Livet etter hjerteinfarkt

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Risikoen for alvorlige komplikasjoner etter hjerteinfarkt har gått ned, men livskvaliteten blir ikke den samme som før.

    Forekomsten av hjerteinfarkt har falt dramatisk siden 1950-tallet, da Norge som eneste land i Europa hadde fallende levealder for menn. Siden har levealderen gått jevnt opp, og Norge har som et av få land i verden fortsatt stigende levealder (1). Hovedårsaken til dette er fallende insidens og dødelighet av hjerteinfarkt (2). Likevel fikk fortsatt 10 245 pasienter hjerteinfarkt i Norge i 2023.

    Rask behandling av hjerteinfarkt har medført at ikke bare dødelighet, men også andelen som får hjertesvikt etterpå, har gått betraktelig ned (2). Dette kan være noe av årsaken til at pasienter rapporterer mindre angst etter hjerteinfarkt nå enn tidligere (3).

    Govatsmark og medforfattere har i studien som nå publiseres i Tidsskriftet, kartlagt livskvalitet hos hjerteinfarktpasienter 3–4 måneder etter gjennomgått infarkt (4). Det europeiske spørreskjemaet EQ-5D som de har benyttet, kartlegger gangfunksjon, evne til personlig stell og vanlige gjøremål samt smerte/ubehag og angst/depresjon.

    Forskjellen i totalskår mellom hjerteinfarktpasienter og et utvalg av normalbefolkningen er liten (0,88 vs. 0,86, forskjell 2 %) og mindre enn de 5 % som anses som klinisk relevant. Ser man på enkeltspørsmålene, har hjerteinfarktpasienter mer problemer med gange, vanlige gjøremål, angst og depresjon enn normalbefolkningen. Hjerteinfarktpasientene rapporterte derimot signifikant mindre smerte og ubehag enn normalbefolkningen. Siden enkeltspørsmål trekker i ulik retning og utjevner hverandre, blir samleskåren vanskelig å tolke.

    EQ-5D har blitt kritisert for ikke å kartlegge pasienters overskudd, men bare om de har fravær av sykdom eller ikke. Det er greit å vite om pasienten greier å stelle seg selv når de skrives ut fra sykehus og om de kan gå opp en trapp, men på sikt ønsker de fleste også å kunne gå tur uten å stoppe og å ha krefter igjen ved dagens slutt. Da gir EQ-VAS-skår, som også ble benyttet i studien, et klarere svar. Dette verktøyet etterspør hvor god eller dårlig helsen er i dag på en skala fra 0 (dårlig) til 100 (best). Målt med EQ-VAS hadde hjerteinfarktpasientene 14 % lavere skår på opplevelsen av å ha god helse enn normalbefolkningen.

    I den aktuelle studien rapporteres mindre forskjell i selvopplevd helse enn i Tromsøundersøkelsen, der hjerteinfarktpasienter skåret halvparten så bra som pasienter uten infarkt. Det kan forklares ved at referansepopulasjonen i Tromsøundersøkelsen var alders- og kjønnsmatchede kontrollpersoner uten sykdom (5). At kun 25 % fra normalbefolkningen besvarte skjemaet i Govatsmark og medarbeideres studie, kan også ha påvirket forskjellen.

    Det beste tiltaket for å forebygge plager etter hjerteinfarkt er å forebygge at pasienten rammes

    Når Govatsmark og medarbeidere finner lavere skår for pasienter med hjerteinfarkt som ikke fanges opp av EKG (NSTEMI-infarkt) og lavere skår hos kvinner, bør dette tas på alvor, ikke bare med å tilby rehabilitering til alle infarktpasienter, men også bedre sekundærprofylakse, særlig der selvopplevd helse (EQ-VAS-skår) er lav (6, 7).

    Overlevelsen etter hjerteinfarkt i Norge er i verdensklasse, med bedre utfall for norske pasienter enn for de 1 % rikeste i USA (8). Færre får hjertesvikt fordi behandlingen ikke bare redder liv, men oftest igangsettes så raskt til at det ikke blir stor skade og påfølgende hjertesvikt. Men for de 15 % som ikke får brystsmerter som presenterende symptom, kommer oftest akuttbehandlingen for sent til at hjertet ikke skades varig.

    Fortsatt er derfor det beste tiltaket for å forebygge plager etter hjerteinfarkt å forebygge at pasienten rammes. Insidensen av hjerteinfarkt er fortsatt fallende. Færre røykere, lavere blodtrykk og kolesterol og lavere insidens av diabetes i befolkningen er med på å redusere risikoen, men det er fortsatt mye å hente, særlig ved å ta måloppnåelse på alvor (9, 10). Halvparten av pasientene på blodtrykksbehandling har ikke blodtrykk < 140/90 mmHg, og enda færre når behandlingsmålet for kolesterolsenking etter hjerteinfarkt (7, 9).

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler