Sund fornuft

Leder sykehusets største klinikk

Og Fredrik Sund skal få nok å gjøre fremover. Helgelendingen skal lede om lag 1 200 årsverk fordelt på ni avdelinger i det som i fjor ble Universitetssykehuset Nord-Norges største klinikk.

Som del av omstillingsprogrammet «Vi fornyer UNN» la sykehuset om organiseringen våren 2025. Ett av grepene var å samle de medisinske fagene i én ny klinikk.

På papiret var målet bedre koordinering, kapasitetsutnyttelse og mer likeverdige tjenester. I praksis var prosessen krevende. Høringsrundene viste ulike syn på flere sentrale grep, og sykehusledelsen skrev selv at ny organisering «tok mye oppmerksomhet i organisasjonen». I det bredere omstillingsarbeidet mente tillitsvalgte også at korte høringsfrister ga begrenset rom for reell medvirkning.

– Akkurat nå er jeg i en slags interimfase. Jeg har litt jeg skal avslutte fra min gamle stilling og en del nytt å sette meg inn i. Ni avdelinger fra fem ulike klinikker ble fusjonert, og fem kulturer skal bli til én. Heldigvis er det kjente medarbeidere. Jeg har bare flyttet kontor tre meter nedover gangen, smiler han lurt.

Sund har gradvis jobbet seg oppover i sykehusledelsen de siste årene.

Først var han konstituert klinikksjef for tidligere Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, deretter assisterende klinikkleder ved Medisinsk klinikk, før han ble konstituert klinikkleder. Og så, denne våren, tok han over som klinikkleder på fast basis.

– Hva sier denne CV-en om deg?

– Tja … at jeg ikke er flink til å si nei og at jeg stiller opp når jeg blir spurt?

Han humrer lett, før han får tenkt seg om:

– Muligheten for å påvirke, forme og utvikle helsetjenester til befolkningen i Nord-Norge sammen med et bra lag er vanskelig å takke nei til. Det er et utrolig stort samfunnsoppdrag.

Muligheten for å påvirke, forme og utvikle helsetjenester til befolkningen i Nord-Norge sammen med et bra lag er vanskelig å takke nei til. Det er et utrolig stort samfunnsoppdrag

– Hva blir nytt?

– Våre ideer, planer og tankeganger endres ikke så mye. Men min rolle blir litt endret, og jeg skal få rekruttert en god høyre hånd. Så har vi et oppdragsbrev fra direktøren å forholde oss til. I sykehusets store omstillingsarbeid er det hundrevis av mål, delmål og tiltak.

– Vi må bedre tre ting: økonomikontrollen, tilgjengeligheten for pasientene og stabilisering av turnusarbeidere, sier han, og peker i bordet.

– Vi gjør ikke endringer for å lage finere organisasjonskart, men for å treffe på oppdraget vårt.

Fredrik Sund har ingen klar ledelsesfilosofi, forteller han.

– Jeg er ikke så glad i sånne svulstige begreper.

– Men hvis du må formulere en?

– Jeg har i hvert fall noen verdier og holdninger om hvordan vi i fellesskap skal videreutvikle det gode som skjer, men også ta noen steg videre inn i fremtiden. Selv om dette høres klisjéaktig ut, har sykehusets verdier satt seg hos meg: kvalitet, trygghet, respekt og lagspill. Sånn sett er det jo takknemlig å få jobben som klinikkleder her, fordi jeg har med meg en kompetent gjeng med flere perspektiver og som kan gi meg litt motstand. Det må være litt tyggemotstand. Vi kan ikke være et konsensusforum, og da må vi ha trygghet innad i laget. Et sykehus er et stort maskineri som går som smurt 90 % av tiden, så må vi forbedre de siste 10 %. Jeg kommer til å møte kvister hver dag, men det er en del av jobben å ha langlysene på og se fremover.

– Dette høres da absolutt ut som en ledelsesfilosofi?

– Ja, kanskje det? Men husk at jeg er en enkel mann fra Helgeland. Dette oppleves for veldig mange som svulstig når man prater om det. Det gjør det også for meg, nærmest unnskylder han seg.

Han klør seg i skjegget.

– Både som medarbeider, tillitsvalgt og leder har jeg vært på utrolig mange seminarer og samlinger om ledelsesfilosofi. Man har vinnerledelse, gorillaledelse og paradoksledelse. Og så videre.

Han spretter litt frem, rister på hodet og lager bølger med hendene.

– I en bok om organisasjonsledelse trekkes dette frem som trender som svinger. Konklusjonen min er at man må finne sin vei, eie den og være autentisk. Så blir det vel bra, smiler han nikkende.

Konklusjonen min er at man må finne sin vei, eie den og være autentisk. Så blir det vel bra

Sund måtte bli godt voksen før han påtok seg større lederjobber.

– Jeg fikk tilbud tidligere i karrieren. Den gang tenkte jeg at jeg var for ung, manglet legitimitet og pondus. Da jeg fikk det første tilbudet om å bli konstituert klinikkleder, tenkte jeg som 40-åring at hvis jeg sa nei, ville jeg gjøre meg selv irrelevant. Det var en modningsprosess. Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli leder eller sjef. Makt og myndighet – sånne ting har aldri drevet meg.