Kommentarer

30.09.2015: O. Aga svarer: Takk for kommentar. La meg først slå fast at jeg ikke har noen problemer med å gi slipp på den noe provoserende «røver»-metaforen, verken når det gjelder de sykdommer Thowsen nevner eller for andre diagnoser. Mitt poeng er at som en hovedregel er det ingen pasienter som «er» sin sykdom, men derimot «har man», «lider man av», «er man rammet av» eventuelt «har man pådratt seg» og i noen tilfeller «er man blitt smittet av» en sykdom. Samtidig benytter jeg denne anledningen til å gjøre oppmerksom på en uheldig glipp i mitt opprinnelige innleggs (1) siste avsnitt, der det mangler...

29.09.2015: Takk for en spennende diagnosejakt i denne interessante artikkelen om akutt fettlever i svangerskapet (1). I artikkelen er det imidlertid en misforståelse der forfatteren skriver: «Med tanke på pasientens store vannlatingsvolum ble det foreslått redusert utskilling av antidiuretisk hormon (SIADH) og diabetes insipidus som årsak til polyuri. Med u-osmolalitet på 88 mosmol/kg (300 - 900) og med s-elektrolytter og osmolalitet i normalområdet var SIADH usannsynlig diagnose.» Det er en misforståelse at SIADH skyldes redusert ADH. «I»en i SIADH står for «inappropriate», og betyr for mye ADH, og...

29.09.2015: «Innen fagfeltet demens vil man nesten være tilbøyelig til å se på helsearbeidere som halvstuderte røvere dersom de omtaler en person som «dement»,» påstås det i språkspalten i Tidsskriftet (1). Er helsearbeidere som omtaler personer/pasienter som at han/hun er bipolar, schizofren, deprimert eller liknende, også «halvstuderte røvere»? Litteratur 1. Aga O. Vi bør slutte å bruke ordet dement. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1572

29.09.2015: Forfatterne svarer: Behandling av kløe bør ta utgangspunkt i kløens årsak. Kløen kan være ledd i en dermatologisk eller systemisk sykdom og ha ulike patogenetiske mekanismer. De tre studiene som er inkludert i den omtalte metaanalysen (1), hadde totalt 35 pasienter med uremisk kløe eller atopisk eksem i tillegg til kontrollene. Brakioradial kløe har en annen patogenese, muligens av nevrologisk art. Det er derfor ikke dokumentert at akupunktur har effekt ved brakioradial kløe. Litteratur 1. Chi Yu, Pei Zhang, Zheng-Tao Lv et al. Efficacy of Acupuncture in Itch: A Systematic Review and Meta...

28.09.2015: «Evaluering av samhandlingsreformen viser at det fortsatt er et stykke igjen før målene kan sies å være nådd,» skriver A. Grimsmo i en leder i Tidsskriftet (1). Samhandlingsreformen fører til store endringer i hvordan pasienter behandles. Helsedirektoratet har presentert data for reinnleggelser for pasienter fra sykehus som er tatt imot av kommunene (2), og jeg lurer på om noen har målt om det er endringer i mortaliteten 30 dager etter akutt innleggelse i sykehus for den samme gruppen? Litteratur 1. Grimsmo A. Samhandlingsreformen – hva nå? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1528 2...

28.09.2015: P.Gjerden svarer: Lars Lien og Jan Olav Johannessen forsvarer Psykoseretningslinjen (1). De mener at denne retningslinjen omtaler muligheten for falskt positive diagnoser som konsekvens av å stole på kriteriebaserte diagnoseskjema. Det gjør den ikke. Det den imidlertid gjør er å peke på mulige uheldige sider ved diagnoser helt generelt, at diagnoser kan være reduserende, overforenklende og stigmatiserende. Dette er selvfølgelig sant. Men retningslinjen nevner ikke med et eneste ord risikoen for at diagnosen kan være uriktig, at det settes en feilaktig psykosediagnose på en ikke-psykotisk...

28.09.2015: Forfattarane svarar: Takk for ein svært relevant merknad til vår artikkel. Dette er ei hovudproblemstilling for desse ØHD-sengene. Tilbodet skal vere eit alternativ til innlegging i sjukehus, og med minst like god kvalitet (for pasienten). Sitatet frå legen må ikkje trekkast for langt; det er faktisk diagnostisk tilbod i sengene slik vi erfarer det, og styrka legeteneste slik at fast lege er tilgjengeleg på dagtid med beredskap ettermidddag for dei fleste tilboda, og tilgang legevakt helg/natt. Men svært overvakingskrevjande pasientar, som krev hyppige legetilsyn gjennom heile døgnet, vil...

24.09.2015: Odd Kvamme har et tankevekkende innlegg om Praksiskonsulentordningen (PKO) i Tidsskriftet nr. 16 2015 (1). Tankevekkende fordi jeg som sykehuslege i de 20 årene ordningen har eksistert, aldri har sett en praksiskonsulent medvirke i sykehushverdagen. En uformell rundspørring i lunsjen ga samme resultat. På mitt forrige sykehus, for drøyt ti år siden, så vi skiltet på kontordøra, og pasientene som ventet i gangen utenfor. Allmennpraksisen gikk tydeligvis sin gang. Vi sykehusklinikere verken så eller hørte praksiskonsulenten. I følge Kvamme er virkefeltene bl.a. «logistikk, kliniske...

24.09.2015: I Tidsskriftet nr. 16 2015 henviser Pål Gjerden blant annet til kriteriebasert diagnostikk fra de tre siste nasjonale faglige retningslinjene for psykiatri fra Helsedirektoratet (1). Som delaktige i utarbeidelsen av retningslinjene og leder av den nasjonale kompetansetjeneste som forvalter retningslinjene, ønsker vi å komme med noen kommentarer til innlegget. I motsetning til Gjerden, mener vi at skjema for screening og diagnostikk har gitt en betydelig bedring for pasientene ved at diagnosene er blitt mer treffsikre og at flere pasienter dermed får rett behandling (2). Selv om skjemaer ikke...

23.09.2015: I artikkelen «Hvor går grensen mellom diagnostikk og forskning?» i Tidsskriftet (1) tar Gunnar Houge opp en viktig problemstilling knyttet til genetisk utredning og forskning: Hvor går grensen mellom diagnostisk utredning for å finne den genetiske forklaringen på en tilstand, for eksempel et utviklingsavvik, og klinisk forskning der målet er å få ny kunnskap? Houge beskriver en klinisk situasjon som vi etterhvert kjenner godt: En person er til utredning ved medisinskgenetisk avdeling fordi det er mistanke om at tilstanden eller sykdommen hans/hennes skyldes en gen- eller kromosomfeil. Denne...

23.09.2015: Takk for en interessant artikkel om øyeblikkelig hjelp-døgnopphold (ØHD) i Tidsskriftet nr. 17 2015 (1). Det er interessant med kommuner som går «mot strømmen» og etablerer tilbud i egen kommune. Noe av formålet med ØHD-plassene var jo å etablere et tilbud nærmere pasientens bosted og nærmiljø. Det er ikke alltid tilfelle i interkommunale ordninger. I Hamarområdet må mange av pasientene faktisk reise forbi sykehuset for å komme til de lokale ØHD-sengene. Pasienter som legges inn i ØHD skal være pasienter som ellers ville blitt lagt inn i sykehus. Dette spørsmålet er lite berørt i artikkelen...

22.09.2015: I denne kasuistikken om en pasient med brakioradial kløe (1), refererer forfatterne til enkeltrapporter som har vist effekt av akupunktur (2). Jeg vil i den anledning også gjøre oppmerksom på en systematisk gjennomgang som ser på akupunktur og kløe (3) og finner holdepunkter for at akupunktur kan ha en plass i behandling av kløe. Litteratur 1. Halvorsen JA, Ørstavik K. En kvinne i 60-årene med kløe på armene. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1459 – 61 2. Marziniak M, Ständer S. Brachioradial Pruritus. I: Misery L, Ständer S, red. Pruritus. Berlin: Springer Verlag, 2010. 3. Chi Yu, Pei Zhang...

21.09.2015: I oversiktsartikkelen «Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall» i Tidsskriftet nr. 14 2015 (1) konkluderer forfatterne med at man skal avvente med behandling etter ett anfall. Jeg savner en diskusjon om hvordan man skal forholde seg til alvorlige komplikasjoner som død når man utsetter oppstart av behandling. Død forekommer i epilepsi, både som komplikasjon til anfall og som SUDEP (sudden unexpected death in epilepsy) (2,3). Den viktigste muligheten man har for å forebygge død ved epilepsi, er god anfallskontroll1. Når man avventer behandling, utsetter man pasientene for alvorlige...

21.09.2015: Vi utdyper gjerne noen temaer. I sitt seneste innlegg har IT-konsulent Moe én enkelt referanse, nemlig til et oppslag på amerikaneren Brad Rodus aggressive blogg «Tobacco truth». Rodu sier der om seg selv: «My research is supported by unrestricted grants from tobacco manufacturers to the University of Louisville [...]» (1). Tobakksindustrien gir sjelden forskningsmidler til noen som motarbeider deres interesser. Det er derfor naturlig å være skeptisk til det Rodu skriver om tobakk og nikotin. Som et apropos til debatten rundt e-sigaretter ble Brad Rodu innleid som «keynote speaker» til...

11.09.2015: Det tidligere fagrådet for psykisk helsevern i Helse Sørøst påpeker at selvmordsforebyggende arbeid fokuserer for mye på selvmordsrisikovurderinger og for lite på god behandling (1). Statens helsetilsyn ønsker dette innspillet velkommen. Mangler ved utredning, behandling og kontinuitet i behandlingen er hyppige funn ved våre undersøkelser etter selvmord. Artikkelforfatterne hevder at Statens helsetilsyn har «liten kapasitet, og de undersøker bare en svært liten andel av de alvorlige hendelsene som meldes». Dette medfører ikke riktighet. Alle de 414 varslede alvorlige hendelsene i 2014 ble...

11.09.2015: Det fremstår for meg som merkelig at Sanner og Grimsrud angriper min dokumentasjon, da jeg stort sett har henvist til eller stilt spørsmålstegn ved deres egne kilder. De ber meg også sette meg inn i det toksikologiske fagfeltet ved å lese vitenskapelige oppsummeringer som ikke er skrevet av fagfolk som mottar støtte fra eller samarbeider med tobakksindustrien eller farmasøytisk industri. Samtidig opererer de selv med flere kilder som oppgir støtte fra den samme farmasøytiske industri. Eksempelvis oppgis Surgeon General report fra 1988 som en av hovedkildene for å støtte opp om nikotinets...

08.09.2015: Jeg mener at Lien et als kronikk gir et skjevt bilde bl.a. fordi alvorlige og dødelige bivirkninger fra psykofarmaka ikke engang vurderes som en mulig årsak til plutselig død og avkortet levetid hos denne gruppen pasienter (1). Det pågår for tiden en debatt i Aftenposten, hvor en far retter sterk kritikk mot det som betegnes som «pillepsykiatrien» (2-3). Den virkelighetsoppfattelsen som preger Lien et als forskningsformidling er diametralt forskjellig fra det enkelte pårørende opplever, og er etter min mening heller ikke i tråd med de uavhengige forskningsresultater som foreligger. Som et...

07.09.2015: Det er et velkjent problem at pasienter i akuttmottakene ofte blir tatt i mot av leger med begrenset erfaring og kompetanse, noe som kan forsinke korrekt behandling. Det er derfor ikke vanskelig å være enig i kollegaene Bjørnsen og Ulebergs ønske om å heve kvaliteten på den medisinske diagnostikk og behandling som tilbys (1). Det er altså lett å være enig i diagnosen, men ikke i deres anbefalte løsning på problemet: En ny medisinsk spesialitet i akuttmedisin. Grunnen mener jeg er innlysende siden kompetansen allerede finnes, det er bare snakk om å organisere legeressursene slik at pasientene...

01.09.2015: Hege Gjessing har som president i Legeforeningen vært en betydningsfull bidragsyter i arbeidet med å etablere en egen spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Jeg vil takke den avtroppende presidenten (1) for at hun alltid har vært tilgjengelig og for den tilliten hun har vist oss i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM). Vi føler at vi har fått representere Legeforeningen i mange sammenhenger. Det har vært viktig i synliggjøringen av det rusmedisinske fagfeltet. Litteratur 1. Gjessing H. Tusen takk for meg. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1411

31.08.2015: J. Breivik svarer: Mysterud og Poleszynski benytter i kjent stil kommentarfeltet i Tidsskriftet til å promotere den såkalte «steinalder-dietten». Budskapet er at et kosthold med mye fett og lite sukker er løsningen på samfunnets kreftproblemer. Teksten vitner om en grunnleggende mangel på forståelse av problemstillingen, og man kan diskutere om det er riktig av Tidsskriftet å gi spalteplass til slike innlegg. På den annen side presenterer Mysterud og Poleszynski tanker som har god grobunn i alternativbevegelsen. Denne subkulturen har stort gjennomslag i mediebildet og påvirker også...

31.08.2015: B.Robberstad svarer: Erik Nord gir uttrykk for at «en tilstands alvorlighet» i dag er eit godt etablert uttrykk. Dette har eg til gode å høyre frå personar som har forsøkt å operasjonalisere det i praksis. Uttrykket ser ikkje ein gong ut til å vere spesielt godt etablert hos Erik Nord. Her tek han til orde for å definere alvor som relativt framtidig tap av helse (definisjon iv eller v i min kronikk), i kombinasjon med alder. Tidlegare har han argumentert for både definisjon (i) og (iii) (1). Desse alternativa kan implisere høgare prioritet for sjukdom som rammar eldre enn tilsvarande sjukdom...

31.08.2015: Forfatterne svarer: IT-konsulent Moe gjentar de samme synspunktene og spørsmålene som han har fremført tidligere. Eksperimenter med ren nikotin på mennesker for å undersøke avhengighet vil ikke tillates. Man vurderer derfor resultater fra forsøk med dyr og celler, både når det gjelder avhengighet og andre toksikologiske effekter, og man ser på erfaringer ved bruk av nikotinpreparater i røykeavvenning. Ut fra dette gjør man en samlet, kvalifisert vurdering. Vi foreslår at Moe setter seg bedre inn i det toksikologiske fagfeltet, og gjerne leser vitenskapelige oppsummeringer om virkninger av...

24.08.2015: Bjarne Robberstads drøfting av alder og alvor (1) er teknisk interessant, men jeg mener han skaper forvirring ved ikke å skille mellom hva et godt etablert uttrykk som «en tilstands alvorlighet» betyr i medisin og hvilken vekt man kan ønske å legge på ulike hensyn ved prioritering. Helse- og omsorgsdepartementet har fra en arbeidsgruppe under ledelse av professor Jon Magnussen bestilt en vurdering av gjeldende prioriteringskriteriers alvorlighetsbegrep og mulig operasjonalisering av dette. Da må vi til Lønning 2. Det er klart, som Robberstad påpeker, at langvarig lidelse er mer alvorlig enn...

24.08.2015: Jeg ønsker å kommentere direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstads kommentar til artikkelen «Alle selvmord skyldes ikke behandlingssvikt» (1). Jørstad skriver at NPE alltid bruker uavhengige psykiatriske spesialister som medisinske sakkyndige i sine saker. En sakkyndig som NPE benytter vil jeg tro både har lang medisinsk utdannelse og også lang arbeidspraksis, men allikevel er han/hun bare et helt vanlig menneske, et menneske med egne følelser og meninger. I etterkant av at vår datter tok sitt eget liv etter flere år i psykiatrien, opprettet vi en stiftelse, Silje Benedikte Stiftelsen. Vi ble raskt...

24.08.2015: Jeg observerer at Sanner og Grimsrud står ved sin påstand om at nikotin i seg selv er avhengighetsskapende. De henviser her til to kilder (1,2), hvor den ene er skrevet blant annet av Sanner selv. Etter det jeg kan se konsentrerer denne seg i all hovedsak om nikotin tilført gjennom tobakksprodukter. Ett av mine poenger var at vi må se på nikotin tilført uavhengig av tobakk, altså uten andre tobakksrelaterte stoffer som kan påvirke eller skape avhengighet. Som Sanner selv sier: «Det er allmenn vitenskapelig aksept for at nikotin tilført gjennom tobakksprodukter er et sterkt avhengighetsskapende...

21.08.2015: Bjørnsen og Uleberg fortsetter å kjempe for ny spesialitet i akuttmedisin (1). Det er vanskelig å se at det er ny medisinsk utvikling som skaper dette behovet. Etter min mening er det snarere dårlig organisering av våre akuttmottak som gjør at de trenger å styrkes. Akkurat der er vi enige. Men løser vi det ved å etablere en ny spesialitet? Neppe. Som anestesiolog gjennom 25 år på et akuttsykehus med traumefunksjon, langt fra andre sykehus, ser jeg ikke noe behov for nye spesialister i akuttmottak. Helsetilsynet var tydelige på hva som manglet i tilsynsrapporten fra 2008 (2). De foreslo tiltak...

21.08.2015: Forfatterne svarer: Takk for kommentar fra Svein Reseland til vår artikkel (1). Kommentaren tar opp i hvilken grad bruk av psykofarmaka, og da spesielt antipsykotika, bidrar til forkortet levetid blant mennesker med psykiske lidelser. De fleste mennesker i de store gruppene med psykiske lidelser vi omtalte i vår kronikk, har ikke vært behandlet med antipsykotika, eventuelt har det vært brukt antipsykotika i korte perioder. Om antipsykotika bidrar til forkortet (2) eller forlenget liv (3) hos mennesker som bruker preparatene, er gjenstand for en bred debatt både i medisinske tidsskrift (2) og...

21.08.2015: I Tidsskriftet nr. 14/2015 leste jeg et intervju med norske medisinstudenter i Budapest (1). Studentene stortrives. De studerer, men har også gjort en interessant observasjon om at vi har det meget godt i Norge, fordi på norske sykehus er det toalettpapir for pasienter og personale, mens i Budapest må folk ta toalettpapir med seg hjemmefra. Det er morsomt. Jeg har hørt flere forslag på hva velstand betyr, men at velstand også betyr at det finnes toalettpapir på sykehus synes jeg er originalt. Studentene i Budapest har antakelig lite kjennskap til daglige og mer alvorlige problemer enn...

20.08.2015: «Som mange andre er Mohn altså blitt forledet til å tro at løsningen på samfunnets kreftproblemer kan være nært forestående,» skriver Jarle Brevik i en kronikk i Tidsskriftet (1). Vi argumenterer her for at en rasjonell strategi mot kreft er å legge om kostholdet slik at det er i pakt med det våre forgjengere spiste i hundretusener av år og som vi fortsatt er genetisk tilpasset. Fram til jordbruksrevolusjonen levde våre forgjengere av jakt, fangst og sanking, og faglitteraturen støtter påstanden om at kreft sjeldent fantes i jeger- og sankersamfunn (2,3). Kostholdet inneholdt mer energi fra...

18.08.2015: T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer M. Moe: Moe reiser tvil om nikotin i seg selv er avhengighetsskapende. Nikotin er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Nikotin oppfyller kriteriene for å klassifiseres som avhengighetsskapende og er det stoffet som utløser avhengighet ved bruk av tobakksprodukter (1, 2). Det er imidlertid individuelle forskjeller i evnen til å bli avhengig av nikotin. Tobakksindustrien kjente til avhengighetsproblemet på et tidlig tidspunkt og har utnyttet dette til å manipulere med tilsetningsstoffer som påvirker avhengigheten. Det er for øvrig en kjent sak at en avhengighet...