Redaktøren i Tidsskriftet slutter seg til motstandsbevegelsen som kjemper mot forslaget om å slå sammen aktivitetene til Undersøkelseskommisjonen (Ukom) og det som tidligere het Undersøkelses-enheten i Helsetilsynet (Htil), men som nå kalles for «Avdeling for operativt tilsyn».
Bakgrunnen for den foreslåtte sammenslåingen er at saksbehandling etter de alvorligste hendelsene tar for lang tid, at Helsetilsynet helt har mislykkes i sitt oppdrag med å raskt undersøke de alvorligste hendelsene (det gjøres tilsyn ved mindre enn 0,5% av varslene om dødsfall og svært alvorlige skader), at metoder med å påvise lovbrudd og gi reaksjoner mot helsepersonell ikke har effekt på pasientsikkerheten, at helsepersonell ikke finner statens arbeid med risikoreduksjon etter alvorlige hendelser særlig nyttig, og at de to kommisjonene gjør mye dobbeltarbeid. Det faller sammen med NOU «Med åpne kort» (1) og også frykten til 80 høringsinstanser som var negative da Ukom ble foreslått opprettet (2). Det er få som tror at helsepersonell som utsettes for vaktbikkjer arbeider tryggere.
Redaktøren synes å ha misforstått formålet med helsetilsyn. Det er å bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet og befolkningens tillit til helsetjenestene. Det er jo det samme som formålet for Ukom. Redaktøren synes også å ha misforstått bindingene til Ukom og Htil i helseforvaltningen: De er plassert under samme etats-styrer i HOD, og er dermed like avhengige eller uavhengige (3).
Jeg mener forslaget om sammenslåing er klokt. I realiteten innebærer forslaget at Helsetilsynets arbeid/metode etter de alvorligste hendelsene legges ned, og at det er Ukoms metode som foreslås videreført (4). Å likevel kalle det for «tilsyn» kan oppfattes som et pedagogisk grep for å opplyse om hva tilsyn ikke er/skal være: det skal ikke være ensidig fokus på lovbrudd og reaksjoner. Forslaget innbefatter også at det er virksomhetene selv som skal finne ut hvordan risiko kan reduseres etter alvorlige hendelser. Og at påvisning av lovbrudd/svikt i helsehjelpen som ble gitt ikke lenger skal skje i regi av tilsynsmyndighetene.
Vaktbikkjer bidrar ikke til færre feil
Redaktøren i Tidsskriftet slutter seg til motstandsbevegelsen som kjemper mot forslaget om å slå sammen aktivitetene til Undersøkelseskommisjonen (Ukom) og det som tidligere het Undersøkelses-enheten i Helsetilsynet (Htil), men som nå kalles for «Avdeling for operativt tilsyn».
Bakgrunnen for den foreslåtte sammenslåingen er at saksbehandling etter de alvorligste hendelsene tar for lang tid, at Helsetilsynet helt har mislykkes i sitt oppdrag med å raskt undersøke de alvorligste hendelsene (det gjøres tilsyn ved mindre enn 0,5% av varslene om dødsfall og svært alvorlige skader), at metoder med å påvise lovbrudd og gi reaksjoner mot helsepersonell ikke har effekt på pasientsikkerheten, at helsepersonell ikke finner statens arbeid med risikoreduksjon etter alvorlige hendelser særlig nyttig, og at de to kommisjonene gjør mye dobbeltarbeid. Det faller sammen med NOU «Med åpne kort» (1) og også frykten til 80 høringsinstanser som var negative da Ukom ble foreslått opprettet (2). Det er få som tror at helsepersonell som utsettes for vaktbikkjer arbeider tryggere.
Redaktøren synes å ha misforstått formålet med helsetilsyn. Det er å bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet og befolkningens tillit til helsetjenestene. Det er jo det samme som formålet for Ukom. Redaktøren synes også å ha misforstått bindingene til Ukom og Htil i helseforvaltningen: De er plassert under samme etats-styrer i HOD, og er dermed like avhengige eller uavhengige (3).
Jeg mener forslaget om sammenslåing er klokt. I realiteten innebærer forslaget at Helsetilsynets arbeid/metode etter de alvorligste hendelsene legges ned, og at det er Ukoms metode som foreslås videreført (4). Å likevel kalle det for «tilsyn» kan oppfattes som et pedagogisk grep for å opplyse om hva tilsyn ikke er/skal være: det skal ikke være ensidig fokus på lovbrudd og reaksjoner. Forslaget innbefatter også at det er virksomhetene selv som skal finne ut hvordan risiko kan reduseres etter alvorlige hendelser. Og at påvisning av lovbrudd/svikt i helsehjelpen som ble gitt ikke lenger skal skje i regi av tilsynsmyndighetene.
Litteratur:
1. NOU 2015: 11. Med åpne kort. https://www.regjeringen.no/contentassets/daaed86b64c04f79a2790e87d8bb4576/no/pdfs/nou201520150011000dddpdfs.pdf Lest 17.01.2025.
2. Stortinget. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-327l Lest 17.01.2025.
3. Regjeringen. Kommunetjenesteavdelingen. https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/avdelinger/kta/id1459/ Lest 17.01.2025.
4. Øglænd B. Kanskje vil det være lurt å legge en viktig del av Helsetilsynets arbeid til Stavanger. Dagens medisin 06.08.2024. https://www.dagensmedisin.no/kanskje-vil-det-vaere-lurt-a-legge-en-viktig-del-av-helsetilsynets-arbeid-til-stavanger/645863 Lest 17.01.2025.