Feed
Doktoravhandlinger
Anne-Katrine Kvissel. Ph.D. Identification and characterization of catalytic subunits of PKA – Their involvement in cell differentiation, prostate cancer and pre-mRNA splicing. Utgår fra avdeling for ernæring og avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet. Disputas 21.4. 2006.
Tidlig debut av Parkinsons sykdom gir langsom sykdomsutvikling, pasienter med vedvarende skjelvinger blir ikke demente, og røyking bremser ikke sykdomsutviklingen.
Dette viser Guido Alves i sin avhandling Clinical disease progression in Parkinson’s disease. Han har fulgt 233 pasienter over en periode på åtte år og studert utviklingen av symptomer.
Å sy sammen et avrevet korsbånd er ikke en god løsning. Ei heller å erstatte det med et syntetisk korsbånd.
Det mener overlege Jon Olav Drogset ved St. Olavs Hospital. Han disputerte for doktorgraden i medisin 13.10. 2006 med avhandlingen Resultater etter kirurgisk behandling av fremre korsbåndskader. I fem studier har han sett på resultatene etter ulike operasjoner for fremre korsbåndsskader, og han er ikke i tvil om hvilken metode han vil anbefale.
– Særlig på lang sikt blir resultatene dårligere dersom man bare syr sammen igjen det avrevne korsbåndet. En langt bedre løsning er å sette inn et helt nytt korsbånd. Men dette bør være en biologisk reservedel fra pasienten, ikke et syntetisk korsbånd, sier han.
Som biologisk reservedel brukes gjerne en sene fra kneet. Denne festes til lårbein og leggbein med enten metallskruer eller biologisk oppløsbare skruer.
Norske forskere har avdekket mekanismer som åpner for nye behandlingsmuligheter ved immunsvikt.
Vanlig variabel immunsvikt gir hyppige infeksjoner, særlig i luftveiene, fordi kroppen slutter å produsere antistoffer. I avhandlingen T cell dysfunction in common variable immunodeficiency viser Are M. Holm at feil ved T-cellene er sentralt.
Kunnskapsgrunnlaget for individrettet medisinsk forebygging er for snevert. Dette kan føre til overbehandling av pasienter, etiske dilemmaer for legene og uheldig disponering av ressurser.
Forhøyet risiko for sykdom påvises hos en stadig større del av befolkningen, og allmennlegene må ta stilling til stadig flere medisinskteknologiske tiltak som kan redusere denne risikoen, ifølge Linn Getz.
Barnebek i lungene hos nyfødte gir økt nivå av betennelsesmarkører. Følgelig må behandling av mekoniumaspirasjonssyndrom (MAS) ta sikte på å hemme betennelsesprosesser.
Slik konkluderer Paal Helge Haakonsen Lindenskov i avhandlingen Inflammation in experimental meconium aspiration syndrome, som han forsvarte for dr.med.-graden 6.10. 2006.
Misfarging av fostervann observeres ved 10 – 20 % av fødslene, og skyldes at barnet kvitter seg med barnebek (barnets første avføring) før eller under fødselen. Mekoniumaspirasjonssyndrom, en steril lungebetennelse, kan oppstå når barnebek trekkes ned i lungene fordi barnet gisper. Nyfødte som rammes av dette, trenger i verste fall behandling med avansert respiratorteknikk og hjerte- og lungemaskin for å overleve. Lindenskovs studier er basert på en dyremodell med nyfødte griser.
Ryggpasienter forstår forskningsbasert informasjon, men foretrekker ofte informasjon fra venner og kjente når de skal ta stilling til hvilken behandling de skal velge.
Det viser doktoravhandlingen til Claire Glenton ved Kunnskapssenteret, Enabling evidence-informed patient choice. I samarbeid med Ryggforeningen, Nasjonalt Ryggnettverk og Cochrane Back Group har Glenton og kollegene undersøkt hvordan informasjonen på nettstedet www.rygginfo.no kan og bør presenteres for vanlige brukere av helsetjenester.
Avhandlingen viser at brukerne har liten tillit til forskere og manglende forståelse for at informasjonen er relevant for akkurat dem. De ser på tallbaserte forskningsresultater som kalde og upersonlige, og føler at informasjonen ikke angår dem. De foretrekker ofte informasjon fra venner og bekjente.
Kromosomanalyse kan vere avgjerande for rett diagnostikk. Det bør bli rutine å fryse svulstvev slik at ein også kan bruke molekylærcytogenetiske metodar.
Det meiner Petter Brandal, som i avhandlinga Molecular cytogenetic analysis of archival and fresh solid tumor samples viser resultat frå analysar av sjeldne variantar av nyrekreft, blautvevskreft og beinkreft. Når normale celler pådreg seg genetiske eller kromosomale avvik, kan dei få evne til ukontrollert vekst og deling. I mange neoplastiske sjukdomsgrupper finn ein spesifikke kromosomavvik, men kromosomanalyse er ikkje rutine for alle. Difor har ein nokre gongar berre arkivmateriale tilgjengeleg.
– I slike tilfelle må ein bruke molekylærcytogenetiske teknikkar for å få ut genomisk informasjon, seier Brandal.
Analysane som er gjort ved hjelp av ulike metodar (CGH og IF-FISH), avdekte ei rekkje avvik som er typiske for dei enkelte undergruppene.
Myten om at norske leger alltid har stått samlet, nærmest som en sammensvergelse, mot statens forsøk på å styre helsetjenesten, stemmer ikke helt med virkeligheten.
Doktoravhandlinger
Geir Florholmen, Ph.D. Cytokines and heart failure – new roles for leukemia inhibitory factor in cardiomyocyte energy metabolism and contractile function. Utgår fra Institutt for eksperimentell medisinsk forsking, Ullevål universitetssykehus. Disputas 23.5. 2006.