Kommentarer
07.02.2016:
Jeg har ikke på noen måte ment å så tvil om Slørdal og Christoffersens kliniske engasjement. Men vi preges alle av vårt ståsted, og jeg synes det ville være rart om de to som professorer i klinisk farmakologi, med ansvar for forskning og undervisning i faget, ikke er "mer opptatt av legemidlenes egne bivirkninger i anbefalte doser" enn oss som har andre ståsteder. Jeg synes det er både naturlig og prisverdig. Men det vi vel alle er mest opptatt av er at alle legemidler brukes på en slik måte at pasientene får den aller beste behandling. Og da må hensynet til sikkerhet veies opp mot faren for...
05.02.2016:
Takk for en interessant og spennende pasienthistorie som minner oss om viktigheten av samarbeid på tvers av ulike spesialitetene. I artikkelen poengteres det hva en fastlege bør undersøke og gjøre, for at hastegrad og "adresse" på en henvisning skal bli riktig. Men er det rimelig å avvise en henvisning til en radiologisk undersøkelse ut i fra at pasientens klinikk ikke var forenlig med nyrekreft og at en nefrolog burde vurdere pasienten først? Det første en nefrolog vil ønske å vite er sannsynligvis: foreligger en postrenal nyresvikt? Dette ville raskt blitt avklart med enten utralyd ellet CT...
31.01.2016:
Legemiddelbivirkninger, som i snart 50 år er blitt forstått som skadelige og utilsiktede effekter fra korrekt brukte legemidler, er et enormt helseproblem (1). Innlegget til Jon Haffner kan oppfattes slik at han tror vi har en rent teoretisk tilnærming til dette problemet. Slik er det ikke. Vi arbeider med legemidlers virkninger og bruk, men er begge også leger med klinisk erfaring. Det viktigste i denne saken er å beskytte pasientene. Skal bivirkninger forebygges, krever det at vi har klare begreper om hva bivirkninger er. Dette er en forutsetning for den nødvendige forståelse og presise...
26.01.2016:
Diskusjonen i Tidsskriftet om det nye bivirkningsbegrepet preges av forfatternes ståsted (1). Legemiddelverket er mest opptatt av å registrere uheldige resultater av legemiddelbehandling og holder seg til EUs nye definisjon. Slørdal og Kristoffersen er forskere og undervisere og mer opptatt av legemidlenes egne bivirkninger i anbefalte doser. Men den primære hensikt med bivirkningsregistrering er å gi bedre og sikrere legemiddelbehandling, og som kliniker er jeg mest opptatt av hvor pålitelige registreringene er, og hvordan de presenteres. De bivirkninger som angis ved godkjenning av et nytt...
25.01.2016:
Takk for fin oppdatering om feberkramper (1). Jeg ser at det fortsatt er omdiskutert om feber i seg selv eller rask økning i kroppstemperatur forårsaker "feberkramper" hos en umoden hjerne, samt at betegnelsen "feberkramper" kanskje er en overforenkling som tildekker de spesifikke årsakene. Jeg tenker da spesielt på at antipyretika ser ut til å ha lite effekt, og at sammenhengen med spesifikke virusinfeksjoner er så sterk. Det er i høyeste grad interessant å lese at dyrestudier viser en redusert tendens til feberkramper ved høyere nivåer av CO2 - har man vurdert om dårlig inneklima (holde...
25.12.2015:
Jeg viser til Tidsskiftet nr. 21, hvor en artikkel fra Jama Neurology omtales (1). Artikkelen er antakelig solid, og dette temaet kan jeg minimalt om, men til tross for min manglende kjennskap til feltet, må jeg likevel peke på en bekymring. Det dreier seg altså om en gruppe barn i aldersgruppen 9-17 år som får påvist en mutasjon som med nær 100% sannsynlighet gir Alzheimers sykdom med tidlig debut (median symptomdebut ved 44 års alder). Det jeg stiller spørsmål ved er om det er etisk riktig at barn her har fått utført gentesten. De vokser altså opp med en visshet om at de vil bli syke...
25.12.2015:
Vi vil takke Tore Wælgaard Steen for positiv respons på og refleksjoner rundt vår artikkel. Norads evaluering av Norges langsiktige støtte til oppbyggingen av primærhelsetjenesten i Botswana er et interessant eksempel på hvordan historien kan lære oss mye (1). Tidligere erfaringer fra Botswana og fra dagens ebola-diskusjoner er viktige når vi ønsker å forbedre dagens og fremtidens helsesystemer. En rapport nylig publisert i The Lancet fremhever store mangler i nasjonale og internasjonale institusjoner med ansvar for å forebygge, oppdage og respondere på slike utbrudd (2). Men som vi skriver i...
22.12.2015:
Bruun Wyller og medarbeidere oppsummerer i Tidsskriftet sin forståelse av myalgisk encefalopati (ME) som en vedvarende stressrespons (1). Kronikken må forstås som en kommentar til Egeland og medarbeidere om ME hvor vi oppsummerer internasjonal status for sykdomsforståelsen (2). Den største synteserapporten som foreligger, fra Institute of Medicine i USA, slår klart fast at ME er en biomedisinsk sykdom (3). Det er denne rapporten Bruun Wyller og medarbeidere burde kommentere hvis de er uenig i konklusjonene våre, i stedet for å bruke flere avsnitt på å karakterisere andre deltagere i ME...
21.12.2015:
Takk til forfatterne for en interessant artikkel (1). Mange, både nasjonale og utenlandske helsearbeidere, gjorde en fantastisk innsats mot ebola. Men det er tankevekkende at det kanskje var de forholdsvis få sykdomstilfellene blant internasjonale helsearbeidere, og potensialet for smitte til vestlige land, som bidro mest til den massive hjelpen som ble gitt etterhvert. Som forfatterne påpeker, var dårlig utbygde nasjonale helsesystemer i de aktuelle landene antagelig den viktigste årsaken til at epidemien ble så alvorlig. Helsesystemer bygges ikke over natten. I årene fra 1972 til 1996 ga...
20.12.2015:
Chaudhry og medarbeidere tegner et galt bilde av debatten om mannlig omskjæring, igangsatt i Tidsskriftet av debattinnlegget til Michael Bretthauer og Erlend Hem (1). De overser den seriøse kritikken mot mannlig omskjæring, samtidig som de forsøker å knytte denne kritikken sammen med de heller useriøse påstandene fra aktivisten Frisch. Dette er debattstøy som ikke adresserer noen av de kritiske argumentene. Chaudhry og medarbeidere har heller valgt å vise sin utvetydige tillit til American Academy of Pediatrics sin rapport (2). Hvor man tar HPV-prøven fra er relevant for en korrekt vurdering...
20.12.2015:
Takk til Wyller og medarbeidere for en klargjørende artikkel om et brennbart tema, CFS/ME (1). Det burde berolige både kritikere av denne forståelsen og pasientene, at det ikke påstås at CFS/ME skyldes psykisk lidelse. Jeg har fulgt disse pasientene ganske tett de siste 15 år ved forskjellige rehabiliteringsklinikker, de siste to år på heltid. I en periode hadde vi 18 pasienter i grupper hver sjette uke - og hadde ca. 1/2 års venteliste. Jeg har alltid undervist pasientene i den bio-psyko-sosiale forståelsesmodellen (2,3), og sier at ME kan forklares ut fra arv pluss det limbiske system pluss...
18.12.2015:
Retorisk utmattelsessyndrom. Det er synd at debatten om kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati er så betent at en kronikk om sykdomsmekanismer, diagnostikk og behandling munner ut i en høystemt hyllest av sannheten som man tilsynelatende selv mener å ha et ganske godt grep om. Dette i motsetning til synsende meningsmotstandere som mangler kompetanse og etisk standard, og som farer med retorikk og «vitenskapelig abdikasjon» (1). Abdikasjon betyr å si fra seg embete eller verdighet, og brukes gjerne om monarker. Vi snakker med andre ord om knall og fall og retorikk på svært høyt nivå...
16.12.2015:
Takk! Det er vel dette mange terapeuter innen alternativ medisin hevder. For eksempel er det ingen tilfeldighet at personer med visse psykiske lidelser også sliter med høyt syrenivå. Det finnes mange og komplekse sammenhenger i kroppen som fortsatt ikke er utforsket. Spesialisering er et tveegget sverd.
16.12.2015:
Vi har med interesse lest innlegget til Brustad og Walberg i Tidsskriftet nr. 20 om lokal bruk av rapporter fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) og andre alternativer (1). Rapporter som tilbys i NOISnett skal være lette å tolke og gi beslutningstøtte til ledelsen, kirurger og smittevernpersonell. Formålet med NOIS er bl.a. å oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd eller endring i insidens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og gi datagrunnlag for å evaluere tiltak. Rapporter som viser forekomst av infeksjoner i operasjonsområdet i...
08.12.2015:
Takk for en interessant og viktig artikkel. Det er riktig som du skriver at man nå har gått bort i fra rangeringsbestemmelsene ved ansettelse av LIS. Dette gjelder både for faste stillinger og vikariater. Fra nå av er det kvalifikasjonsprinsippet som gjelder. Som du her er inne på, vil det si at arbeidsgiver kan ansette den som han eller hun mener er best kvalifisert til stillingen. Nytt er også at man ved ansettelse i en fast stilling skal lage en utdanningsplan sammen med arbeidsgiver. I planen skal det for eksempel stå hvor og når man evt. skal ut i sideutdanning. På denne måten blir...
07.12.2015:
Michael Bretthauer og Erlend Hem diskuterer medisinske artikler om helsefordeler ved mannlig omskjæring. Som ventet får de motbør; gutteomskjæring er et tabu i Norge. To miljøer dominerer debatten: 1) American Academy of Pediatrics (AAP; >60.000 barneleger) nedsatte en «task force» som systematisk gikk gjennom alle (>1300) publiserte studier om gutteomskjæring (1995-2010), og konkluderte at helsemessige fordeler ved neonatal omskjæring veier tyngre enn ulempene, og at dette rettferdiggjør offentlig tilbud (1). 2) Epidemiolog Morten Frisch rapporterte flere «sensasjonelle» funn: 10916 personer...
07.12.2015:
M.Bretthauer & E. Hem svarer: Ikke overraskende er det flest kritiske tilsvar til vårt innlegg om omskjæring av gutter (1). Vi ønsker debatten velkommen. Verre er det når vi fra kolleger får twittermeldinger som denne: «Helt ufarlig med omskjæring? Skal jeg stusse litt av forhuden din, hvis det er så greit?» Omskjæringsdebatten preges av kulturelle følelser. Inntrykket bekreftes av at vi har fått en rekke støttende kommentarer på e-post fra kolleger som ikke vil uttale seg offentlig i frykt for konsekvensene. Politiske beslutninger skal være basert på flertallsavgjørelser, men slik er det ikke...
07.12.2015:
Fra to artikler i Tidsskriftet (1,2) kan det virke som om de vitenskapelige kontroversene rundt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) skyldes mangelfulle kriteriesett og utilstrekkelige data. Men dette er bare delvis riktig, og da hovedsakelig i avledet forstand. Dette fordi elefanten i rommet er mangelen på teoretisk forståelse av hva CFS/ME er. Derved lar kontroversene seg vanskelig løse, og dermed står forskerkollektivet overfor en tilsvarende situasjon som den dommer Potter Stewart sto overfor da han i 1964 skulle identifisere pornografiske handlinger. Hva pornografi er...
06.12.2015:
Røntgenbehandling av artrosar var tidlegare vanleg. Ein artikkel publisert i Tidsskriftet i 1938 er no prenta på nytt (1). Der går det fram at kring 67% vart heilt bra eller vesentleg betre, berre kring 15% var upåverka av strålebehandlinga. Artikkelen nemner at ein ikkje heilt kan sjå bort frå "at suggestive momenter av og til kan... bringe et slags resultat". Dette undersøkte dei i Gøteborg med ein dobbel blind studie; publisert i 1970 (2). Ein halvpart fekk røntgenstrålar. Den andre halvparten fekk tilsynelatande same behandling, men med ei blyplate i røntgenrøyret som hindra at strålane...
06.12.2015:
Det er surrealistisk at flere årsverk av skattepengene skal gå til registrering av sukkerpiller. I sitt tilsvar reagerer Stefan Martens på Are Brean sin minileder hvor han påpeker dette (1). Martens synes det er «bekvemmelig å latterliggjøre homøopatisk behandling» og henviser til sin egen erfaring som homøopat og healer. Jeg mener Brean ikke latterliggjør, men ganske enkelt påpeker noe som er ukontroversielt. Homøopatiske legemidler mangler ikke bare en forklaringsmodell for sin angivelige effekt, men modellen som i så fall skulle gitt behandlingen troverdighet strider med elementær kjemi og...
04.12.2015:
Endeleg! Les redaktør Are Brean sin leiar i Tidsskriftet nr. 22. Endeleg ein kollega som ser lengre enn lengda på sitt eige stetoskop. Lærdomen frå byrjinga av medisinstudiet verkar å gå i gløymeboka for mange av oss. God helsa tuftar på reint vatn, frisk luft, inntak av sunn næring, rørsle i urørd natur og skjerming frå skadelege stoff. Diverre er dette noko som ikkje generera den store inntekta, og vert langsamt fjernare frå vår kliniske kvardag. Den mest elegante medisin, er førebyggjande medisin. Den har få biverknadar, enkle grep kan gje stor helsevinst, det kostar lite. Me talar om god...
04.12.2015:
Det er bekvemmelig å latterliggjøre homøopatisk behandling. Jeg praktiserte som homøopat og healer i 8 år før jeg i 2005 valgte å la skolemedisinen være min vei for å hjelpe mennesker. Min stille undring over alle helbredelsene i kjølvannet av de latterliggjorte sukkerpillene har gjort noe med meg. Ydmykhet overfor mine pasienters valg for eget liv. Respekt når deres fortellinger ikke passer med min tidligere forståelse. Glede over å oppdage at livet er uendelig og vakkert. Og minst mulig tilsatt sukker i mat og drikke, en sukkeravgift der det trengs?
03.12.2015:
Michael Bretthauer og Erlend Hem har i Tidsskriftet nr. 21 (1) et innlegg der de tar til orde for medisinske argumenter for omskjæring av guttebarn. Å tillegge rituell omskjæring en medisinsk begrunnelse synes søkt. Det faglige grunnlaget de refererer til, finnes også referert i rapporten fra American Academy of Pediatrics fra 2012 (2). Flere av arbeidene det refereres til, er fra land sør for Sahara med høy forekomst av bl.a. HIV, og inngrepet er gjort på voksne menn. Det epidemiologiske bildet i Nord-Europa er helt annerledes, og man kan spørre om funnenes gyldighet i f.eks. Norge. Rapporten...
30.11.2015:
M. Bretthauer og E. Hem mener at det er god medisinskfaglig begrunnelse for at omskjæring av smågutter bør være en offentlig oppgave (1). Det er flere grunner til at dette ikke er riktig. For det første peker de på at risikoen for komplikasjoner er lavere enn for tonsillektomi «som gjøres for å forhindre halsinfeksjoner og bedre nattesøvnen». Det er vel ingen som foretar primærforebyggende tonsillektomi – tvert om kreves det en god medisinsk begrunnelse ut fra kliniske funn og sykehistorien. For det andre har ikke barn samtykkekompetanse, og Rådet for legeetikk har pekt på at det er medisinsk...
30.11.2015:
Takk for interessant innspill på bakgrunn av din egen erfaring med malaria og min leder fra 2012. Du spør om malariadiagnostikk burde være mer tilgjengelig utenfor sykehus i Norge. Jeg er skeptisk, og skal begrunne det. Innledningsvis vil jeg poengtere at malaria, spesialt falciparum-malaria, er potensielt dødelig. Forebyggende tiltak inkluderer råd om myggstikkforebyggende tiltak og medikamentell malariaprofylakse. Det er svært viktig at diagnosen stilles uten forsinkelse. For at det skal skje, må reisende informeres om at det er en risiko for malaria tross forebyggende tiltak, og leger må ha...
27.11.2015:
Takk for interessant artikkel. Det står i artikkelen at rask diagnostikk er viktig ved malaria. Er forholdene lagt godt nok til rette for hurtig diagnostikk i Norge? La meg bruke meg selv som kasuistikk: Jeg befant meg i malariaområde i Etiopia og reiste nordover mot Addis Abeba første dag, og skulle med flyet til Norge dagen etter. Jeg fikk frostanfall om kvelden og hutret meg inn i gjestehusets dusj som ikke hadde noe særlig å by på av varmt vann. Jeg følte meg nokså opplagt da jeg satte meg på flyet morgenen andre dag. Dag 3 besøkte jeg tidligere arbeidsgiver på sykestuen i en militærleir...
24.11.2015:
Når en tidligere og nåværende redaktør i Tidsskriftet argumenterer for prioritering av rituell omskjæring i norsk helsevesen, forventer man høy kompetanse på vitenskapelig metode og diskusjon (1). Men de trekker frem studier på reduksjon av HIV i høyendemiske områder i Uganda og Kenya og mulighet for reduksjon av HPV, for å bringe medisinske argumenter inn i diskusjonen. Problemet er bare at striden om rituell omskjæring er en debatt om barns integritet og rettigheter, og om prioritering av inngrep uten medisinsk indikasjon i Norge. Med mindre forfatterne mener at gutter med muslimsk eller...
23.11.2015:
Jeg har fått vite av YLF-tillitsvalgte at for LIS-vikariater gjelder fortsatt regelen om at man skal ansatte den som har kortest tid igjen til spesialitet. Du bør sjekke dette hos YLF sentralt. Dersom jeg har rett er det en god idé å skrive det i Tidsskriftet slik at det ikke spres uriktig informasjon.
23.11.2015:
Bretthauer og Hem argumenterer i Tidsskriftet nr. 21 for at rituell omskjæring av gutter bør skje i offentlige sykehus. Blant annet hevder de at det ikke er sett negative følger på seksuell nytelse etter mannlig omskjæring. Forskningen på dette området er omdiskutert, og til dels mangelfull. En litteraturgjennomgang fra 2014 (1)viste til problemer som erektil dysfunksjon, problemer med å oppnå orgasme, økte penile smerter og redusert sensitivitet. For et inngrep som ikke har noen store medisinske fordeler, bør terskelen for å akseptere uønskede ettervirkninger være svært høy. Selv en risiko på...
RE: En mann i 60-årene med akutte ryggsmerter og nyresvikt