Feed
Blant pasienter med brystsmerter og panikklidelse hadde kun 18 % fått farmakologisk behandling og ingen kognitiv terapi i løpet av ni år.
Christine Bringager fulgte opp 199 pasienter som var henvist til hjertemedisinsk poliklinikk for utredning av brystsmerter. Hun undersøkte forløp av panikklidelse blant disse og sammenhengen mellom panikklidelse og prognose.
Ved første undersøkelse hadde 16 % koronar hjertesykdom og 38 % panikklidelse. Etter ett år hadde 78 % fortsatt brystsmerter, og for 57 % vedvarte smertene etter ni år. Av pasientene med panikklidelse hadde 75 % fortsatt lidelsen etter ett år og 25 % etter ni år.
Kjetil Gundro Brurberg, dr. philos. The dynamics of tumor hypoxia – implications for cancer treatment. Utgår fra Avdeling for strålingsbiologi, Radiumhospitalet. Disputas 22.2. 2008.
Bedømmelseskomité: Marianne Nordsmark, Århus Universitetshospital, Århus, Danmark, Ingrid S. Gribbestad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Einar Sagstuen, Universitetet i Oslo.
Ny forskning har definert en ny type vannlatingsforstyrrelse som alene står for den negative prognostiske betydningen av urininkontinens hos slagpasienter.
Skader i brusk og bein påvirker den fysiske funksjonen hos leddgiktpasienter allerede tidlig i sykdomsforløpet.
I en longitudinell studie over ti år har revmatolog Sigrid Ødegård undersøkt forløpet av revmatoid artritt i forhold til bein- og bruskskade, fysisk funksjon, livskvalitet og arbeidsuførhet. Studien er basert på pasienter som fikk leddgikt i perioden 1988 – 93.
– Et viktig og nytt funn er at både inflammasjon, målt med senkningsreaksjon, og røntgenpåvist skade i brusk og bein påvirker fysisk funksjon uavhengig av hverandre, både tidlig og sent i sykdomsprosessen. Dette er avgjørende i forhold til hvordan man legger opp den medikamentelle behandlingen, sier Ødegård.
Nye ultralydmetoder gjør at man på et sikrere grunnlag og på et tidligere stadium kan avgjøre hvilke pasienter som bør opereres for aortastenose.
Sykdommen utvikles langsomt over mange år og oppdages ofte først når pasienten får symptomer. Da kan hjertemuskelen være irreversibelt svekket. Dana Cramariuc har i et internasjonalt forskningssamarbeid studert mer enn 1 800 pasienter med aortastenose av ulik grad.
Smerte og angst er underdiagnostisert hos pasienter med multippel sklerose, og bare en tredel av pasientene får behandling for smertene sine.
I sin avhandling Non-motor symptoms in multiple sclerosis har Antonie Giæver Beiske bl.a. undersøkt hvilke symptomer pasienter med multippel sklerose har i tillegg til de motoriske, og hva slags behandlingstilbud de får. 40 % av pasientene oppga at smerte hadde stor innvirkning på dagliglivet, men bare en tredel av dem fikk behandling for smertene. Tretthet, angst og depresjon har også stor innvirkning på livskvaliteten. 50 % av pasientene oppga at de hadde depresjon eller angst. 24 % fikk behandling og hele 18 % sa de ville hatt, men fikk ikke.
Svært mange norske ungdommer har spiseproblemer. Halvparten av jentene og en tredel av guttene har spise- og vektproblem av ulik alvorlighetsgrad.
Ultralydundersøkelse i uke 18 gjør at stadig flere fostre med utviklingsavvik oppdages, men det fører ikke til økt antall svangerskapsavbrudd.
Kristin Offerdal ved Nasjonalt senter for fostermedisin har gjort en prospektiv oppfølgingsundersøkelse av gravide undersøkt i perioden 1987 – 2004, med nesten 50 000 fødsler.
Universitetet i Oslo
Silje Anette Solheim, ph.d. The role of membrane-associated adaptor proteins in lymphocyte signalling. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 6.3.
Miljøterapien i psykiatriske institusjoner er ikke nødvendigvis lagt til rette for at pasientene kan vende tilbake til livet utenfor. Det er behov for å tenke nytt.