Feed
Nøyaktig og rask regulering av respirasjonen er essensielt for å opprettholde kroppens oksygentilbud og holde CO₂-nivå og dermed vevs-pH innen normale grenser. Allerede i fosterlivet finnes funksjonelle kjemoreseptorer som sanser pO₂, pCO₂, og pH og sender informasjonen til respirasjons- og sirkulasjonssentre i hjernestammen. Signalene påvirker fosterets respirasjonsbevegelser og fordelingen av oksygenert blod mellom prioriterte organer (hjerte og hjerne) og resten av kroppen. Imidlertid er det først etter fødsel, når spedbarnet puster luft, at kjemoreseptorsignalene direkte bestemmer O₂-tilførsel og CO₂-eliminasjon. Samtidig stiger blodets pO₂-innhold betydelig fra nivået som ble oppnådd ved oksygenering gjennom morkaken. En nyinnstilling av kjemoreseptorenes O₂-følsomhet er derfor nødvendig etter fødsel, og endret dopaminomsetning i kjemoreseptorene ser ut til å bidra. Nikotin påvirker denne prosessen i dyreforsøk.
Årsaker til og virkninger av stress er undersøkt i mange studier. Hvordan man kan redusere stress er langt dårligere kartlagt. En modell for å studere stressreduksjon er å se på effekter av meditasjon. Denne doktoravhandlingen, som består av sju arbeider, omhandler effekter av ACEM-meditasjon, den hyppigst anvendte meditasjonsteknikken i Norden. I en studie ble ACEM-meditasjon sammenliknet med autogen trening. Effekter av meditasjon på avspenning, stressreaktivitet og evnen til å ta seg inn etter fysisk anstrengelse, ble studert. Studiedeltakerne var gjennomsnittlig 40 år (18 – 60 år) gamle.
Alvorlige komplikasjoner under anestesi er sjeldent, men kan føre til alvorlig sykelighet og død. Den lave forekomsten av alvorlige ulykker gjør at man i liten grad kan basere seg på å studere disse ved planlegging av forebyggende tiltak. Næruhell er langt vanligere; dette er uhell og komplikasjoner som ikke fikk et alvorlig utfall, men som har et potensial for alvorlig sykelighet og død. I avhandlingen har man analysert næruhell under anestesi, og belyst hvordan registreringer kan brukes i kvalitets- og sikkerhetsforbedrende tiltak.
Stadig flere nordmenn reiser til tropiske områder på den sørlige halvkule hvor de kan smittes av eksotiske sykdommer. Et eksempel på slik reiserelatert tropesykdom er afrikansk flåttyfus, en nylig beskrevet febersykdom som i kjølvannet av safariturismen til Afrika er blitt et raskt økende reisemedisinsk problem i Europa og andre steder. Sykdommen tilhører gruppen flekkfeberrickettsioser og forårsakes av bakterien Rickettsiaafricae, som overføres av storfeflått på landsbygden i Afrika sør for Sahara. Sykdomsbildet er vanligvis mildt og selvbegrensende, men komplikasjoner forekommer, og tilstanden kan forveksles med malaria og andre tropesykdommer.
Studier fra andre land indikerer at opptil 60 % av utførte røntgenundersøkelser av lumbosakralcolumna ikke er i tråd med dokumenterte retningslinjer. Avhandlingen omhandler variasjon i radiologisk diagnostikk, pasienters syn på undersøkelsen og allmennpraktiserende legers henvisningspraksis.
Enigheten mellom tre erfarne radiologer var varierende (kappa 0,00 – 0,69) for diverse degenerative forandringer, god (kappa 0,61 – 0,95) for spondylolistese, osteoporose, lumbosakral overgangsvirvel og fraktur, men dårlig (kappa ≤ 0,34) for fersk fraktur, spina bifida, trang sentral spinalkanal og bildekvalitet. Den var moderat (kappa 0,46 – 0,57) for iliosakraleddsartritt og antall lumbale virvler. For flere diagnoser varierte antall «positive» funn signifikant mellom radiologene (p < 0,05).
Angst og depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet vårt, med en forekomst på opp mot 15 % totalt. Disse alvorlige tilstandene kan også medføre forverring av somatiske lidelser, stort sykefravær, arbeidsuførhet og for tidlig død. Diagnostikken er ofte mer upresis enn ved somatiske lidelser fordi den baserer seg kun på rapportering av symptomer og atferd og fordi tilstandene ikke opptrer med et klart skille mellom frisk og syk. Man vet lite om årsaksforhold, og særlig om risikofaktorer som kan påvirkes i forebyggende hensikt.
I Norge får årlig cirka 4 500 personer ankelbrudd. Omtrent halvparten opereres ved åpen operasjon med nøyaktig plassering av bruddbitene og fiksering med stålplate og skruer. Normalt vil bruddene tilhele i løpet av seks uker, men behandlingen kan bli komplisert og forlenget av en eventuell ledsagende bløtdelsskade, stor hevelse, infeksjon eller sårtilhelingsproblemer. Avhandlingen har hatt som siktemål å avdekke forekomst og eventuelle konsekvenser av bløtdelsproblemer ved kirurgisk behandling av denne skaden, samt å identifisere eventuelle faktorer som kan øke risikoen for at slike komplikasjoner oppstår.
Human anaplasmose er en nylig beskrevet febersykdom som oppstår hos mennesker som har vært utsatt for flåttbitt. Sykommen forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum som har vært kjent i Europa så vel som i USA siden mellomkrigstiden som årsaken til en liknende febersykdom hos hest, hund og sau. I 1994 publiserte Bakken og medarbeidere den første beskrivelsen om sykdom hos mennesker i Minnesota og Wisconsin, USA. Ved utgangen av 2002 var det til helsemyndighetene i USA rapportert flere enn 2 000 humane tilfeller i 20 delstater. Sykdommen er i tillegg blitt beskrevet i 13 europeiske land, derav Norge og Sverige. Human anaplasmose er vanligvis en mild sykdomstilstand, men dødelig utgang er beskrevet, især blant eldre og immunsvekkede individer.
I studiens første del inngår 613 kvinner med brystkreft uten spredning til aksillære lymfeknuter, behandlet ved Radiumhospitalet 1964 – 72 og 1977 – 82. Tumorvevet ble immunhistokjemisk undersøkt på p53, c-erbB-2, østrogen- og progesteronreseptor. Kun tumorstørrelse og patologens vurdering av tumors differensieringsgrad (histologisk gradering) var prognostisk signifikant. 30-årsoverlevelse var 87 % hos pasienter med høyt differensierte svulster (histologisk grad I) og 68 % hos pasienter med middels høyt og lite differensierte svulster (histologisk grad II – III). Proteiner som regulerer cellesyklus ble undersøkt hos 77 av pasientene. Tilstedeværelse av p27 og syklin D1 i tumor var positivt assosiert med hormonreseptorpositivitet, men markørene hadde ingen selvstendig betydning for prognosen.
Norge har en unik tradisjon for omfattende kroppsundersøkelser. Slike undersøkelser har vært benyttet hos pasienter med smerter i muskel- og skjelettsystemet og ved en rekke psykiske lidelser. Et sentralt spørsmål har vært: Er det mulig å oppnå pålitelige mål for kroppsholdning, pust, bevegelser og muskelkonsistens, og skiller slike mål mellom friske og syke? Avhandlingen tar sikte på å besvare slike spørsmål.
99 personer (51 friske, 17 pasienter med smertesyndromer og 27 pasienter med psykoser) ble inkludert. Resultatene viste 14 subskalaer: to for kroppsholdning, fem for respirasjon, tre for bevegelser og fire for muskelkonsistens. Ni subskalaer skilte mellom friske og pasienter med psykose, fire subskalaer skilte mellom friske og pasienter med smertesyndromer. Dette tydeliggjør at pasienter med psykoser har mer avvikende kroppsfunn enn pasienter med langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet.