Feed
Hensikten med avhandlingen var å studere ekspresjon og klinisk betydning av epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR)-familiemedlemmene EGFR, c-erbB-2, c-erbB-3, c-erbB-4 og deres ligander, samt hormonreseptorene ER og PR, i benigne og maligne brysttumorer.
Det ble utført immunhistokjemiske undersøkelser av brystkreftsvulster med tilhørende klinisk informasjon fra Norge, Kina og Sverige (totalt 325 pasienter). Ved bruk av RT-PCR ble total-RNA isolert fra fryst vev. En mikroseleksjonsmetode ble utviklet for å bedre RNA-renhet. C-erbB-2-RT-PCR-produktet ble klonet og sekvensert. 22 fylloder (phyllodes tumour; også kalt phyllodestumor på norsk) og 40 carcinoma in situ-tumorer ble også studert med immunhistokjemi og elektronmikroskopi.
Hvert år får cirka 6 000 personer i Norge satt inn en total hofteprotese. Disse pasientene er i gjennomsnitt 70 år, og 70 % er kvinner. Nasjonalt register for leddproteser, Haukeland Sykehus, registrerer hvert år tilnærmet samtlige av disse operasjonene i Norge. Registeret inneholder i dag over 85 000 registrerte hofteproteseoperasjoner fra 1987 og frem til i dag.
Levetiden for pasienter med hofteprotese og hvilke faktorer som influerer på levetiden, finnes det få opplysninger om. Med utgangspunkt i data fra Nasjonalt register for leddproteser viste avhandlingen at pasienter med innsatt hofteprotese har en lavere dødelighet (lengre levetid) enn personer i befolkningen generelt. For pasienter under 60 år var derimot dødeligheten høyere enn for befolkningen generelt. For tiden like etter en operasjon var det en økt dødelighet. Den økte dødeligheten var nær normalisert etter cirka 20 dager, men vedvarte i bortimot 70 dager.
Brakyterapi gis via endokavitært eller interstitielt plasserte radioaktive kilder og inngår i strålebehandling av svulster i bekkenregionen. Rectum er utsatt for skade ved bekkenbestråling, selv om raskt dosefall fra brakyterapikilden reduserer stråleeffekten i friskvevet.
En tidligere eksperimentell studie av høydose rate-effekter (>1 Gy/min) viste større toleranse for endokavitær enn for ekstern bestråling. Det er uavklart om strålebiologiske faktorer eller indusert vevshypoksi var årsaken. Betydningen av bestrålt rektalt volum er også lite undersøkt. Tradisjonelt ansees rectum som et serielt organ, der alvorlige skader i små volumfraksjoner har stor betydning for hele organets funksjon.
Muskel- og skjelettsmerter er svært utbredt i befolkningen og er vanligste årsak til uførepensjonering i Norge. Det å ha plager fra muskel- og skjelettapparatet fra tid til annen er en normal tilstand som hører hverdagen til for de fleste. Derfor er det viktig å skille ut og sette søkelyset på de plagene som har alvorlige konsekvenser i form av nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne.
Over 2 000 personer i alderen 20 – 72 år fra Ullensaker er fulgt i en fireårsperiode med henblikk på forekomst og utvikling av smerter fra muskel- og skjelettapparatet. I løpet av ett år har 85 % av den voksne befolkningen plager fra muskler og/eller skjelettet. Bare 15 % er helt uten plager, og like mange (15 %) har smerter hver dag hele året.
Glutamin er den aminosyren det er mest av både i blodet og i cerebrospinalvæsken. Den er utgangsstoff for syntesen av andre aminosyrer, puriner, pyrimidiner og den er dessuten viktig for energiomsetning og nitrogenhusholdningen i kroppen. Glutamin er unik som substrat for celler i rask utvikling, slik som kreftceller. Informasjonsformidling mellom nerveceller foregår ved at kjemiske signalstoffer utskilles fra én nervecelle og binder seg til spesifikke reseptorer på den neste. Det spesialiserte kontaktområdet kalles synapse og glutamat og GABA er de viktigste henholdsvis stimulerende og hemmende signalstoffer. Disse kan opptas av omkringliggende gliaceller slik at signalet opphører. I over 30 år har man antatt at de omdannes i glia til aminosyren glutamin som deretter blir transportert tilbake til nevroner for gjendanning av signalstoffer. Men proteiner og mekanismer involvert i slik transport har inntil nylig ikke vært identifisert på molekylært nivå.
Type 1-diabetes skyldes en immunmediert ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene, og er en av de vanligste kroniske sykdommer med debut i barnealderen. På tross av økt kunnskap om mekanismer ved patogenesen og arvelige faktorers rolle, er årsakene til type 1-diabetes stort sett ukjent. Det er viktig å identifisere modifiserbare miljømessige årsaker til type 1-diabetes for fremtidig forebygging av sykdommen. Den tidlige debut, lange latenstid og økende insidens blant unge barn antyder at miljømessige årsaker har betydning tidlig i livet, kanskje også i fosterlivet.
Målet med avhandlingen var å undersøke sammenhengen mellom ernæringsforhold tidlig i livet og utvalgte perinatale faktorer slik som fødselsvekt, og risiko for type 1-diabetes.
Jernmangel er et stort ernæringsproblem på verdensbasis, og forekommer også hyppig i mildere form i velferdsland som Norge. I vårt land er det først og fremst barn, ungdom i rask vekst, menstruerende og gravide kvinner som kan ha problemer med å få dekket sine jernbehov gjennom kosten. For allmennpraktikeren kan det være vanskelig å avgjøre hvilke individer som bør få sjekket sin jernstatus og hvem som har jernmangel i slik grad at det kan ha betydning for helsen eller velværet. Avhandlingen tar for seg noen problemer når det gjelder diagnose og behandling i slike risikogrupper.
Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge, og mer enn 2 300 kvinner fikk diagnostisert sykdommen i 1998. Hvert år dør om lag 800 kvinner av brystkreft, og i underkant av halvparten av dødsfallene rammer kvinner under 70 år. Leveutsiktene til kvinner som får diagnostisert brystkreft er sterkt relatert til stadium av sykdommen når diagnosen stilles. Mammografi gjør det mulig å oppdage svulster i brystet før de har spredd seg. Mammografiscreening er vist å redusere dødeligheten av brystkreft med om lag 30 % blant de inviterte.
Som bakgrunn for å kunne vurdere effekten av organisert mammografiscreening, ble forekomst og dødelighet av brystkreft i Norge i perioden (1970 – 93) studert. Forekomsten økte i hele perioden (i alle aldersgrupper), mens dødeligheten var relativt stabil.
Endringer i vaskulært endotel skjer tidlig i ateroskleroseprosessen. De normale endotelcellene med overveiende antikoagulante egenskaper endres til et proinflammatorisk, prokoagulant og dysfungerende endotel. Sekresjon av inflammatoriske cytokiner fra ulike celletyper i plakket øker, og adhesjonsmolekyler uttrykkes i økt mengde på endotelcellenes overflate og frigis til sirkulasjonen.
I tillegg til kjente risikofaktorer for koronar hjertesykdom som familiær belastning, røyking, sukkersyke, høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er infeksjon med visse mikroorganismer lansert som mulig årsak til aterosklerose i koronarkarene. Foreslåtte kandidater har vært bakteriene Chlamydia pneumoniae, Helicobacter pylori, bakterier i munnfloraen samt en rekke virus.
Mellom 1993 og 2000 gjennomførte vi to undersøkelser for å kartlegge og bedre forstå helserelatert livskvalitet og tretthet (fatigue) hos pasienter med Parkinsons sykdom. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grad av livskvalitetsforringelse hos en uselektert pasientgruppe med Parkinsons sykdom (N = 233), og sammenlikne resultatene med data innsamlet fra to kontrollgrupper, 100 pasienter med diabetes mellitus og 100 friske eldre. Vi ønsket i tillegg å undersøke hvilke plager ved Parkinsons sykdom som var viktigst for reduksjon av livskvalitet.