Nan B. Oldereid: – Jeg har aldri angret på veivalget mitt

Fra nonner i Roma til lovverk i Norge

Årsakene til infertilitet er mange og skyldes sammensatte faktorer. Norges første IVF-barn ble født i 1984, mens verdens første prøverørsbarn kom allerede i 1978.

Oppdagelsen og utviklingen av medikamenter som brukes for å stimulere frem egg for eggløsning, og etter hvert også til assistert befruktning, startet for nesten hundre år siden. Da fant forskere ut at urin fra kvinner i overgangsalderen inneholdt hormoner som var nødvendige for eggmodningen. Fra midten av 1950-tallet utviklet den italienske forskeren Piero Donini en renseprosess for å utvinne disse hormonene. Med støtte fra den katolske kirken kjørte tankbiler rundt i Romas gater og samlet inn urin fra gamle nonner for å utvinne hormoner, som kunne brukes for å modne egg og stimulere frem eggløsning (!). Man kan trygt si utviklingen har kommet langt siden den gang.

Fra 2004 ble det i Norge tillatt å fryse ned eggstokkvev, hvis man skulle gjennomgå en kreftbehandling som ville skade eggstokkfunksjonen. Det er først de siste 15–20 årene teknikkene for å fryse ned egg har fungert, og frysemetoden ble tatt systematisk i bruk. Eggfrysing etter kvinnens eget ønske ble derimot først tillatt etter moderniseringen av bioteknologiloven i 2020. Til sammenligning har kvinner i Sverige kunnet fryse ned egg når de selv har ønsket siden 2010. Eggdonasjon ble først tillatt her hjemme etter lovreguleringen i 2020 – flere år senere enn i våre naboland.

Norge var det første land i verden med lovregulering av prøverørsbehandling da «Lov om kunstig befruktning» ble vedtatt i 1987.

– Vi har likevel vært det landet i Norden med flest restriksjoner innen bioteknologiområdet, forteller Oldereid og fortsetter:

– Det at bioteknologi i Norge er strengt lovregulert fører til brede og gode diskusjoner før en ny behandling introduseres. Men dessverre også til at innføring av nye metoder oftest har tatt lang tid.

Hun mener det fortsatt er rom for forbedringer når det gjelder bioteknologiloven, og nå gjøres det arbeid i både Bioteknologirådet og Helsedirektoratet for å evaluere loven.

Det var mange hvite løgner og lite eller ingenting ble fortalt til familie og venner. Og sånn er det fortsatt for mange. Takket være at noen har gått foran, synes det som at flere er åpne om infertilitet i dag

– Det er fremdeles noen som synes dette er å tukle med naturen. Jeg mener at man er en like god forelder til et barn, selv om det trengs medisinsk hjelp til befruktningen.

Dette engasjerer Oldereid. Hun sitter i Bioreferansegruppen, som gir faglig råd og innspill til Helsedirektoratet. Og ved den siste gjennomgangen av loven i 2020, var hun én av dem politikerne rådførte seg med.

– Ofte vet ikke politikerne nok om det de beslutter. I 2020 inviterte politikere noen av oss til å gi faglig kunnskap. Å holde kurs for stortingspolitikere om bioteknologi føltes både nyttig og viktig. Jeg stiller gjerne opp igjen!