Overlege, Phd og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge. Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus, Oslo universitetssykehus.
Alv A. Dahl spør hvorfor vi fremmer begrepet funksjonell lidelse som noe selvstendig fremfor den nye ICD-11-diagnosen Bodily Distress Disorder (BDD) i vår artikkel i Tidsskriftets språkspalte (1). Vi vil forsøke å gi et kort svar og samtidig trekke inn begrepet Bodily Distress Syndrome (BDS), som Kirsti Malterud nevnte i sin kommentar.
BDD er en ny diagnose i ICD-11 og erstatter de tidligere somatoforme lidelsene i ICD-10. Den er klassifisert som en psykiatrisk diagnose i ICD-11 og kjennetegnes av vedvarende kroppslige symptomer som fører til betydelig funksjonstap, ofte ledsaget av overdreven oppmerksomhet eller bekymring rundt symptomene (2, 3). BDD vektlegger pasientens kognitive, emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på symptomene og har mange paralleller til diagnosen somatisk symptomlidelse i det amerikanske diagnosesystemet DSM-V (3). Ingen av disse nyere klassifikasjonene stiller krav om tilstedeværelse eller fravær av somatisk sykdom. Ut i fra dette kan noen personer med funksjonelle symptomer oppfylle kriteriene til BDD, men langt fra alle, ettersom mange med funksjonelle plager ikke har en slik uttalt kognitiv eller emosjonell involvering. Diagnosen BDD er derfor ikke tilstrekkelig til å omfatte det brede spekteret av personer med funksjonelle plager.
Vi mener dessuten at både klassifiseringen som en psykiatrisk diagnose og ordlyden i diagnosebeskrivelsen for BDD er problematisk fordi det bidrar til å forsterke det uheldige skillet mellom fysisk og psykisk. Ordvalget er ladet og kan gi inntrykk av at symptomene primært representerer en psykologisk symptomfiksering. Derfor anser vi denne debatten som både aktuell og viktig, og den bør fortsette å være et sentralt tema i fagfeltet.
Per Fink og kollegaer i Danmark har introdusert et annet begrep, Bodily distress syndrome (BDS), som en samlebetegnelse for ulike funksjonelle lidelser (4, 5). Forskning tyder på at disse symptombildene – for eksempel fibromyalgi, kronisk utmattelse og irritabel tarm – har mange fellestrekk og kan være ulike uttrykk for nært relaterte tilstander (6). Innenfor BDS grupperes symptomene i enkeltorgantype (f.eks. mage-/tarmplager) eller multiorgantype (der flere kroppssystemer er påvirket). I motsetning til BDD stiller ikke BDS krav om at symptomene skal være ledsaget av psykologiske eller atferdsmessige kjennetegn. På den måten tilsvarer BDS det overordnede begrepet funksjonell lidelse, slik vi beskrev i artikkelen vår. Etter hva vi har forstått, brukes BDS primært i forskningssammenheng og er lite anvendt i klinisk praksis, delvis for å unngå forveksling med BDD og på grunn av motstand fra pasient- og brukergrupper. Burton og kollegaer (inkludert Per Fink) i EURONET-SOMA argumenterer i en artikkel fra 2020 for en ny klassifisering av funksjonell lidelse, i tråd med det vi beskrev i vår språkspalteartikkel(3). Her benyttes funksjonell lidelse synonymt med BDS. Diagnosen funksjonell lidelse er foreslått plassert på et "nøytralt" grunnlag. I den danske versjonen av ICD-10 finnes diagnosen i et nøytralt kapittel utenom kapitlene for psykiske lidelser og spesifikke organsykdommer (7).
Gureje O, Reed GM. Bodily distress disorder in ICD-11: problems and prospects. World Psychiatry 2016; 15: 291–2.
Burton C, Fink P, Henningsen P et al. Functional somatic disorders: discussion paper for a new common classification and clinical use. BMC Med 2020; 18: 34.
Fink P, Schroder A. One single diagnosis, bodily distress syndrome, succeeded to capture 10 diagnostic categories of functional somatic syndromes and somatoform disorders. J Psychosom Res 2010; 68: 415–26.
Fink P, Toft T, Hansen MS et al. Symptoms and syndromes of bodily distress: an exploratory study of 978 internal medical, neurological, and primary care patients. Psychosom Med 2007; 69: 30–9.
Petersen MW, Schröder A, Jørgensen T et al. Irritable bowel, chronic widespread pain, chronic fatigue and related syndromes are prevalent and highly overlapping in the general population: DanFunD. Scientific Reports 2020; 10(1): 3273–3273.
H. Helgeland og medarbeidere svarer A. A. Dahl
Alv A. Dahl spør hvorfor vi fremmer begrepet funksjonell lidelse som noe selvstendig fremfor den nye ICD-11-diagnosen Bodily Distress Disorder (BDD) i vår artikkel i Tidsskriftets språkspalte (1). Vi vil forsøke å gi et kort svar og samtidig trekke inn begrepet Bodily Distress Syndrome (BDS), som Kirsti Malterud nevnte i sin kommentar.
BDD er en ny diagnose i ICD-11 og erstatter de tidligere somatoforme lidelsene i ICD-10. Den er klassifisert som en psykiatrisk diagnose i ICD-11 og kjennetegnes av vedvarende kroppslige symptomer som fører til betydelig funksjonstap, ofte ledsaget av overdreven oppmerksomhet eller bekymring rundt symptomene (2, 3). BDD vektlegger pasientens kognitive, emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på symptomene og har mange paralleller til diagnosen somatisk symptomlidelse i det amerikanske diagnosesystemet DSM-V (3). Ingen av disse nyere klassifikasjonene stiller krav om tilstedeværelse eller fravær av somatisk sykdom. Ut i fra dette kan noen personer med funksjonelle symptomer oppfylle kriteriene til BDD, men langt fra alle, ettersom mange med funksjonelle plager ikke har en slik uttalt kognitiv eller emosjonell involvering. Diagnosen BDD er derfor ikke tilstrekkelig til å omfatte det brede spekteret av personer med funksjonelle plager.
Vi mener dessuten at både klassifiseringen som en psykiatrisk diagnose og ordlyden i diagnosebeskrivelsen for BDD er problematisk fordi det bidrar til å forsterke det uheldige skillet mellom fysisk og psykisk. Ordvalget er ladet og kan gi inntrykk av at symptomene primært representerer en psykologisk symptomfiksering. Derfor anser vi denne debatten som både aktuell og viktig, og den bør fortsette å være et sentralt tema i fagfeltet.
Per Fink og kollegaer i Danmark har introdusert et annet begrep, Bodily distress syndrome (BDS), som en samlebetegnelse for ulike funksjonelle lidelser (4, 5). Forskning tyder på at disse symptombildene – for eksempel fibromyalgi, kronisk utmattelse og irritabel tarm – har mange fellestrekk og kan være ulike uttrykk for nært relaterte tilstander (6). Innenfor BDS grupperes symptomene i enkeltorgantype (f.eks. mage-/tarmplager) eller multiorgantype (der flere kroppssystemer er påvirket). I motsetning til BDD stiller ikke BDS krav om at symptomene skal være ledsaget av psykologiske eller atferdsmessige kjennetegn. På den måten tilsvarer BDS det overordnede begrepet funksjonell lidelse, slik vi beskrev i artikkelen vår. Etter hva vi har forstått, brukes BDS primært i forskningssammenheng og er lite anvendt i klinisk praksis, delvis for å unngå forveksling med BDD og på grunn av motstand fra pasient- og brukergrupper. Burton og kollegaer (inkludert Per Fink) i EURONET-SOMA argumenterer i en artikkel fra 2020 for en ny klassifisering av funksjonell lidelse, i tråd med det vi beskrev i vår språkspalteartikkel (3). Her benyttes funksjonell lidelse synonymt med BDS. Diagnosen funksjonell lidelse er foreslått plassert på et "nøytralt" grunnlag. I den danske versjonen av ICD-10 finnes diagnosen i et nøytralt kapittel utenom kapitlene for psykiske lidelser og spesifikke organsykdommer (7).
Litteratur