Per-Henrik Zahl (born 1961), MD, PhD in biostatistics, statistician at the Division of Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health. He has published a number of articles about mammography screening and breast cancer mortality.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Øyvind Holme (born1970), PhD and specialist in general internal medicine and digestive diseases at Sørlandet Hospital, Kristiansand, and the Clinical Effectiveness Research Group, Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Magnus Løberg (born 1979), MD, PhD and post-doctoral fellow at the Clinical Effectiveness Research Group, Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo, at the Department of Transplantation Medicine, Oslo University Hospital and at the K.G. Jebsen Centre for Colorectal Cancer Research, Oslo.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
()
1.
Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Oslo: The Research Council of Norway, 2015.
Zahl P-H, Jørgensen KJ, Gøtzsche PC. Overestimated lead times in cancer screening has led to substantial underestimation of overdiagnosis. Br J Cancer 2013; 109: 2014 – 9. [PubMed] [CrossRef]
5.
Suhrke P, Zahl P-H. Breast cancer incidence and menopausal hormone therapy in Norway from 2004 to 2009: a register-based cohort study. Cancer Med 2015; 4: 1303 – 8. [PubMed] [CrossRef]
6.
Zahl PH, Mæhlen J. Bias in observational studies of the association between menopausal hormone therapy and breast cancer. PLoS One 2015; 10: e0124076. [PubMed] [CrossRef]
7.
Ioannidis JPD. Contradicted and initially stronger effects in highly cited clinical research. JAMA 2005; 294: 218 – 28. [PubMed] [CrossRef]
8.
Banks E, Reeves G, Beral V et al. Influence of personal characteristics of individual women on sensitivity and specificity of mammography in the Million Women Study: cohort study. BMJ 2004; 329: 477 – 82. [PubMed] [CrossRef]
9.
Gøtzsche PC, Jørgensen KJ. Screening for breast cancer with mammography. (review). Cochrane Database Syst Rev 2013; 6: CD001877. [PubMed]
10.
Autier P, Boniol M, Middleton R et al. Advanced breast cancer incidence following population-based mammographic screening. Ann Oncol 2011; 22: 1726 – 35. [PubMed] [CrossRef]
11.
Lousdal ML, Kristiansen IS, Møller B et al. Effect of organised mammography screening on stage-specific incidence in Norway: population study. Br J Cancer 2016; 114: 590 – 6. [PubMed] [CrossRef]
12.
Carter JL, Coletti RJ, Harris RP. Quantifying and monitoring overdiagnosis in cancer screening: a systematic review of methods. BMJ 2015; 350: g7773. [PubMed] [CrossRef]
13.
Zahl PH, Strand BH, Mæhlen J. Incidence of breast cancer in Norway and Sweden during introduction of nationwide screening: prospective cohort study. BMJ 2004; 328: 921 – 4. [PubMed] [CrossRef]
14.
Aalen OO. Nonparametric inference for a family of counting processes. Ann Stat 1978; 6: 701 – 26 . [CrossRef]
15.
Zahl PH, Maehlen J, Welch HG. The natural history of invasive breast cancers detected by screening mammography. Arch Intern Med 2008; 168: 2311 – 6. [PubMed] [CrossRef]
Weedon-Fekjær H, Romundstad PR, Vatten LJ. Modern mammography screening and breast cancer mortality: population study. BMJ 2014; 348: g3701. [PubMed] [CrossRef]
18.
Kalager M, Zelen M, Langmark F et al. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010; 363: 1203 – 10. [PubMed] [CrossRef]
19.
Olsen AH, Lynge E, Njor SH et al. Breast cancer mortality in Norway after the introduction of mammography screening. Int J Cancer 2013; 132: 208 – 14. [PubMed] [CrossRef]
20.
Autier P, Boniol M, Gavin A et al. Breast cancer mortality in neighbouring European countries with different levels of screening but similar access to treatment: trend analysis of WHO mortality database. BMJ 2011; 343: d4411. [PubMed] [CrossRef]
21.
Davies C, Godwin J, Gray R et al. Relevance of breast cancer hormone receptors and other factors to the efficacy of adjuvant tamoxifen: patient-level meta-analysis of randomised trials. Lancet 2011; 378: 771 – 84. [PubMed] [CrossRef]
Comments
( 1 )
Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Den nye studien støtter fullt ut vårt syn. I Norge sier man at mammografiscreening har redusert dødelighet av brystkreft med 20-30 prosent. I USA sier de at mesteparten av reduksjonen på 30 prosent skyldes bedre behandling (2). I Norge sier man at det er 15-20 prosent overdiagnostikk, mens forekomst av brystkreft (inkludert duktalt carcinoma in situ - DCIS) er assosiert med en 75 prosent økning i den aldersgruppen som inviteres til screening. Forskjellen mellom 15-20 prosent og 75 prosent forklares av Norges forskningsråd med forandring i eksponering for andre risikofaktorer enn mammografi (f.eks. bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen). I USA konkluderer man med at nesten all økning i forekomst skyldes mammografiscreening – de antar at den underliggende forekomst av brystkreft har vært stabil (2).
Når forskere kommer til så forskjellige resultater, kan det forklares med at det er stor usikkerhet i data. Men det kan også forklares med valg av statistiske metoder. Welch og medarbeidere (1) har gjort enkle analyser og viser at mammografiscreening ikke fører til noe stort fall i forekomst av store svulster (dem som sprer seg og dreper kvinner), men at nesten all økning i kreftforekomst har funnet sted i gruppen med små svulster – svulster som ofte er subkliniske og overdiagnostiserte. På bakgrunn av dette konkluderer de med at det ikke kan være noen stor effekt av mammografiscreening på dødelighet av brystkreft. Dette er et resonnement alle kan følge. Norges forskningsråd rapport er det få som forstår fullt ut. Erfaringsmessig vet man at jo mer komplisert statistikk og studiedesign som man bruker, desto mer sannsynlig er det at resultatene er falske positive funn eller skjeve (biased) (3).
Litteratur
1. Zahl P-H, Holme Ø, Løberg M. Norsk mammografiscreening – mange selvmotsigelser i evalueringen. Tidsskriftet 2016; 2016; 136: 1616-8.
2. Welch HG, Prorok PC, O’Malley AJ et al. Breast-cancer Tumor Size, Overdiagnosis and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2016; 375: 1438-47
3. Ioannidis JPD. Contradicted and initially stronger effects in highly cited clinical research. JAMA 2005; 294: 218-28.
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
Published: 25 October 2016
Tidsskr Nor Legeforen 25 October 2016
doi:
10.4045/tidsskr.16.0165
Received 19 February 2016, first revision submitted 16 March 2016, accepted 23 September 2016. Editor: Kaveh Rashidi.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Den nye studien støtter fullt ut vårt syn. I Norge sier man at mammografiscreening har redusert dødelighet av brystkreft med 20-30 prosent. I USA sier de at mesteparten av reduksjonen på 30 prosent skyldes bedre behandling (2). I Norge sier man at det er 15-20 prosent overdiagnostikk, mens forekomst av brystkreft (inkludert duktalt carcinoma in situ - DCIS) er assosiert med en 75 prosent økning i den aldersgruppen som inviteres til screening. Forskjellen mellom 15-20 prosent og 75 prosent forklares av Norges forskningsråd med forandring i eksponering for andre risikofaktorer enn mammografi (f.eks. bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen). I USA konkluderer man med at nesten all økning i forekomst skyldes mammografiscreening – de antar at den underliggende forekomst av brystkreft har vært stabil (2).
Når forskere kommer til så forskjellige resultater, kan det forklares med at det er stor usikkerhet i data. Men det kan også forklares med valg av statistiske metoder. Welch og medarbeidere (1) har gjort enkle analyser og viser at mammografiscreening ikke fører til noe stort fall i forekomst av store svulster (dem som sprer seg og dreper kvinner), men at nesten all økning i kreftforekomst har funnet sted i gruppen med små svulster – svulster som ofte er subkliniske og overdiagnostiserte. På bakgrunn av dette konkluderer de med at det ikke kan være noen stor effekt av mammografiscreening på dødelighet av brystkreft. Dette er et resonnement alle kan følge. Norges forskningsråd rapport er det få som forstår fullt ut. Erfaringsmessig vet man at jo mer komplisert statistikk og studiedesign som man bruker, desto mer sannsynlig er det at resultatene er falske positive funn eller skjeve (biased) (3).
Litteratur
1. Zahl P-H, Holme Ø, Løberg M. Norsk mammografiscreening – mange selvmotsigelser i evalueringen. Tidsskriftet 2016; 2016; 136: 1616-8.
2. Welch HG, Prorok PC, O’Malley AJ et al. Breast-cancer Tumor Size, Overdiagnosis and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2016; 375: 1438-47
3. Ioannidis JPD. Contradicted and initially stronger effects in highly cited clinical research. JAMA 2005; 294: 218-28.