Feed
Multippel sklerose er en inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet, og er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden. Årsaken til sykdommen er ukjent, men det er vist at flere sykdomsdisponerende gener sammen er nødvendige for å utvikle sykdommen (såkalt polygen arv). Fordi gener koder for proteiner, kan man ved å identifisere de sykdomsdisponerende genene påvise molekyler som er aktører i sykdomsutviklingen og slik bidra til å kaste lys over sykdomsmekanismene.
Kreft oppstår som en konsekvens av uopprettelige skader i viktige deler av arvematerialet. Skadene er forskjellige fra krefttilfelle til krefttilfelle, men skyldes ofte mutasjoner i tumorsuppressorgener og onkogener. Skadene akkumuleres i premaligne celler som etter hvert viser større og større grad av aggressivitet, invasivitet og autonomi. Flere studier har vist korrelasjon mellom medisinsk intervensjon og forskjellige skader og polymorfier i kreftcellenes DNA.
Ved stimulering av T-cellereseptoren (TCR) er aktivering av tyrosinkinasen Lck nødvendig for intracellulær signalering og riktig T-celleaktivering. I hvilende T-celler holdes aktiviteten til Lck i sjakk av tyrosinkinasen C-terminal Src-kinase (Csk). Ved prosjektstart var lite kjent om Csk, og hensikten med prosjektet var å studere mekanismer for regulering av Csk, først og fremst i T-celler.
Arvelig hemokromatose skyldes en medfødt tendens til å ta opp mer jern fra maten enn kroppen har bruk for. Etter 30-årsalderen blir noen syke, og kan være plaget av slapphet, leddsmerter, lever- og hjertesykdom, sukkersyke og impotens. Skrumplever med økt fare for leverkreft er den mest alvorlige komplikasjonen. Hvis behandling (årelating) startes før leveren er alvorlig skadet, har pasienten en normal forventet livslengde. De aller fleste med arvelig hemokromatose er homozygote for C282Y-mutasjonen i HFE-genet på kromosom 6. I Nordvest-Europa er vel 0,5 % av befolkningen homozygote.
Om lag 1 100 nye tilfelle av blærekreft vert diagnostiserte årleg i Noreg. I omkring ein firedel av desse tilfella invaderer svulsten muskulaturen i blæreveggen, og desse pasientane vert i Noreg i dag behandla anten med radikal operasjon (cystektomi) eller strålebehandling. Cystektomi er ei effektiv behandling, men er eit omfattande kirurgisk inngrep som kan føre med seg store komplikasjonar og såleis redusert livskvalitet for pasienten.
Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn, blir behandlet for depresjon. Overvekten av kvinner er størst i alderen 25 – 45 år, svarende til den reproduktive alder.
Styrer teknologien helsevesenet? I tilfelle, hvordan gjør den det? Det er hovedspørsmålene i avhandlingen om forholdet mellom oppfatninger av sykdom, teknologi og verdier.
Teknologien er grunnleggende for det moderne helsevesenet på to områder. For det første konstituerer teknologien vår oppfatning av sykdom. Ved å påvirke helsevesenets grunnleggende begreper, er teknologien fundamental for utviklingen av det moderne helsestell. For det andre identifiserer avhandlingen teknologiens verdivirksomhet. Den er ikke, slik man har yndet å tro, et verdinøytralt middel for et eksternt mål.
Utgangspunktet for arbeidet var de kjønnsskjevheter som eksisterte i legers spesialitetsvalg midt i 1990-årene: På tross av den sterke økningen av kvinner blant norske leger, fremstod den medisinske profesjon fortsatt som svært kjønnsdelt. Hovedtemaer i avhandlingen har dels vært å studere endringer i kvinnelige legers spesialiseringsmønster gjennom de siste tiårene, dels å studere prosessen frem til fullført spesialistutdanning. Avhandlingen består av fem artikler og en sammenbindende innledning, og er basert på både kvalitative og kvantitative data.
Gennem de senere ca. 20 år har der været et tiltagende antal publikationer, hvor kommunikationen mellem læge og patient er blevet gjort til genstand for undersøgelse. Interessen har været stimuleret dels af en teoretisk nyorientering, hvor en såkaldt biopsykosocial forståelse har afløst en biomedicinsk forståelse, og dels af tekniske og metodiske nyvindinger som forbedret audio-visuelt udstyr og manualer for systematisk registrering af kommunikationen.
Under faste fremviser øvre gastrointestinaltractus et syklisk motilitetsmønster (det migrerende motorkompleks, MMC) som veksler mellom ingen kontraktil aktivitet (fase I), noe aktivitet (fase II) og intens aktivitet (fase III). Ved fødeinntak induseres kontraksjoner i distale ventrikkel og tarm som respons på måltidet. Man antar at det migrerende motorkompleks da blir avbrutt og vender tilbake når måltidet er ferdig fordøyd. Motiliteten i øvre gastrointestinaltractus varierer betydelig både intra- og interindividuelt. Denne variasjonen gjør at det kan være vanskelig å skille mellom patologi og normalitet. Et av formålene i denne avhandlingen var å undersøke om den preprandiale motoriske aktivitet i øvre gastrointestinaltractus kan forklare noe av variasjonen i den postprandiale respons.