I innlegget påpekes behovet for rettsmedisin som egen spesialitet for å sikre rekruttering (1). Det skrives om at unge leger forventer strukturert opplæring i form av spesialistutdanning i et solid faglig fellesskap, og videre en stadig økende oppdragsmengde med fare for rettsskandaler.
Som spesialist i patologi og med erfaring fra å jobbe som rettsmedisiner i København og Oslo, tror jeg ikke at rettsmedisin som egen spesialitet er beste løsning i Norge.
Rettsmedisin er et lite fagfelt og det er ikke gitt at det er nok oppdrag som tilfredsstillende grunnlag for at dette faget skal være en egen spesialitet. Mye klinisk rettsmedisin er tillagt andre leger – f.eks overgrepsmottaket i Oslo.
Rettslig obduksjoner er en rettsmedisiners hovedoppgave. Rettsmedisinere har ulik erfaring med patologi, som er særlig sentralt i forbindelse med obduksjoner, og ca. 40% av obduksjonene på rettsmedisin skyldes naturlig død (død av sykdom) (2).
For å sikre best kvalitet av rettsmedisinsk sakkyndighet tror jeg at rettsmedisin som kompetanseområde i tillegg til annen spesialitet ville være en bedre løsning. Solid faglig fellesskap vil med en slik organisering fortsatt være mulig.
Inntil avklaring fra overordnede myndigheter foreligger på hvorvidt rettsmedisin blir en egen spesialitet eller et mulig kompetanseområde i tillegg til annen spesialitet, burde tid/krefter investeres på andre grep til fordel for rettssikkerheten.
Kvalitetssikring av funn ved liksyning og av dødsmeldinger mener jeg er et viktig grep. Det vil sikre vurderingen av mulig unaturlig dødsfall, antatte dødsårsaker, behovet for obduksjon og etterfølgende «siling» til rettslig eller medisinsk obduksjon. Mange dødsfall som obduseres på rettsmedisin skyldes sykdom (2). En slik kvalitetssikring vil kunne medføre mer målrettede og kanskje færre rettslige obduksjoner, noe som igjen vil være en fordel tatt en høy arbeidsbelastning i betraktning.
Et annet viktig grep er formalisering av en landsdekkende ordning som sikrer at politiet ved behov kan nå en lege med rettsmedisinsk kompetanse (3). Dette selv om rask bistand kan være utfordrende i Norge som et langstrakt land med mange perifere distrikter.
Å jobbe for sentral finansering av rettslige obduksjoner ville også bidra til å øke rettssikkerheten. I dag står hvert enkelt politidistrikt for utgiftene ifm. obduksjon. Det er velkjent at forskjellige politidistrikt har en litt for stor forskjell i frekvensen av rettslige obduksjoner (4).
I innlegget skrives at «når tragedien er et faktum, er vi med på å gi svar som er avgjørende for rettsstaten Norge». Nettopp derfor bør en tenke over hvordan rettsmedisinsk kompetanse best mulig kan sikres. Det forundrer meg at forfatterne av innlegget ikke fokuserer mer på dette fremfor å ensporet, unyansert etterlyse rettsmedisin som spesialitet.
Litteratur:
1. Gravensten IK, Stray-Pedersen A. Gi oss en spesialitet" Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0013
Kvalitetssikring er avgjørende for rettssikkerheten
I innlegget påpekes behovet for rettsmedisin som egen spesialitet for å sikre rekruttering (1). Det skrives om at unge leger forventer strukturert opplæring i form av spesialistutdanning i et solid faglig fellesskap, og videre en stadig økende oppdragsmengde med fare for rettsskandaler.
Som spesialist i patologi og med erfaring fra å jobbe som rettsmedisiner i København og Oslo, tror jeg ikke at rettsmedisin som egen spesialitet er beste løsning i Norge.
Rettsmedisin er et lite fagfelt og det er ikke gitt at det er nok oppdrag som tilfredsstillende grunnlag for at dette faget skal være en egen spesialitet. Mye klinisk rettsmedisin er tillagt andre leger – f.eks overgrepsmottaket i Oslo.
Rettslig obduksjoner er en rettsmedisiners hovedoppgave. Rettsmedisinere har ulik erfaring med patologi, som er særlig sentralt i forbindelse med obduksjoner, og ca. 40% av obduksjonene på rettsmedisin skyldes naturlig død (død av sykdom) (2).
For å sikre best kvalitet av rettsmedisinsk sakkyndighet tror jeg at rettsmedisin som kompetanseområde i tillegg til annen spesialitet ville være en bedre løsning. Solid faglig fellesskap vil med en slik organisering fortsatt være mulig.
Inntil avklaring fra overordnede myndigheter foreligger på hvorvidt rettsmedisin blir en egen spesialitet eller et mulig kompetanseområde i tillegg til annen spesialitet, burde tid/krefter investeres på andre grep til fordel for rettssikkerheten.
Kvalitetssikring av funn ved liksyning og av dødsmeldinger mener jeg er et viktig grep. Det vil sikre vurderingen av mulig unaturlig dødsfall, antatte dødsårsaker, behovet for obduksjon og etterfølgende «siling» til rettslig eller medisinsk obduksjon. Mange dødsfall som obduseres på rettsmedisin skyldes sykdom (2). En slik kvalitetssikring vil kunne medføre mer målrettede og kanskje færre rettslige obduksjoner, noe som igjen vil være en fordel tatt en høy arbeidsbelastning i betraktning.
Et annet viktig grep er formalisering av en landsdekkende ordning som sikrer at politiet ved behov kan nå en lege med rettsmedisinsk kompetanse (3). Dette selv om rask bistand kan være utfordrende i Norge som et langstrakt land med mange perifere distrikter.
Å jobbe for sentral finansering av rettslige obduksjoner ville også bidra til å øke rettssikkerheten. I dag står hvert enkelt politidistrikt for utgiftene ifm. obduksjon. Det er velkjent at forskjellige politidistrikt har en litt for stor forskjell i frekvensen av rettslige obduksjoner (4).
I innlegget skrives at «når tragedien er et faktum, er vi med på å gi svar som er avgjørende for rettsstaten Norge». Nettopp derfor bør en tenke over hvordan rettsmedisinsk kompetanse best mulig kan sikres. Det forundrer meg at forfatterne av innlegget ikke fokuserer mer på dette fremfor å ensporet, unyansert etterlyse rettsmedisin som spesialitet.
Litteratur:
1. Gravensten IK, Stray-Pedersen A. Gi oss en spesialitet" Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0013
2. Alfsen GC, Lilleng R, Chen Y. Kort sagt 26 april. Aftenposten 25.4.2016. https://www.aftenposten.no/meninger/i/BJ0KE/kort-sagt-26-april Lest
21.2.25.
3. Zondag MHW. Over 100 utrykninger på fritida over to år: Rettsmedisinere vil ha vakttelefon. NRK 28.12.2013. https://www.nrk.no/norge/vaktordning-for-rettsmedisinere-1.11431177 Lest 24.2.2025.
4. Fjørtoft M, Senel E. – Bosted kan være avgjørende for rettssikkerheten. NRK 28.12.2014. https://www.nrk.no/norge/_-bosted-kan-vaere-avgjorende-for-rettssikkerheten-1.12120033 Lest 21.2.25