Feed
Ragnhild Bang Nes, Ph.D. Well-being and psychological distress: genetic and environmental influences on stability, change, and covariance. Utgår fra Psykologisk Institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Disputas 7.12. 2007.
Bedømmelseskomité: Joar Vittersø, Universitetet i Tromsø, Jon Martin Sundet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Anne Mari Torgersen, Universitetet i Oslo.
Ny forskning viser at undergrupper av astma kan knyttes til spesifikke gener involvert i inflammasjonsrespons. Dette er kunnskap som kan bidra til bedre individuell behandling.
Sykdomsbelastningen i slekten er avgjørende for pasienters oppfatning av risiko, og pasienters begreper om risiko er ofte forskjellig fra medisinens risikobegrep.
I sin doktoravhandling har Jan C. Frich undersøkt hvordan personer med familiær hyperkolesterolemi forstår og håndterer sin tilstand. Studien er basert på intervjuer med 40 pasienter rekruttert fra Lipidklinikken, Medisinsk avdeling, Rikshospitalet.
– Deltakernes oppfatning av egen risiko kunne variere over tid, med endringer i alder, nye tilfeller av hjerte- og karsykdom i familien, eller ved at man ble foreldre. Leger bør ta hensyn til dette når de kommuniserer med pasienter, og det kan være nyttig å kartlegge pasientens vurdering av egen risiko, sier Frich.
Universitetet i Oslo
Inger Lise Bogen, Ph.D. Synapsin-dependent regulation of presynaptic organization and functions in the mammalian central nervous system. Utgår fra Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet. Disputas 24.4. 2008.
Ikke-vestlige innvandrere hadde alvorligere vitamin D-mangel enn norskfødte. Allikevel var beinmassen i underarmen like god.
Det viser resultater fra helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). I sin doktoravhandling Vitamin D deficiency, alterations in the vitamin D endocrine system and bone mineral density in ethnic groups in Oslo, Norway har Kristin Holvik sett nærmere på disse funnene.
– Siden det var lav vitamin D-status i innvandrergruppene uansett alder og kjønn, spekulerte vi på om dette var «normalstatus» hos disse. Imidlertid førte intervensjon med vitamin D-tilskudd i fire uker til betydelig økning i nivåene, sier Holvik.
Dette viste en studie hvor 55 personer med norsk, tamilsk og pakistansk bakgrunn ble randomisert til å få enten trankapsler eller multivitamintabletter.
Rødvin reduserer fibrinogenmengden i blodet og gjør blodplasmaet mindre viskøst. Dette kan forklare hvorfor et moderat rødvinskonsum ser ut til å gi lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
Fibrinogen er nødvendig for at blodet skal koagulere, men et høyt fibrinogeninnhold i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et moderat inntak av rødvin ser ut til å redusere denne risikoen. Torstein Jensen ved Hematologisk forskningslaboratorium, Ullevål universitetssykehus, har funnet en mulig forklaring.
Mange pasienter med høyt blodtrykk bør ikke bare få medikamentell behandling som reduserer blodtrykket, men også behandling som blokkerer hormonenes virkemåte direkte på hjertemuskulaturen.
– Ved riktig medikamentell behandling reduseres risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, sier Arne Strand.
Strand og kolleger har gjort en oppfølgingsstudie over 20 år. 56 menn ble undersøkt i 1984 og igjen i 2004. I 2004 ble gruppen delt i tre: de med normalt blodtrykk, de med høyt blodtrykk og de som i løpet av oppfølgingsperioden utviklet høyt blodtrykk.
Pasienter med Parkinsons sykdom med milde hukommelsesproblemer har atrofi i grå substans som skiller dem fra pasienter med Parkinsons sykdom uten kognitiv svekkelse.
Dette er et av funnene i Mona K. Beyers doktoravhandling Brain MRI changes in Parkinson’s disease – a cross sectional study.
– Dette indikerer at allerede de tidlige stadiene av mental svekkelse kan knyttes til konkrete forandringer i hjernen, sier Beyer.
Sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet kan redusere betennelsesreaksjoner i åreveggen som disponerer for aterosklerose.
Det er et av funnene som Anne Hjelstuen presenterer i sin avhandling Effect of diet, exercise and statin therapy on markers of atherosclerosis: A study in subjects with sedentary lifestyle and elevated cardiovascular risk.
Avhandlingen er basert på to kliniske studier av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Målet med studiene var å øke innsikten i mekanismene bak aterosklerose og effekten av forebyggende tiltak i ulike risikogrupper.
En kombinasjon av sunnere kosthold og fysisk aktivitet førte til størst reduksjon i betennelsesreaksjoner, men sunt kosthold alene hadde også en positiv effekt. Livsstilsendringene hadde størst effekt når de førte til vektnedgang, men studien tyder på en gunstig effekt også uten endring i vekt.
Anne Kristine Hjelstuen, dr.med. Effect of diet, exercise and statin therapy on markers of atherosclerosis: A study in subjects with sedentary lifestyle and elevated cardiovascular risk. Utgår fra Ullevål universitetssykehus og Norges idrettshøgskole. Disputas 25.1. 2008.