Vår kjære venn og kollega Christian Erichsen døde 24. desember 2024 etter en tids sykdom, 79 år gammel. Selv om han visste at sykdommen var alvorlig og preget ham det siste halvåret, var han den samme som før: engasjert, kunnskapsrik og alltid klar for diskusjoner – både faglige og politiske.
Christian Erichsen ble født i Bergen i 1945 og vokste opp med faren Finn, moren Inger og søsteren Elin. Han gikk på Bergen Katedralskole (Katten) før han flyttet til Freiburg for medisinstudier ved Albert-Ludwigs-Universität. Etter endt medisinstudium dro han til Sverige og begynte sin turnus ved Regionsjukhuset i Örebro i 1972. Han fikk svensk autorisasjon i 1974 og norsk autorisasjon i 1978. Han jobbet i Örebro frem til 1979. Etter et opphold som overlege og klinikkleder ved Troms militære sykehus i Bardu i 1980, begynte han ved Universitetsklinikken i Lund. Der ble han til 1988 da han flyttet til Huddinge Sjukhus og Transplationskirurgiska kliniken, hvor han jobbet frem til 1989. Han reiste til Norge i 1990, og etter et kortere opphold ved Sentralsjukehuset i Rogaland, startet han på Rikshospitalet i Oslo i 1991, hvor han også fikk sin spesialistgodkjennelse i gastroenterologisk kirurgi i 1993.
I 2000 kom Christian tilbake til Bergen og jobbet først ved Haraldsplass diakonale sykehus, hvor han var seksjonsoverlege i 2002. Deretter jobbet han ved Haukeland universitetssjukehus frem til han ble pensjonist i 2017. Her var han også i flere perioder seksjonsoverlege på Seksjon for kolorektal kirurgi. Gjennom hele sitt yrkesliv var han akademisk interessert og åpen for faglig utvikling, noe som resulterte i flere publikasjoner og ph.d.-prosjekter.
Christian elsket å jobbe, så pensjonisttilværelse uten gastrokirurgi var ikke et alternativ. Fra 2018 til 2023 arbeidet han ved Aleris, med ansvar for anoproktologi og brokkirurgi.
Vi vil huske ham som en omsorgsfull, kunnskapsrik og engasjert lege og kirurg. Han var grundig og hadde alltid pasienten i fokus, noe som ga stor trygghet. Han var en nøyaktig og grundig kirurg, rolig og tålmodig. Hans spisskompetanse innen proktologi ble dypt savnet ved pensjonsalder. Men selv om han forlot Gastrokirurgisk avdeling og Haukeland universitetssjukehus, fortsatte han med proktologi nesten til sitt siste leveår.
Vi er takknemlige for at vi fikk kjenne Christian, for diskusjonene, historiene og ikke minst for hans forbilde i behandlingen av komplekse pasienter. De elsket ham for den tålmodighet han viste dem.
Vi har ikke bare mistet en god kollega og dyktig fagperson, men også en kjær venn. Våre tanker går til Christians familie, og vi lyser fred over hans minne.