Kunstig intelligens (KI) er et bemerkelsesverdig instrument som kan være til stor hjelp for både klinikere og andre. Erik Lang gir i sin kronikk en god beskrivelse av KI og dens fallgruver for klinikere (1). I samme artikkel er han kritisk til min kronikk fra 2025 hvor jeg argumenterer for at KI og menneskelig kognisjon er fundamentalt forskjellige (2). Langs begrunnelse synes å være at siden både prediksjon og rekonstruksjon gjennom bayesiansk tilnærming er felles for både hjernen og KI, så blir likheten stadig større. Jeg tror han tar feil.
Menneskers kognisjon er et produkt av evolusjon gjennom millioner av år drevet av det motoriske systemet (3). Det som gjør at mennesker har forståelse og meninger, er at hvert individ genererer unike modeller om virkeligheten forankret i vår evolusjon. Meningsfull kunnskap oppstår fordi vi har en kropp med en sårbar metabolisme hvor overlevelse og reproduksjon er målene. Mening dannes aldri ut av intet, men er knyttet til tidligere meninger helt tilbake til livets opprinnelse og farges av emosjoner, følelser og motivasjoner.
Denne teorien for hjernens funksjon kalles «inside-out» fordi persepsjoner og kunnskap starter i hjernen og instrueres ikke utenfra (3). KI derimot starter sin opptrening med et stort datasett instruert utenfra («outside-in»). Dette datasettet er kodet i digitale språk og kan kopieres eksakt mellom datamaskiner. KI er ikke påvirket av emosjoner eller motivasjoner og er ikke koblet til bevegelser slik hjernens generering av kunnskap er koblet til det motoriske systemet (4). KI har ingen evolusjonær arv som bygger på overlevelse og reproduksjon.
For å konkludere: Hjernen er et produkt av evolusjon og kunnskap som genereres «inside-out» farget av emosjoner, følelser og motivasjoner hvor overlevelse og reproduksjon er de ultimate målene. Mening og forståelse er derfor sentrale for menneskers kognisjon og unike for hvert enkeltindivid. KI er kategorisk forskjellig og kan i beste fall bare simulere forståelse og mening.
Litteratur: 1. Lang E. Kunstig intelligens – én hjerne for alle? Tidsskr Nor Laegeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0261. 2. Naess H. kommunikasjon mellom menneser er koordinerte gjetninger. Tidsskr Nor Laegeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0418. 3. Buzsaki G. The brain from inside out. Oxford: Oxford University Press; 2019. 4. Fuster JM. The Neuroscience of Freedom and Creativity. Cambridge: Cambridge University Press; 2013.
Menneskers kognisjon og kunstig intelligens er forskjellig
Kunstig intelligens (KI) er et bemerkelsesverdig instrument som kan være til stor hjelp for både klinikere og andre. Erik Lang gir i sin kronikk en god beskrivelse av KI og dens fallgruver for klinikere (1). I samme artikkel er han kritisk til min kronikk fra 2025 hvor jeg argumenterer for at KI og menneskelig kognisjon er fundamentalt forskjellige (2). Langs begrunnelse synes å være at siden både prediksjon og rekonstruksjon gjennom bayesiansk tilnærming er felles for både hjernen og KI, så blir likheten stadig større. Jeg tror han tar feil.
Menneskers kognisjon er et produkt av evolusjon gjennom millioner av år drevet av det motoriske systemet (3). Det som gjør at mennesker har forståelse og meninger, er at hvert individ genererer unike modeller om virkeligheten forankret i vår evolusjon. Meningsfull kunnskap oppstår fordi vi har en kropp med en sårbar metabolisme hvor overlevelse og reproduksjon er målene. Mening dannes aldri ut av intet, men er knyttet til tidligere meninger helt tilbake til livets opprinnelse og farges av emosjoner, følelser og motivasjoner.
Denne teorien for hjernens funksjon kalles «inside-out» fordi persepsjoner og kunnskap starter i hjernen og instrueres ikke utenfra (3). KI derimot starter sin opptrening med et stort datasett instruert utenfra («outside-in»). Dette datasettet er kodet i digitale språk og kan kopieres eksakt mellom datamaskiner. KI er ikke påvirket av emosjoner eller motivasjoner og er ikke koblet til bevegelser slik hjernens generering av kunnskap er koblet til det motoriske systemet (4). KI har ingen evolusjonær arv som bygger på overlevelse og reproduksjon.
For å konkludere: Hjernen er et produkt av evolusjon og kunnskap som genereres «inside-out» farget av emosjoner, følelser og motivasjoner hvor overlevelse og reproduksjon er de ultimate målene. Mening og forståelse er derfor sentrale for menneskers kognisjon og unike for hvert enkeltindivid. KI er kategorisk forskjellig og kan i beste fall bare simulere forståelse og mening.
Litteratur:
1. Lang E. Kunstig intelligens – én hjerne for alle? Tidsskr Nor Laegeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0261.
2. Naess H. kommunikasjon mellom menneser er koordinerte gjetninger. Tidsskr Nor Laegeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0418.
3. Buzsaki G. The brain from inside out. Oxford: Oxford University Press; 2019.
4. Fuster JM. The Neuroscience of Freedom and Creativity. Cambridge: Cambridge University Press; 2013.