Det er naturlig å knytte noen kritiske og utfyllende kommentarer til forfatterens fremstilling.
I første avsnitt spørres det om fornuften i å bruke pannetermometer ved et av Norges største traume mottak. Det er uklart hvilket mottak forfatteren referer til. Ved mottak av traumer ved Norges ubestridt største traumesenter - Oslo universitetssykehus, Ullevål - er det rutine med en orienterende tympanisk temperaturmåling, som følges opp med måling i urinblære (via kateter), spiserør eller i nasofarynx.
Mulig misforståelse knyttet til pannetermometer kan være relatert til bruk av såkalt zero-flux teknologi som forfatteren har utelatt i sin beskrivelse av tilgjengelig måleutstyr. Dette er en tett elektronisk sensor mot panne-huden som gir et godt mål på temperatur i dybden (1). Denne må ikke forveksles med unøyaktige, tradisjonelle panne sensorer som måler temperatur på hudoverflaten. Zero-flux metoden er nøyaktig og enkel (2), men har begrensinger knyttet til brukstid, elektrodekostnad og kompatibilitet med MR undersøkelser, for eksempel av traumepasienter.
Forfatteren er også innom begrepet kjernetemperatur, beskrevet som et upresist og anatomisk udefinerbart begrep. Imidlertid er dette et meget nyttig begrep i forbindelse med oppstart av generell anestesi (narkose) hos operasjonspasienter. Man får ved innsovning en medikamentindusert vasodilatasjon i huden, slik at relativt kjølig blod fra hudsirkulasjonen blandes i økende grad med varmt blod i kroppens indre. Resultatet er varmere hud og en mild hypotermi med rask reduksjon i kjernetemperatur på 1-2 grader. Dette kan motvirkes hvis huden er varm på forhånd (3). Ved operasjoner er det vanlig å overvåke pasientene med måling av sentral temperatur gjennom inngrepet, samt forebygge og behandle kjernetemperaturfall med bruk av varmlufttepper på deler av kroppen som ikke inngår i operasjonsfeltet.
Litteratur: 1. Iden T, Horn EP, Bein B et al. Intraoperative temperature monitoring with zero heat flux technology (3M SpotOn sensor) in comparison with sublingual and nasopharyngeal temperature: An observational study. Eur J Anaesthesiol 2015; 32(6): 387-391. doi: 10.1097/EJA.0000000000000232. 2. Brodshaug I, Reine E, Ræder J. Maternal hypothermia during elective caesarean delivery: A prospective observational study. Acta Anaestehsiol Scand 2023; 68: 247-53. doi: 10.1111/aas.14340. 3. Torossian A, Van Gerven E, Raeder J et al. Active perioperative patient warming using a self-warming blanket (BARRIER EasyWarm) is superior to passive thermal insulation: a multinational, multicenter, randomized trial.J Clin Anesth 2016; 34: 547-54. doi: 10.1016/j.jclinane.2016.06.030.
Traumemottak, zero-flux temperaturmåling og kjernetemperatur
Det er naturlig å knytte noen kritiske og utfyllende kommentarer til forfatterens fremstilling.
I første avsnitt spørres det om fornuften i å bruke pannetermometer ved et av Norges største traume mottak. Det er uklart hvilket mottak forfatteren referer til. Ved mottak av traumer ved Norges ubestridt største traumesenter - Oslo universitetssykehus, Ullevål - er det rutine med en orienterende tympanisk temperaturmåling, som følges opp med måling i urinblære (via kateter), spiserør eller i nasofarynx.
Mulig misforståelse knyttet til pannetermometer kan være relatert til bruk av såkalt zero-flux teknologi som forfatteren har utelatt i sin beskrivelse av tilgjengelig måleutstyr. Dette er en tett elektronisk sensor mot panne-huden som gir et godt mål på temperatur i dybden (1). Denne må ikke forveksles med unøyaktige, tradisjonelle panne sensorer som måler temperatur på hudoverflaten. Zero-flux metoden er nøyaktig og enkel (2), men har begrensinger knyttet til brukstid, elektrodekostnad og kompatibilitet med MR undersøkelser, for eksempel av traumepasienter.
Forfatteren er også innom begrepet kjernetemperatur, beskrevet som et upresist og anatomisk udefinerbart begrep. Imidlertid er dette et meget nyttig begrep i forbindelse med oppstart av generell anestesi (narkose) hos operasjonspasienter. Man får ved innsovning en medikamentindusert vasodilatasjon i huden, slik at relativt kjølig blod fra hudsirkulasjonen blandes i økende grad med varmt blod i kroppens indre. Resultatet er varmere hud og en mild hypotermi med rask reduksjon i kjernetemperatur på 1-2 grader. Dette kan motvirkes hvis huden er varm på forhånd (3). Ved operasjoner er det vanlig å overvåke pasientene med måling av sentral temperatur gjennom inngrepet, samt forebygge og behandle kjernetemperaturfall med bruk av varmlufttepper på deler av kroppen som ikke inngår i operasjonsfeltet.
Litteratur:
1. Iden T, Horn EP, Bein B et al. Intraoperative temperature monitoring with zero heat flux technology (3M SpotOn sensor) in comparison with sublingual and nasopharyngeal temperature: An observational study. Eur J Anaesthesiol 2015; 32(6): 387-391. doi: 10.1097/EJA.0000000000000232.
2. Brodshaug I, Reine E, Ræder J. Maternal hypothermia during elective caesarean delivery: A prospective observational study. Acta Anaestehsiol Scand 2023; 68: 247-53. doi: 10.1111/aas.14340.
3. Torossian A, Van Gerven E, Raeder J et al. Active perioperative patient warming using a self-warming blanket (BARRIER EasyWarm) is superior to passive thermal insulation: a multinational, multicenter, randomized trial. J Clin Anesth 2016; 34: 547-54. doi: 10.1016/j.jclinane.2016.06.030.