Feed
Det er kjent at det å ha mange seksualpartnere øker risikoen for å utvikle livmorhalskreft og at det seksuelt overførte agens er humant papillomavirus (HPV). På den annen side er HPV et vanlig virus, og er funnet hos ca. 25 % av unge kvinner i flere studier. Bare et fåtall av disse utvikler cervikal intraepitelial neoplasi (CIN) og kun en liten fraksjon av disse igjen utvikler invasiv livmorhalskreft. Andre faktorer må spille en rolle, og denne avhandlingen tar blant annet for seg utvalgte gener som tenkes å spille en rolle for en kvinnes predisposisjon for å utvikle livmorhalskreft.
Hodepine og kroniske muskel- og skjelettplager er blant de hyppigste årsaker til sykmelding, uførhet og henvendelse til allmennleger. Disse sykdommene fører ofte til frustrasjon hos både leger og pasienter, ikke minst fordi ”røntgenbilder og blodprøver er i orden” vanligvis.
Det er velkjent at vi mangler gode undersøkelsesmetoder og forklaringsmekanismer ved kroniske muskelsmerter og enkelte hodepineformer. Målet med denne studien var blant annet å skape en modell hvor man kunne utløse, styre og studere smerter i øvre delen av kroppen, mest nakke-skulder-partiet og hodet. En datastyrt spill-liknende test ble brukt for dette formålet, samtidig som man registrerte muskelpotensialer (EMG), smerte (visuell analog skala) og forskjellige psykologiske parametere (for eksempel tretthet og subjektivt opplevd tensjon).
Kinetiske studier er viktig for å forstå reguleringen av hormonsekresjon. Signaltransduksjonen skjer i mange cellesystemer i løpet av sekunder eller millisekunder, og det er høy grad av interaksjon mellom de forskjellige cellulære signalsystemene. Det er utviklet forskjellige teknikker som muliggjør monitorering av eksocytose med en tidsoppløselighet på subsekundnivå. Dette inkluderer måling av cellemembrankapasitanse, elektrokjemisk deteksjon av eksocytose, og optiske metoder som måler konsentrasjonen av intracellulære ioner. Mange endokrine celler har spenningsstyrte og/eller agoniststyrte ionekanaler i cellemembranen og evnen til å fyre kalsiumavhengige aksjonspotensialer. Den transmembrane signaloverføringen er komplisert og involverer reseptorer, membranbundne reguleringsproteiner, intracellulære signalmolekyler og enzymer.
Trombolytisk behandling av dyp venetrombose blir i dag gjennomført med kontinuerlig intravenøs infusjon av fibrinolytiske farmaka. Resultatene av slik behandling er ofte dårlige. Derimot har de første erfaringene med lokal trombolytisk behandling vært litt mer oppmuntrende. Likevel er bruk av disse metoder blitt begrenset fordi behandlingen er tidkrevende og kostbar. Prosjektets hovedmål var å komme frem til en perkutan behandlingsmetode for dyp venetrombose med høy effektivitet, som var lett å utføre og kunne gjennomføres raskt.
Diastolisk dysfunksjon er definert som hjerte(stuvnings)svikt med normal eller lett nedsatt systolisk hjertefunksjon. Ca. 1/3 av pasienter med symptomer på hjertesvikt har diastolisk dysfunksjon, som synes å spille en vesentlig rolle hos eldre, og hos pasienter med diabetes mellitus, hypertensiv hjertesykdom og angina pectoris. Ikke-invasiv diagnostikk av diastolisk dysfunksjon er utilstrekkelig med dagens teknikk, likeledes vår kunnskap om diastolisk funksjon og intraventrikulær diastolisk blodstrøm. M-mode fargedoppler er en ny lovende digital ultralydteknikk, som fanger opp multiple og samtidige hastighetssignaler av blod i bevegelse, fargekoder disse, og dermed gjør oss bedre i stand til å vurdere det diastoliske blodstrømsmønsteret i venstre ventrikkel. Tidligere studier med M-mode fargedoppler har vist forsinket tidlig diastolisk fylling som uttrykk for diastolisk dysfunksjon hos pasienter med akutt koronar iskemi og hjertesvikt.
Aminosyren glutamin spiller en sentral rolle i levende organismer. Den er et viktig ledd i kroppens nitrogenmetabolisme, hvor den inngår i syntese av proteiner og nukleotider, og i flere vev blir brukt som respiratorisk brennstoff. I hjernen er glutamin sentral for danningen av det stimulerende signalstoffet glutamat. Det er involvert i flere sykelige tilstander i hjernen, som feks. epilepsi, hjerneslag, Huntingtons chorea og Alzheimers sykdom. Enzymet fosfataktivert glutaminase (PAG) antas å være hovedansvarlig for danningen av signalstoffet glutamat. Denne glutaminasen, som omsetter glutamin til glutamat og ammoniakk, er lokalisert til mitokondrier. Mitokondrier er subcellulære partikler med hovedoppgave å produsere energi for cellen. Mitokondriet består av et indre rom, matriks, som er avgrenset av to membraner, indre og ytre. Den submitrokondrielle lokalisasjon av glutaminaseproteinet er ukjent.
Det er velkjent at akademikere er mer myope enn den generelle befolkningen, og spørsmålet om årsaken er arv eller miljø er stadig under diskusjon. Vi ønsket å kartlegge prevalensen og insidensen av refraksjonsfeil (myopi/hypermetropi) hos en gruppe unge voksne med stor grad av nærarbeid. Spesiell interesse var knyttet til ”tidlig voksen myopi”, som er myopi utviklet etter 18 års alder. Gruppen skulle følges over tid for å undersøke hvilke strukturer i øyet som forandret seg ved endret refraksjon. Man har tidligere antatt at øyets vekst opphørte ved puberteten, men i den senere tid har det kommet arbeider som tyder på at dette ikke er tilfellet.
Kreftutvikling er et resultat av en rekke endringer av gener over tid, og i mange tilfeller dreier det seg om defekter i gener som koder for proteiner som styrer celledeling og celledød.
Dyp venetrombose (DVT) er en hyppig komplikasjon ved alvorlige infeksjoner, maligne lidelser, etter kirurgiske inngrep mv. og kan føre til lungeemboli. Dyp venetrombose behandles oftest med systemisk antikoagulasjon eller trombolyse, men disse behandlingsformene kan gi upredikerbar effekt og være ineffektive. Nye behandlingsmetoder som mekanisk trombektomi og kateterbasert trombolyse har vært forsøkt, men metodene i seg selv kan gi økt risiko for lungeemboli. En gruppe ved Seksjon for eksperimentell radiologi, Institutt for kirurgisk forskning, har utviklet et venefilter (Spring-filter) for temporært bruk. Filteret er lett å plassere, og enkelt å fjerne når akutt embolifare ansees å være over. Det kan plasseres i v. cava inferior eller bekkenvene, og lager mekanisk passasjehinder ved å spile ut lumen til venen får et smalt, elliptisk tverrsnitt.
Utgangspunktet for denne avhandlingen har vært å utvikle en individuelt tilpasset femurkomponent som del av usementert totalprotese i hofteleddet.
Som ledd i utviklingen av protesen er det gjennomført eksperimentelle, biomekaniske studier på lårbeinspreparater før og etter innsetting av proteser, studier på bruk av CT (computertomografi) som metode for å fremskaffe bildedata for design og individuell tilpasning av protesen samt en eksperimentell, in vivo-undersøkelse av deformasjon i lårbeinet hos mennesker ved ulike belastninger av hofteleddet.
I det første delarbeidet er sammenhengen mellom fysisk hardhet i beinvevet og CT-tetthet studert. Det ble funnet at beinvev med en CT-tetthet på 600 Hounsfield-enheter representerer det beinvevet i lårbeinskanalen som protesen tilstrebes å ligge an mot. Resultatet fra denne studien brukes i dag som ett av flere designkriterer for fremstilling av proteser til klinisk bruk.