Feed
Urininkontinens er en vanlig lidelse blant voksne, og særlig blant eldre kvinner. For mange er lekkasjeproblemene til hinder for sosiale og fysiske aktiviteter og forringer livskvaliteteten. Tidligere forskning tyder på at mange av kvinnene som har urininkontinens, kunne vært helbredet eller fått vesentlig bedring av symptomene med adekvat utredning og behandling. Samtidig vet vi at bare et mindretall av kvinner med urininkontinens er kjent av helsevesenet. Bedre kjennskap til forekomsten av og mulige årsaker til urininkontinens vil kunne gi de kvinnene som har slike plager, et bedre helsetilbud.
Formålet med studien var å kartlegge forekomsten av urininkontinens blant voksne kvinner i befolkningen og i hvilken grad inkontinente kvinner søker lege for lekkasjesymptomene sine, samt undersøke om det er sammenheng mellom inkontinens og enkelte livsstilsfaktorer og om det er en familiær gjentakelsesrisiko for inkontinens.
Avhandlingen er en kvalitativ studie. Den beskriver en vandring, både konkret og i overført betydning. Den er i fortellende stil og med en jegstemme.
Bakgrunnen var en frustrasjon over fagets tilkortkommenhet i møter med mange lidende mennesker i allmennpraksis. Det vokste frem et ønske om å utfordre både faglig forståelse og kvaliteter i selve møtet mellom pasient og lege.
Rent konkret la jeg om deler av min praksis i retning av å gi pasienten og deres livsfortelling større plass i konsultasjonen, noe som resulterte i til dels dramatiske endringer hos flere av dem som søkte legehjelp.
Første del av forskningsprosjektet bestod i en konkret reise sammen med en pasient. Ved å finne seg selv igjen i en oppvekst han hadde prøvd å glemme, ble det en følgeriktighet for ham mellom levd liv og de betydelige sykdomsplagene han strevde med i godt voksen alder. Han regner seg i dag som frisk.
Kolorektalcancer er den hyppigste kreftformen i Norge, og forekomsten er økende. De aller fleste tilfeller utvikler seg via benigne polypper (adenomer), over en lang tidsperiode (ca. ti år). For å finne ut om bruk av endoskopi med fjerning av adenomer kan føre til reduksjon i forekomsten, ble det initiert en stor norsk studie, den såkalte NORCCAP-undersøkelsen (NORwegian Colorectal CAncer Prevention).
NORCCAP er en randomisert undersøkelse, hvor 21 000 kvinner og menn fra Telemark og Oslo i alderen 50 – 64 år (tilfeldig trukket fra folkeregisteret) ble invitert til screening for kolorektalcancer ved hjelp av sigmoidoskopi. Deltakere som fikk påvist adenomer ved denne undersøkelsen, ble tilbudt full koloskopi med fjerning av polypper innen 4 – 6 uker. Avhandlingen omhandler gjennomføringen av NORCCAP-screeningperioden, samt spesielle problemstillinger innen forebygging av kolorektalcancer ved hjelp av endoskopi.
Større gynekologiske inngrep medfører risiko for postoperativ urinretensjon, som kan skade blæren. Det er derfor vanlig å bruke blærekateter i en periode postoperativt. Men bruk av blærekateter er ubehagelig og øker risiko for urinveisinfeksjon. Det er ingen konsensus om når kateteret bør fjernes.
Hensikten med avhandlingen var å vise at katetertid på ett døgn er tilstrekkelig og utgjør en trygg og gjennomførbar rutine ved vanlige, større gynekologiske inngrep, samt at asymptomatisk bakteriuri ikke krever rutinemessig behandling med antibiotika.
I avhandlingen inngår tre prospektive, kliniske studier med i alt 917 kvinner som gjennomgikk gynekologisk laparotomi, vaginaloperasjon eller retropubisk inkontinensoperasjon.
I studien som danner grunnlag for denne avhandlingen, undersøkte vi forekomsten av urinlekkasje blant kvinner i en hel befolkning. I tillegg belyste vi årsaksfaktorer knyttet til svangerskap og fødsel. Studien er kalt Epidemiology of incontinence in Nord-Trøndelag (EPINCONT). Materialet er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2 (HUNT 2) som pågikk i 1995 – 97. 27 936 kvinner svarte på spørsmål om urinlekkasje i tillegg til en rekke andre spørsmål. To av artiklene baserer seg på kobling av HUNT-data med data fra Medisinsk fødselsregister. Herfra har vi hentet data om forløsningsmetode, fødselsvekt, hodeomkrets, seteleie osv.
Poliomyelitt var en hyppig epidemisk sykdom i hele verden, også i Norge, frem til innføringen av poliovaksinen i slutten av 1950-årene. Sykdommen er forårsaket av poliovirus med tre serotyper. Infeksjon med poliovirus gir hos de fleste et influensaliknende sykdomsbilde, hos enkelte også hjernehinnebetennelse (aparalytisk poliomyelitt) og i noen tilfeller pareser (paralytisk poliomyelitt).
Den siste store epidemien av poliomyelitt i Norge var i perioden 1950 – 54. På Vestlandet var 243 pasienter innlagt ved den gang Haukeland Sykehus i løpet av epidemien. Det er pasientdata fra disse innleggelser som danner grunnlagsmaterialet for alle studier i avhandlingen.
Aterosklerose er karakterisert av fettakkumulering i arterieveggen, men hvite blodceller som monocytter/makrofager og T-celler er også tallrike i plakkene. Ved blant annet å produsere cytokiner og kjemokiner kan disse cellene spille en viktig rolle ved utvikling av aterosklerose, og for prosessene som leder frem mot plakkruptur og akutte koronare hendelser. HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) senker kolesterolnivået, men har også mulige antiinflammatoriske egenskaper.
Hensikten med avhandlingen var å:
Forsøke å kartlegge uttrykket av ulike cytokiner og kjemokiner i perifere mononukleære blodceller (PBMC) og plasma/serum hos pasienter med stabil og ustabil koronarsykdom.
Studere effekter av enkelte cytokiner på prosesser som kan forsterke aterogenesen eller lede til plakkruptur i cellekulturer med PBMC og makrofager.
Vellykket behandling av stafylokokkinfeksjoner er avhengig av hurtig og korrekt identifikasjon samt påvisning av følsomhet for antimikrobielle midler. Utvikling av genotypiske metoder for påvisning av spesielle gener og for epidemiologisk typing har i stor grad kunnet tilfredsstille et økende krav til hurtig og korrekt påvisning av bakterienes egenskaper.
I to av arbeidene er nye metoder (agglutinasjon) for diagnostikk av Staphylococcus aureus sammenliknet med koagulase og ulike metoder for deteksjon av TNase inkludert PCR. Undersøkelsen viste at agglutinasjonstestene hadde dårlig sensitivitet (75 %) for påvisning av S aureus som var meticillinresistente. Nyere agglutinasjonstester som har påkoblet antistoffer mot kapsel polysakkarid serotype 5 og 8 viste en betydelig bedre sensitivitet (98 %).
Pasienter med muskel- og skjelettsmerter omtales gjerne som en stor gruppe pasienter med diffuse og subjektive helseplager. Mangel på standardiserte og validerte kliniske undersøkelser kan forsterke dette inntrykket. Målsettingen med avhandlingen var å utvikle et undersøkelsesredskap som var anvendbart både i klinisk praksis og i forskning, for pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager. Det ble tatt utgangspunkt i en undersøkelsesmetode fra norsk psykomotorisk fysioterapi: Global Fysioterapeutisk Muskel Undersøkelse (GFM-78), ad modum Marit Østbye Sundsvold. Metoden inneholder 78 godt definerte og standardiserte enkelttester innen fem hoveddomener: holdning (stående og liggende), respirasjon (inspirasjonsutslag i stående og liggende stilling), bevegelse (passive leddutslag, fleksibilitet, avspenningsevne, aktive bevegelser), muskel (strekkbarhet, konsistens, og reaksjon på strekkpalpasjon) og hud (strekkbarhet og konsistens).
Atrieflutter er en av de vanligste rytmeforstyrrelser hos individer både med og uten hjertesykdom. Hittil har behandlingen stort sett vært symptomatisk med forskjellige rytmeregulerende medikamenter, ev. med tillegg av pacemaker, elektrosjokk og livslang antikoagulasjonsbehandling. Radiofrekvenskateterablasjon har vært brukt i begrenset omfang som kurativ behandling. Ved denne metoden føres flere ledninger transvenøst inn i hjertet og man kan kartlegge den elektriske impulsutbredelsen. Etter nøye kartlegging av mekanismen for rytmeforstyrrelsen føres en spesialledning inn i hjertet. Ledningen kobles til en datastyrt generator som leverer høyfrekvent elektrisk energi (radiobølger) med en frekvens på 500 kHz, som ledes gjennom ledningen. Derved oppvarmes spissen av ledningen, og de elektriske ledningsbanene, som forårsaker rytmeforstyrrelsen, brytes. Behandlingen foregår i lokalbedøvelse med pasienten ved full bevissthet.