Feed
I avhandlingen inngår en evaluering av de kriterier som i perioden 1984 – 92 ble brukt ved Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus for å selektere setefødsel ved termin til vaginalforløsning eller keisersnitt. I studien inngikk totalt 1 212 setefødsler som ble sammenliknet delvis med en paret kontrollgruppe fødsler i hodeleie. Andelen født vaginalt økte fra 45 % til 57 % i undersøkelsesperioden. Totalt ble 8,8 % barn født vaginalt i seteleie overflyttet til neonatalavdeling mot 5,0 % født i hodeleie (p = 0,009). 2,5 % av barna i seteleiegruppen som ble overflyttet til neonatalavdelingen fikk diagnosen asfyksi, men det ble ikke påvist sekvele hos noen. Vi konkluderte med at vaginalforløsning kan anbefales når beredskap for akutt keisersnitt og mulighet for adekvat oppfølging av barnet er til stede.
Psykiske lidelser blant barn og ungdom er et betydelig helseproblem. Spørreskjemaer kan bidra til å identifisere barn som trenger videre utredning og behandling. Det amerikanske spørreskjemaet Child Behavior Checklist gir informasjon fra flere informanter om emosjonelle problemer og atferdsproblemer hos barn og ungdom over et vidt aldersspekter. Det inneholder en sosial kompetansedel og en problemdel med 120 spørsmål. I undersøkelsen ble foreldreskjema, lærerskjema og selvrapporteringsskjema for ungdom oversatt til norsk og sendt til et tilfeldig utvalg av 2 600 barn og ungdom i alderen 4 – 16 år i Oslo og Lofoten. For å validere spørreskjemaene ble det gjennomført et semistrukturert psykiatrisk intervju med 77 barn i aldersgruppene 9 – 10 og 14 – 15 år og deres foreldre.
Avhandlingen konkluderer med at slike tiltak for å redusere unødvendige innleggelser sannsynligvis ikke ville gitt besparelser som ville stått i forhold til helsetapene.
Avhandlingens tittel
The potential for reducing inappropriate hospital admissions: a study of health benefits and costs in a department of internal medicine
Utgår fra
Institutt for samfunnsmedisin
og
Medisinsk avdeling
Regionsykehuset i Tromsø
Disputas 23.10. 1999
Universitetet i Tromsø
I de russiske industribyene Nikel og Zapolyarny like ved norskegrensen ligger to nikkelverk som slipper ut store mengder nikkel og svoveldioksid. Forurensningen fra denne industrien har forårsaket store miljøskader i grenseområdet. Tidlig i 1990-årene vokste det frem en kraftig miljøbevegelse i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Folk var engstelige for om forurensningen var helseskadelig. Derfor ble det besluttet å gjennomføre en helseundersøkelse av voksne på begge sider av grensen for å kartlegge mulige helseeffekter.
I Sør-Varanger deltok 3 671 personer, i Nikel og Zapolyarny deltok til sammen 3 729. I tillegg ble kontrollgrupper undersøkt i Tromsø, samt i tre byer på Kola uten nikkelindustri: Apatity, Kirovsk og Umba. Studien pågikk fra mai 1994 til april 1995. Formålet var å kartlegge befolkningenes nikkeleksponering, finne forekomst av nikkelallergi og studere effekter av svoveldioksid på lungefunksjon.
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er definert ved hypertensjon og proteinuri i siste halvdelen av svangerskapet. Endotelial dysfunksjon er sentralt i sykdomsprosessen, og antas forårsaket av agens fra den gravides uteroplacentære sirkulasjon. Forløsning av barnet og placenta, samt utskrapning av slimhinnen under placenta (decidua), fører til klinisk bedring hos moren.
Doktorgradsarbeidet omfatter lipidanalyser av svangerskapsvev (placenta og decidua) samt effekter in vitro av 8-iso-prostaglandin F 2 α (8-isoprostan) på en trofoblastliknende cellelinje, JAR. Det ble utviklet en ny metode (vakuumaspirasjon) for å hente ut tilstrekkelig deciduavev under keisersnitt til å foreta videre biokjemiske og molekylærbiologiske analyser. Det ble funnet en økt forekomst av lipid-peroksider og 8-isoprostan i decidua hos kvinner med preeklampsi, stoffer som kan tenkes å komme over i den gravides sirkulasjon og forårsake endotelial dysfunksjon.
Fødselsasfyksi forårsaker hvert år at en million barn dør og en million får alvorlig hjerneskade. Det er i dag ingen behandling av dette hypoksisk/iskemiske insultet, utover gjenoppretting av respirasjon og sirkulasjon. Man vet at påbegynte vevsødeleggende prosesser fortsetter etter reoksygenering.
For å studere hva som skjer ved asfyksi og for å teste nye behandlingsmuligheter behøves dyremodeller. Aldersforskjeller er avgjørende, spesielt for hjernen, derfor er egne nyfødtmodeller nødvendig.
En rekke studier fra USA, Tyskland, England og Australia har vist at pasienter med førstegangspsykose ofte kommer til behandling først 1 – 2 år etter at symptomer på psykose var manifeste. I de siste årene er tidlig intervensjon lansert som en metode for bedring av korttids- og langtidsforløpet ved psykose. En rekke studier viser at tidlig behandling er korrelert med bedre prognose, men ingen studier har vist at en eksperimentell forkortelse av ubehandlet psykose fører til bedre forløp.
Denne studien hadde som hovedmål å undersøke – i et uselektert og konsekutivt materiale – om varighet av ubehandlet psykose er lang også i Norge, og i tillegg beskrive hvordan pasientene kom til behandling, hva som var årsaken til at det eventuelt tok lang tid og sammenhengen mellom premorbid funksjon, varighet av ubehandlet psykose og ett årsforløp etter behandlingsstart.
Omega-3-fettsyrenes dynamiske likevekt med omega-6-fettsyrene
Alle celler er omgitt av en membran som i stor grad består av fettsyrer. Avhandlingen omhandler de to essensielle fettsyrefamiliene, omega-3 og omega-6, som vår kropp må ha tilført i kosten for å unngå mangelsymptomer. Inflammatoriske og sirkulatoriske sykdommer, så vel som synsfunksjonen, og kanskje også enkelte nevrologiske og mentale lidelser, kan påvirkes av omega-3-fettsyrer og deres balanse med omega-6-fettsyrer.
Som et resultat av at stadig flere pasienter overlever akutt myokardinfarkt og at befolkningen stadig blir eldre, øker antallet pasienter som lider av hjertesvikt. Til tross for introduksjon av nye behandlingsregimer har pasienter med hjertesvikt fortsatt en svært høy dødelighet med femårsoverlevelse på under 50 %.
Valg av behandlingsmetode ved cervixcancer er i høy grad innrettet etter sykdomsstadium. Behandlingen av tidlige stadier er vanligvis kirurgisk med konisering som eneste behandling ved mikroinvasiv cancer og radikal hysterektomi med lymfeknuterømning ved større tumorer. Ved spredning utenfor cervix er strålebehandling standard.
Identifikasjon av prognostiske indikatorer kan hjelpe klinikeren i valg av behandlingsmetode. Mindre tumorer med meget liten risiko for residiv kan da behandles med mer skånsomme metoder, til eksempel subtotal amputasjon av cervix med samtidig fjerning av lymfeknuter i parametrier og på bekkenveggene. Større tumorer med høy risiko for residiv i bekkenet eller universelt kan tilbys adjuvant behandling med stråler og/eller cellegift.