Forfatterne av denne, og en tidligere artikkel i Tidsskriftet, presenterer data om insidensraten av autismespekterforstyrrelse hos barn med innvandrermødre i Sør-Trøndelag mellom 2016-2019 (1, 2). Forfatterne presenterer «innvandrerbakgrunn» som en risikofaktor eller årsak til autismespekterforstyrrelser, med det jeg mener er mangelfull empirisk dekning. Jeg har selv forsket på autismespekterdiagnoser hos barn, og mener artikkelforfatterne bruker upresise kategorier og trekker forhastede konklusjoner (3, 5).
Dersom innvandrerbakgrunn var en betydelig risikofaktor for autsimespekterforstyrrelser, burde det vise seg når man studerer forskjeller mellom geografiske områder. Det er vist at noen fylker i Norge har lavere forekomst av autismespekterforstyrrelser uten at innvandrerandelen er lavere i disse fylkene (3, 4).
I de to nevnte studiene tar forfatterne heller ikke hensyn til fedrenes landbakgrunn – kun mødrenes. De justerer heller ikke for foreldrenes alder, eller andre kjente risikofaktorer.
I artikkelen fra 2024 finner forfatterne at mors landbakgrunn synes å ha mindre betydning hos skolebarn enn hos førskolebarn som får diagnosen. Utvalget dekker imidlertid kun aldersgruppen skolebarn, 10-16 år (1). Hvorfor er 7-9-åringene ekskludert?. Samtidig mener jeg at det er en betydningsfull forskjell som de fant mellom aldersgruppene, der hyppigheten var 1 av 555 hos førskolebarn og 1 av 833 av skolebarn, selv om forskerne sier at det ikke er betydningsfull (1).
Litteratur:
1) Røe AB, Jullumstrø S, Eig KB et al. Autismediagnose hos skolebarn i Trøndelag Sør 2016–19. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi 10.4045/tidsskr.24.0259.
2) Eig KB, Brandkvist MC, Lydersen S et al. Autismespekterforstyrrelser hos barn i førskolealder i Sør-Trøndelag 2016–19. Tidsskr Nor Legeforen 2022;142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0673.
3) Øzerk M, Øzerk K. Autisme og pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020.
4) Surėn P, Bakken IJ, Lie KK et al. Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese i Norge. Tidsskr Nor Legefor 2013: 133(18):1929-34. doi: 10.4045/tidsskr.13.0050.
5) Özerk K. The issue of prevalence of autism/ASD. International Electronic Journal of Elementary Education, 2016; 9(2), 263–306.
Innvandrerbakgrunn er ikke en risikofaktor for autisme
Forfatterne av denne, og en tidligere artikkel i Tidsskriftet, presenterer data om insidensraten av autismespekterforstyrrelse hos barn med innvandrermødre i Sør-Trøndelag mellom 2016-2019 (1, 2). Forfatterne presenterer «innvandrerbakgrunn» som en risikofaktor eller årsak til autismespekterforstyrrelser, med det jeg mener er mangelfull empirisk dekning. Jeg har selv forsket på autismespekterdiagnoser hos barn, og mener artikkelforfatterne bruker upresise kategorier og trekker forhastede konklusjoner (3, 5).
Dersom innvandrerbakgrunn var en betydelig risikofaktor for autsimespekterforstyrrelser, burde det vise seg når man studerer forskjeller mellom geografiske områder. Det er vist at noen fylker i Norge har lavere forekomst av autismespekterforstyrrelser uten at innvandrerandelen er lavere i disse fylkene (3, 4).
I de to nevnte studiene tar forfatterne heller ikke hensyn til fedrenes landbakgrunn – kun mødrenes. De justerer heller ikke for foreldrenes alder, eller andre kjente risikofaktorer.
I artikkelen fra 2024 finner forfatterne at mors landbakgrunn synes å ha mindre betydning hos skolebarn enn hos førskolebarn som får diagnosen. Utvalget dekker imidlertid kun aldersgruppen skolebarn, 10-16 år (1). Hvorfor er 7-9-åringene ekskludert?. Samtidig mener jeg at det er en betydningsfull forskjell som de fant mellom aldersgruppene, der hyppigheten var 1 av 555 hos førskolebarn og 1 av 833 av skolebarn, selv om forskerne sier at det ikke er betydningsfull (1).
Litteratur:
1) Røe AB, Jullumstrø S, Eig KB et al. Autismediagnose hos skolebarn i Trøndelag Sør 2016–19. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi 10.4045/tidsskr.24.0259.
2) Eig KB, Brandkvist MC, Lydersen S et al. Autismespekterforstyrrelser hos barn i førskolealder i Sør-Trøndelag 2016–19. Tidsskr Nor Legeforen 2022;142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0673.
3) Øzerk M, Øzerk K. Autisme og pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020.
4) Surėn P, Bakken IJ, Lie KK et al. Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese i Norge. Tidsskr Nor Legefor 2013: 133(18):1929-34. doi: 10.4045/tidsskr.13.0050.
5) Özerk K. The issue of prevalence of autism/ASD. International Electronic Journal of Elementary Education, 2016; 9(2), 263–306.