Overlege dr.med. Bernt Kvarstein døde 9. februar, 94 år gammel. Han var en nær og god venn i alle år siden vi begynte på medisinstudiet høsten 1953.
Bernt tok examen artium i Kristiansand i 1950 og begynte så å studere teologi. Etter tre år skiftet han over til medisinstudiet ved Universitetet i Oslo og ble cand.med. i 1959. Han tok den medisinske doktorgraden i 1971 og ble etter hvert spesialist i generell kirurgi og i urologi. Han arbeidet ved forskjellige avdelinger, bl.a. ved Rikshospitalet, Menighetssøsterhjemmets kirurgiske avdeling og ved Ullevål universitetssykehus. I 1989–2000 var han seksjonsoverlege ved Urologisk seksjon, Akershus universitetssykehus. Etter at han ble pensjonert i 2000, fortsatte han å arbeide noe som urolog ved enkelte sykehuspoliklinikker og i privat virksomhet.
Bernt var en samvittighetsfull og god lege som viste stor omsorg overfor sine pasienter. Han hadde stor arbeidskapasitet og var sterkt opptatt av å utvikle sitt fag. I samarbeid med Institutt for industriell forskning ved Universitetet i Oslo og Advanced Micro Electronics (AME) i Horten utviklet han en ny metode for å måle trykket i urinveiene.
Bernt tok initiativ til å starte en pasientforening for mennesker med urologiske sykdommer (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer, NOFUS). Foreningen ble stiftet i 1996, og Bernt var i mange år dens leder og drivkraft. I årene frem til 2010 var han leder av foreningen og gjorde en stor innsats gjennom mange aktiviteter, som redigering og skriving av artikler i medlemsbladet Nofus Nytt, kursvirksomhet og annen informasjon om urologiske sykdommer.
I årene 1986–89 var han leder av Norsk urologisk forening. Dagens leder av foreningen, Harriet Birke, skriver følgende i forbindelse med Bernts dødsfall: «Kvarsteins dedikasjon og faglige engasjement har gjort ham til en markant og viktig stemme innen urologifaget og han etterlater seg et betydelig fotavtrykk i fagfeltet.» Bernt mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats innen urologi og arbeidet for denne pasientgruppen.
Ved siden av legeyrket betydde familien alt for ham. I 1955 giftet han seg med Anne-Kari Hegna, og de fikk tre barn: Helene, Gunnvald og Bernt Kristian. Dessverre opplevde familien at Anne-Kari ble syk og døde i 1986. Men livet har gått videre, og Bernt etterlater seg en stor og god flokk med barn, barnebarn og oldebarn.
Bernt beholdt sitt kristne livssyn og grunnleggende verdier gjennom hele livet. Han var engasjert i aktiviteter innen kirke og menighet.
Jeg lyser fred over Bernts gode minne.