Per Lem

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Per Lem, født 10. januar 1943, sovnet stille inn på Solvik sykehjem i Bærum den 22. desember 2024, 81 år gammel. De siste årene av sitt liv var han dessverre plaget av nevrologisk sykdom.

    Han ble født i Bergen, hvor han vokste opp og tok eksamen artium i 1962. Deretter gikk turen først til Münster og så til Würzburg i Tyskland, hvor han avla medisinsk embetseksamen i 1969. I Tyskland traff han også sin første kone, Oda Tranow fra Berlin. De flyttet sammen til Norge og fikk tre barn: Kristine, Vibeke og Erik. Oda ble den første kvinnelige øre-nese-hals-overlegen i Norge og hadde spesialistpraksis i Drammen nesten helt frem til sin død i 2005.

    Per utdannet seg til spesialist i indremedisin og kardiologi ved Gjøvik, Ahus og Ullevål sykehus, og han arbeidet som overlege ved Moss sykehus og Bærum sykehus helt til han var 72 år. Jeg ble først kjent med Per da vi arbeidet sammen på Ullevål sykehus. Han var min bakvakt og veiledet meg med faderlig omsorg og stor kompetanse i en svært travel og krevende arbeidsdag. Senere møttes vi igjen som mangeårige kolleger på Bærum sykehus.

    Per var veldig interessert i forskning og medisinske fremskritt. Han hørte til den første generasjonen kardiologer som lærte seg å bruke ultralyd og doppler i oppfølgingen av hjertepasientene. Dette førte til samarbeid i større prosjekter, og han skrev flere egne vitenskapelige artikler. Til sammen omfatter hans vitenskapelige produksjon mer enn ti arbeider.

    Som person var Per stille og beskjeden, arbeidsom og pliktoppfyllende. Hans fanesak var optimal pasientbehandling, og med sin alltid høflige og korrekte tone var han en ekte gentleman. Han var fleksibel og hadde et godt samarbeidsforhold til alle kolleger og sykepleiere.

    I 1999 møtte han Rita, som han fikk 25 gode år sammen med. Sosialt fikk min kone og jeg mange hyggelige studer sammen med Per og Rita. Vi hadde vårt sommersted kun et steinkast fra Pers hytte i Stavern, og det ble mange hyggelige kvelder både sommer og vinter. Jeg og mange med meg er takknemlige for den tiden vi fikk sammen med Per. Våre tanker går til Rita og til barna. Vi lyser fred over Pers minne.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler