Når Legeforeningens landsstyre nå skal ta stilling til spørsmålet om aktiv dødshjelp, kan det være verdt å løfte frem den franske forfatteren Michel Houellebecqs perspektiv, slik han nylig presenterte det i essayet The European Way to Die (1). Hans kritikk av eutanasi er ikke først og fremst teologisk, men eksistensiell – og er et korrektiv til en debatt som ofte reduseres til spørsmål om autonomi og selvbestemmelse.
Houellebecq hevder at ønsket om assistert selvmord springer ut av en moderne fornektelse av livets grenser – en slags infantil tro på at også døden må kunne kontrolleres og planlegges. For ham er dette ikke et uttrykk for modenhet, men heller en dyp kulturell og filosofisk krise: Når vi søker å temme døden med byråkratiske og tekniske virkemidler, avslører vi en manglende evne til å møte livets tragiske sider med verdighet.
Han påpeker også en moralsk selvmotsigelse i argumentene for eutanasi: Selv om det hevdes at døden skal være et «personlig valg», skjer handlingen i praksis med andres hjelp – som oftest leger. Slik blir et personlig valg til en offentlig oppgave, pålagt et helsevesen som tradisjonelt har vært forankret i vern av liv og lindring av lidelse.
Kanskje mest tankevekkende er Houellebecqs bredere sivilisasjonskritikk: Han tolker legaliseringen av aktiv dødshjelp som et uttrykk for at samfunnet gradvis mister evnen til å omfavne lidelse, svakhet og aldring. Sårbarhet blir et problem som skal løses – noen ganger bokstavelig talt – snarere enn en menneskelig tilstand som skal møtes med omsorg. Dette, hevder han, kan vitne om en underliggende forakt for det ufullkomne og skjøre ved menneskelivet.
Når Legeforeningen nå skal ta stilling til aktiv dødshjelp, bør man ikke bare vurdere lovverk og pasientrettigheter. Spørsmålet berører også hvilke forestillinger om menneskeverdet og medisinsk etikk vi som samfunn – og som helsepersonell – ønsker å bygge videre på. I møte med døden trengs ikke bare prosedyrer, men også klokskap til å møte det vi ikke kan kontrollere.
Innspill til «Dødshjelpdebatten tas på landsstyremøtet»
Når Legeforeningens landsstyre nå skal ta stilling til spørsmålet om aktiv dødshjelp, kan det være verdt å løfte frem den franske forfatteren Michel Houellebecqs perspektiv, slik han nylig presenterte det i essayet The European Way to Die (1). Hans kritikk av eutanasi er ikke først og fremst teologisk, men eksistensiell – og er et korrektiv til en debatt som ofte reduseres til spørsmål om autonomi og selvbestemmelse.
Houellebecq hevder at ønsket om assistert selvmord springer ut av en moderne fornektelse av livets grenser – en slags infantil tro på at også døden må kunne kontrolleres og planlegges. For ham er dette ikke et uttrykk for modenhet, men heller en dyp kulturell og filosofisk krise: Når vi søker å temme døden med byråkratiske og tekniske virkemidler, avslører vi en manglende evne til å møte livets tragiske sider med verdighet.
Han påpeker også en moralsk selvmotsigelse i argumentene for eutanasi: Selv om det hevdes at døden skal være et «personlig valg», skjer handlingen i praksis med andres hjelp – som oftest leger. Slik blir et personlig valg til en offentlig oppgave, pålagt et helsevesen som tradisjonelt har vært forankret i vern av liv og lindring av lidelse.
Kanskje mest tankevekkende er Houellebecqs bredere sivilisasjonskritikk: Han tolker legaliseringen av aktiv dødshjelp som et uttrykk for at samfunnet gradvis mister evnen til å omfavne lidelse, svakhet og aldring. Sårbarhet blir et problem som skal løses – noen ganger bokstavelig talt – snarere enn en menneskelig tilstand som skal møtes med omsorg. Dette, hevder han, kan vitne om en underliggende forakt for det ufullkomne og skjøre ved menneskelivet.
Når Legeforeningen nå skal ta stilling til aktiv dødshjelp, bør man ikke bare vurdere lovverk og pasientrettigheter. Spørsmålet berører også hvilke forestillinger om menneskeverdet og medisinsk etikk vi som samfunn – og som helsepersonell – ønsker å bygge videre på. I møte med døden trengs ikke bare prosedyrer, men også klokskap til å møte det vi ikke kan kontrollere.
Litteratur:
1. Houellebecq M. The European Way to Die. On euthanasia and assisted suicide. Harper’s Bazar, 2023. https://harpers.org/archive/2023/02/the-european-way-to-die-euthanasia-assisted-suicide-michel-houellebecq/ lest 29.5.2025.