I den pågående debatten om e-sigaretter reiser Lunde, Gallefoss og Tollåli i innlegget fra 23. juni «Det Store Spørsmålet» om e-sigarettenes folkehelseeffekt. Forfatterne hevder at populasjonseffekten må være negativ fordi produktene vil kunne medføre nikotinavhengighet for unge som ellers ikke ville ha begynt med tobakk og forlenge nikotinbruk for røykere som ellers ville ha sluttet med å røyke. Implisitt i resonnementet må det ligge en antagelse om at disse konsekvensene vil overstige de positive konsekvensene av at røykere går over til et skadereduserende alternativ og at e-sigaretter avleder risikosøkende ungdom fra å begynne å røyke. Forfatterne hopper tilsynelatende til en konklusjon uten noen forutgående systematisk vekting av fordeler og ulemper.
Det finnes imidlertid en omfattende forskningslitteratur som har belyst spørsmålet om e-sigarettenes netto folkehelseeffekt. I modellene veies potensiell helsegevinst fra substitusjonsbruk opp mot potensiell helseforringelse fra tilleggsbruk. Nylig har Food and Drug Administration (FDA) i USA vurdert denne porteføljen av studier og konkludert med at i et folkehelseperspektiv vil nytten fra e-sigaretter overstiger kostnadene (1). På denne bakgrunn valgte FDA å innvilge markedsautorisasjon for noe titalls typer e-sigaretter.
Selv har vi i vitenskapelige publikasjoner (2, 3) og en FHI-rapport (4) forsøkt å kartlegge helsegunstige og helseforringende bruksmønstre, størrelsen på de befolkningssegment som begår disse transisjonene og den respektive betydning disse bevegelsene antas å ha for endringer i disse personenes framtidig helsestatus. Slik FDA konkluderte for e-sigaretter, falt også vi ned på en konklusjon om at bruksmønsteret for snus i Norge fram til nå må ha resultert i en positiv nettoeffekt for folkehelsen. Vi understreket imidlertid at nettoresultatet kan komme til å tippe i motsatt retning etter hvert som substitusjonseffekten fra snus vil fortape seg i takt med at andel røykere går ned.
Datainput i slike modeller er ikke fullkommen. Beregninger må gjøres under «worst case»- og «best case»-scenarioer. Men selv i scenarioer med høy andel vapere blant tobakksfri ungdom, lav transisjonshastighet fra røyking til vaping hos røykere og antagelser om framtidig helserisiko som overstiger anslagene gitt i systematiske kunnskapsoppsummeringer, så konkluderer forskere med at folkehelseeffekten fra e-sigaretter etter all sannsynlighet vil være positiv (5).
Det foregår dessuten også en interessant medisinsk-etisk debatt om e-sigarettene (6, 7). Her diskuteres rimeligheten av å prioritere hensynet til ungdom høyere enn hensynet til røykere – sistnevnte overrepresentert av eldre, personer med færre ressurser og ofte med tilleggsbelastninger.
Litteratur:
1. FDA Authorizes Marketing of Four Menthol-Flavored E-Cigarette Products After Extensive Scientific Review. Authorization Includes Restrictions to Mitigate Youth Risk [press release]. U.S. Food and Drug Administration2024.
2. Lund KE, Vedøy TF, Røgeberg OJ. Hva blir folkehelseeffekten ved å tillate salg av nye nikotinprodukter? Et forslag til rammeverk for å veie fordeler mot ulemper. forebygging.no 2020(5). https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/2020/Formatert/forebygging.no.pdf Lest 25.6.2025.
3. Lund KE, Vedøy TF. A conceptual framework for assessing the public health effects from snus and novel non-combustible nicotine products. Nordisk Alkohol Nar 2021; 38(6):586-604. doi: 10.1177/14550725211021248
4. Folkehelseinstituttet. Vekting av brukermønstre for snus (kap.15). I: Helserisiko ved snusbruk. Versjon 2. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2019.
5. Warner KE, Mendez D. E-cigarettes: Comparing the Possible Risks of Increasing Smoking Initiation with the Potential Benefits of Increasing Smoking Cessation. Nicotine Tob Res 2019;21(1):41-47. doi: 10.1093/ntr/nty062
6. Magalhaes M. Vaping Restrictions: Is Priority to the Young Justified? Nicotine Tob Res 2021;23(1):32-35. doi: 10.1093/ntr/ntaa175.
7. Eyal N. Rescuing Vapers Versus Rescuing Smokers: The Ethics. Nicotine Tob Res 2021;23(1):26-31. doi: 10.1093/ntr/ntaa157.
Hva blir folkehelseeffekten fra vaping?
I den pågående debatten om e-sigaretter reiser Lunde, Gallefoss og Tollåli i innlegget fra 23. juni «Det Store Spørsmålet» om e-sigarettenes folkehelseeffekt. Forfatterne hevder at populasjonseffekten må være negativ fordi produktene vil kunne medføre nikotinavhengighet for unge som ellers ikke ville ha begynt med tobakk og forlenge nikotinbruk for røykere som ellers ville ha sluttet med å røyke. Implisitt i resonnementet må det ligge en antagelse om at disse konsekvensene vil overstige de positive konsekvensene av at røykere går over til et skadereduserende alternativ og at e-sigaretter avleder risikosøkende ungdom fra å begynne å røyke. Forfatterne hopper tilsynelatende til en konklusjon uten noen forutgående systematisk vekting av fordeler og ulemper.
Det finnes imidlertid en omfattende forskningslitteratur som har belyst spørsmålet om e-sigarettenes netto folkehelseeffekt. I modellene veies potensiell helsegevinst fra substitusjonsbruk opp mot potensiell helseforringelse fra tilleggsbruk. Nylig har Food and Drug Administration (FDA) i USA vurdert denne porteføljen av studier og konkludert med at i et folkehelseperspektiv vil nytten fra e-sigaretter overstiger kostnadene (1). På denne bakgrunn valgte FDA å innvilge markedsautorisasjon for noe titalls typer e-sigaretter.
Selv har vi i vitenskapelige publikasjoner (2, 3) og en FHI-rapport (4) forsøkt å kartlegge helsegunstige og helseforringende bruksmønstre, størrelsen på de befolkningssegment som begår disse transisjonene og den respektive betydning disse bevegelsene antas å ha for endringer i disse personenes framtidig helsestatus. Slik FDA konkluderte for e-sigaretter, falt også vi ned på en konklusjon om at bruksmønsteret for snus i Norge fram til nå må ha resultert i en positiv nettoeffekt for folkehelsen. Vi understreket imidlertid at nettoresultatet kan komme til å tippe i motsatt retning etter hvert som substitusjonseffekten fra snus vil fortape seg i takt med at andel røykere går ned.
Datainput i slike modeller er ikke fullkommen. Beregninger må gjøres under «worst case»- og «best case»-scenarioer. Men selv i scenarioer med høy andel vapere blant tobakksfri ungdom, lav transisjonshastighet fra røyking til vaping hos røykere og antagelser om framtidig helserisiko som overstiger anslagene gitt i systematiske kunnskapsoppsummeringer, så konkluderer forskere med at folkehelseeffekten fra e-sigaretter etter all sannsynlighet vil være positiv (5).
Det foregår dessuten også en interessant medisinsk-etisk debatt om e-sigarettene (6, 7). Her diskuteres rimeligheten av å prioritere hensynet til ungdom høyere enn hensynet til røykere – sistnevnte overrepresentert av eldre, personer med færre ressurser og ofte med tilleggsbelastninger.
Litteratur:
1. FDA Authorizes Marketing of Four Menthol-Flavored E-Cigarette Products After Extensive Scientific Review. Authorization Includes Restrictions to Mitigate Youth Risk [press release]. U.S. Food and Drug Administration2024.
2. Lund KE, Vedøy TF, Røgeberg OJ. Hva blir folkehelseeffekten ved å tillate salg av nye nikotinprodukter? Et forslag til rammeverk for å veie fordeler mot ulemper. forebygging.no 2020(5). https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/2020/Formatert/forebygging.no.pdf Lest 25.6.2025.
3. Lund KE, Vedøy TF. A conceptual framework for assessing the public health effects from snus and novel non-combustible nicotine products. Nordisk Alkohol Nar 2021; 38(6):586-604. doi: 10.1177/14550725211021248
4. Folkehelseinstituttet. Vekting av brukermønstre for snus (kap.15). I: Helserisiko ved snusbruk. Versjon 2. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2019.
5. Warner KE, Mendez D. E-cigarettes: Comparing the Possible Risks of Increasing Smoking Initiation with the Potential Benefits of Increasing Smoking Cessation. Nicotine Tob Res 2019;21(1):41-47. doi: 10.1093/ntr/nty062
6. Magalhaes M. Vaping Restrictions: Is Priority to the Young Justified? Nicotine Tob Res 2021;23(1):32-35. doi: 10.1093/ntr/ntaa175.
7. Eyal N. Rescuing Vapers Versus Rescuing Smokers: The Ethics. Nicotine Tob Res 2021;23(1):26-31. doi: 10.1093/ntr/ntaa157.