Feed
Fødselsasfyksi forårsaker hvert år at en million barn dør og en million får alvorlig hjerneskade. Det er i dag ingen behandling av dette hypoksisk/iskemiske insultet, utover gjenoppretting av respirasjon og sirkulasjon. Man vet at påbegynte vevsødeleggende prosesser fortsetter etter reoksygenering.
For å studere hva som skjer ved asfyksi og for å teste nye behandlingsmuligheter behøves dyremodeller. Aldersforskjeller er avgjørende, spesielt for hjernen, derfor er egne nyfødtmodeller nødvendig.
En rekke studier fra USA, Tyskland, England og Australia har vist at pasienter med førstegangspsykose ofte kommer til behandling først 1 – 2 år etter at symptomer på psykose var manifeste. I de siste årene er tidlig intervensjon lansert som en metode for bedring av korttids- og langtidsforløpet ved psykose. En rekke studier viser at tidlig behandling er korrelert med bedre prognose, men ingen studier har vist at en eksperimentell forkortelse av ubehandlet psykose fører til bedre forløp.
Denne studien hadde som hovedmål å undersøke – i et uselektert og konsekutivt materiale – om varighet av ubehandlet psykose er lang også i Norge, og i tillegg beskrive hvordan pasientene kom til behandling, hva som var årsaken til at det eventuelt tok lang tid og sammenhengen mellom premorbid funksjon, varighet av ubehandlet psykose og ett årsforløp etter behandlingsstart.
Omega-3-fettsyrenes dynamiske likevekt med omega-6-fettsyrene
Alle celler er omgitt av en membran som i stor grad består av fettsyrer. Avhandlingen omhandler de to essensielle fettsyrefamiliene, omega-3 og omega-6, som vår kropp må ha tilført i kosten for å unngå mangelsymptomer. Inflammatoriske og sirkulatoriske sykdommer, så vel som synsfunksjonen, og kanskje også enkelte nevrologiske og mentale lidelser, kan påvirkes av omega-3-fettsyrer og deres balanse med omega-6-fettsyrer.
Som et resultat av at stadig flere pasienter overlever akutt myokardinfarkt og at befolkningen stadig blir eldre, øker antallet pasienter som lider av hjertesvikt. Til tross for introduksjon av nye behandlingsregimer har pasienter med hjertesvikt fortsatt en svært høy dødelighet med femårsoverlevelse på under 50 %.
Valg av behandlingsmetode ved cervixcancer er i høy grad innrettet etter sykdomsstadium. Behandlingen av tidlige stadier er vanligvis kirurgisk med konisering som eneste behandling ved mikroinvasiv cancer og radikal hysterektomi med lymfeknuterømning ved større tumorer. Ved spredning utenfor cervix er strålebehandling standard.
Identifikasjon av prognostiske indikatorer kan hjelpe klinikeren i valg av behandlingsmetode. Mindre tumorer med meget liten risiko for residiv kan da behandles med mer skånsomme metoder, til eksempel subtotal amputasjon av cervix med samtidig fjerning av lymfeknuter i parametrier og på bekkenveggene. Større tumorer med høy risiko for residiv i bekkenet eller universelt kan tilbys adjuvant behandling med stråler og/eller cellegift.
Moderne medisin er blitt så komplisert og kompleks at vi trenger nye hjelpemidler for å gjøre optimale valg. Dette gjelder både for vanskelige behandlingsvalg på enkeltpasientnivå, evaluering av diagnostiske tester, utarbeiding av kliniske retningslinjer, eller spørsmål av mer helsepolitisk type. I løpet av de siste 30 år er det utviklet teorier for såkalt medisinsk beslutningsanalyse som i alle fall delvis kan hjelpe oss, men de er hittil svært lite brukt i klinisk praksis. Årsakene er bl.a. mangel på nødvendige kliniske data og liten kjennskap til metodene blant legene. Doktorgradsarbeidet søker å fremme bruken av slike metoder ved å sette søkelyset på de to forannevnte forhold.
Undersøkelsen er basert på resultater fra over 1 600 forsøk på hjerte-lunge-redning (HLR) ved hjertestans i løpet av en 11-års-periode. Den har hatt tre hovedformål:
– Bestemme befolkningsforekomsten av hjertestans der det gjøres forsøk på gjenoppliving; a) ved Regionsykehuset, b) i Trondheim og omegn og c) slik det fremtrer ved tilkalling av legebemannet helikopter i Trøndelag. Forekomsten er statistisk modellert ved hjelp av Poisson-fordeling.
– Beskrive pasientmaterialet og kartlegge utfallet både som prosentandel overlevelse og som antall pasienter utskrevet per år (overlevelsesrate), etter den såkalte Utstein-malen. Akuttlegens bistand ved HLR er beskrevet og diskutert.
– Undersøke en ny og lovende metode for hjerte-lunge-redning, såkalt aktiv kompresjon og dekompresjon med Cardiopump (”hjertepumpe”); under laboratorieforhold og i en randomisert, klinisk kontrollert studie.
Ca. 95 % av cellene som høstes ved bronkoalveolær lavage (BAL) hos friske består av alveolære lungemakrofager, som representerer en heterogen cellepopulasjon. En rekke av lungemakrofagenes egenskaper varierer med differensierings-/modningsgrad og størrelse. Ved inflammatoriske lungesykdommer endres modningsgraden av lungemakrofagpopulasjonen i tillegg til at hvite blodceller, som monocytter, granulocytter og lymfocytter, invaderer lungene i varierende grad relatert til sykdommens karakter. Sykdomsprosessen i lungene er dermed avhengig av de dominerende celletypers inflammatoriske egenskaper.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) representerer et spektrum av sykdommer, fra kronisk bronkitt til emfysem. Sykdommene karakteriseres av kronisk luftveisobstruksjon, som vanligvis er progressiv og irreversibel. Luftveisobstruksjonen kan være ledsaget av hyperreaktivitet i luftveiene, som delvis kan være reversibel. Sykdommen er oftest forårsaket av tobakksrøyking. Omfanget av kronisk obstruktiv lungesykdom er betydelig og økende, og sykdommen er en av de viktigste dødsårsakene. Fra populasjonsstudier beregnes prevalensen til å være 4 – 6% av den voksne befolkning. Sykdommen er følgelig et betydelig problem for helsevesenet i de fleste land.
Akutt halsinfeksjon er en hyppig sykdom hos barn og tenåringer. Omkring hvert tredje tilfelle forårsakes av Streptococcus pyogenes. Risiko for lokale komplikasjoner og immunologiske senkomplikasjoner gjør at diagnostikken og behandlingen av S pyogenes-infeksjoner er viktig.