Takk til Jon Henrik Laake for et innlegg som er noe å lære av, både for oss i redaksjonen og for alle som ønsker å skrive en slik kasuistikk (1). Som Laake påpeker er det nettopp det diagnostiske forløpet vi ønsker at skal fremheves i denne artikkeltypen, inkludert «skiftende hypoteser og feilvurderinger underveis». Selve diagnosen kan ta mindre plass, selv om det ofte nok er den som inspirerer til å skrive. Artikkeltypen «Noe å lære av» skal være lærerik for leger i alle faser av livet. Noen vil nok synes at den diagnostiske utredningen er spennende selv om det ikke gjøres så mange krumspring, og andre vil synes det er interessant å høre om en sjelden sykdom – selv om de neppe vil komme bort i den i sitt arbeid.
I redaksjonen er vi likevel helt enige i at det mest interessante ofte er når leger kan reflektere over egne feilslutninger og blindspor (2). Dette er en skjør balanse, der man blant annet må ta hensyn til at ikke alle som har vært med på å behandle pasienten er medforfattere på en kasuistikk (3).
Når det gjelder kronologien, må nok redaksjonen ta hele skylden dersom den oppleves som for stringent. Vår erfaring er at det er veldig vanskelig å lese en pasienthistorie som hopper frem og tilbake i tid. Derfor kommer vårt ønske fremdeles til å være at kasuistikken presenteres kronologisk.
Kasuistikkene våre blir mye lest, og vi er glade for alle forslag til forbedringer. Vi har helt nylig oppdatert forfatterveiledningen vår, slik at vektlegging av det diagnostiske forløpet og læringspunktene kommer enda bedre frem (4).
Litteratur: 1. Laake JH. Hva lærer vi egentlig av «Noe å lære av»? Tidsskr Nor Legeforen 2026. doi:10.4045/tidsskr.26.0248. 2. Rostadmo M. En brikke til puslespillet. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.19.0183. 3. Ørstavik R. Hvem skal skrive en kasuistikk? Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.22.0295. 4. Tidsskriftet. Forfatterveiledning. https://tidsskriftet.no/annet/retningslinjer-og-tips-til-forfattere Lest 26.5.2026.
Redaksjonen svarer J. H. Laake
Takk til Jon Henrik Laake for et innlegg som er noe å lære av, både for oss i redaksjonen og for alle som ønsker å skrive en slik kasuistikk (1). Som Laake påpeker er det nettopp det diagnostiske forløpet vi ønsker at skal fremheves i denne artikkeltypen, inkludert «skiftende hypoteser og feilvurderinger underveis». Selve diagnosen kan ta mindre plass, selv om det ofte nok er den som inspirerer til å skrive. Artikkeltypen «Noe å lære av» skal være lærerik for leger i alle faser av livet. Noen vil nok synes at den diagnostiske utredningen er spennende selv om det ikke gjøres så mange krumspring, og andre vil synes det er interessant å høre om en sjelden sykdom – selv om de neppe vil komme bort i den i sitt arbeid.
I redaksjonen er vi likevel helt enige i at det mest interessante ofte er når leger kan reflektere over egne feilslutninger og blindspor (2). Dette er en skjør balanse, der man blant annet må ta hensyn til at ikke alle som har vært med på å behandle pasienten er medforfattere på en kasuistikk (3).
Når det gjelder kronologien, må nok redaksjonen ta hele skylden dersom den oppleves som for stringent. Vår erfaring er at det er veldig vanskelig å lese en pasienthistorie som hopper frem og tilbake i tid. Derfor kommer vårt ønske fremdeles til å være at kasuistikken presenteres kronologisk.
Kasuistikkene våre blir mye lest, og vi er glade for alle forslag til forbedringer. Vi har helt nylig oppdatert forfatterveiledningen vår, slik at vektlegging av det diagnostiske forløpet og læringspunktene kommer enda bedre frem (4).
Litteratur:
1. Laake JH. Hva lærer vi egentlig av «Noe å lære av»? Tidsskr Nor Legeforen 2026. doi:10.4045/tidsskr.26.0248.
2. Rostadmo M. En brikke til puslespillet. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.19.0183.
3. Ørstavik R. Hvem skal skrive en kasuistikk? Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.22.0295.
4. Tidsskriftet. Forfatterveiledning. https://tidsskriftet.no/annet/retningslinjer-og-tips-til-forfattere Lest 26.5.2026.