Einar Julsrud

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Vår kjære venn og kollega Einar Julsrud sovnet stille inn 3.5.2025 etter lang tids sykdom, 75 år gammel.

    Einar vokste opp i Oslo og påbegynte medisinstudier i Graz i Østerrike, men flyttet etter to år til Bergen, hvor han tok medisinsk embetseksamen i 1977.

    Etter turnus- og siviltjeneste valgte han å jobbe i allmennpraksis i Trondheim, avbrutt av en kortere periode i Bergen. Etter hvert ble han fastlege ved Byåsen legesenter. Han var faglig dyktig, uvanlig sosial og omsorgsfull og ble en svært populær fastlege med en lang pasientliste. Han hadde spesiell interesse og omsorg for pasienter med kroniske sykdommer, langvarige smerter og sammensatte plager. Det var derfor ikke vanskelig for han å takke ja til et tilbud om en stilling ved Smertesenteret ved St. Olavs hospital. Her jobbet han som overlege fra 2002 og fram til pensjonsalder i 2020.

    Ved Smertesenteret var han en drivkraft for å bygge opp et tverrfaglig behandlingsprogram med nært samarbeid mellom allmennlegene og spesialisthelsetjenesten. Dette har etter hvert blitt en modell for andre smertesentre i Norge. Han var en svært dyktig kliniker og en stor ressurs i tverrfaglige grupper med psykologer og fysioterapeuter. I tillegg var han også en pioner i etableringen av faste samarbeidsteam med Nav for denne pasientgruppen med svært krevende sykdomstilstander.

    Einar giftet seg i 1978 med Astrid Nøstdahl og fikk tre sønner: Bendik, Jarand og Eivind. I 2014 døde ektefellen på grunn av kreftsykdom. På det tidspunktet hadde også Einar levd i flere år med en alvorlig kreftdiagnose. På tross av mange år med gjentatte komplikasjoner og sykehusopphold, mistet han aldri motet. Etter hvert tilbakeslag var han raskt i gang og i full aktivitet, alltid optimistisk og positiv.

    Einar var et språklig unikum og snakket fem språk så å si flytende. Han var også hele livet en ivrig jeger og idrettsmann. Etter at han ble pensjonist, brukte han det meste av sin tid på samvær med sine nærmeste, ikke minst de fire barnebarna, som han var svært stolt av.

    Vi er mange som nå har mistet en god, vital og fargerik venn og kollega. Våre tanker går til hans tre sønner, barnebarna, svigerdatter, og søster Karin med familie.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler