at lokal kunnskap er noe annet enn lokal tilhørighet. Som presisert av advokat Solberg, kan arbeidsgiver i enkelte tilfeller ha grunn til å legge vekt på...
KOMMENTAR
08.06.2015: Dette var interessant lesning (1). Selv med kun syvårig folkeskole har jeg gjennom livet ofte tenkt på det med forakten for det/de svake som var så sterk under min oppvekst i ei industrigrend. Det var skam å være fattig, og unger som led av omsorgssvikt fikk ikke hjelp av omverdenen. Var en lausunge også, da hadde Vårherre avskrevet dem. Hvorfor slik blant vanlige bra mennesker? Jeg vet ikke, mangel på kunnskaper? Likevel, jeg husker best unntakene, lik de Rudolf Nilsen skriver om i «nr. 13» - gråbeinsgården i Oslo hvor unge menn leste om natten og drømte om et liv uten nr. 13. Litteratur 1...