Simen Sørstrand takkes for viktige og utdypende kommentarer til debatten. Suicidal adferd er vanskelig og sammensatt. Temaet fordrer ydmykhet for alt vi ikke forstår.
Mennesker i krise og umiddelbar selvmordsfare vurderes i hele akuttkjeden. Debattartikkelens innhold bør derfor være relevant i alle deler av kjeden, ikke bare psykiatriske akuttavdelinger. Det er generelt få kliniske studier som fokuserer på den akutte, umiddelbare faren og derav definisjon av en høyrisikopopulasjon (1). Enda færre studier har evaluert ulike behandlingstilbud til denne undergruppen. Problemstillingen forkommer relativt hyppig i psykiatriske akuttavdelinger. Prospektive studier som undersøker klinisk presentasjon, forekomst og behandling av suicidale kriser i andre deler av akuttkjeden, vil være viktige, nye bidrag i fagfeltet.
Debatten omhandler mennesker i krise som tar kontakt med helsetjenesten forut for suicidal adferd. Blant disse er det god dokumentasjon på at en undergruppe i alvorlige suicidale kriser har tilstander med alvorlig mental smerte, impulsivitet og tap av autonomi (2, 3). En stor andel av selvmordsofre søker ikke hjelp før handlingen. Blant disse vet vi selvsagt mindre, også om grad av mental smerte, varighet av suicidal krise, og eventuell manglende autonomi forut for handlingen.
Sørstrand påpeker at ikke alle pasienter med suicidalitet har mistet evne til rasjonell tenkning og autonomi. Det er selvsagt riktig. «Suicidalitet» er et dimensjonalt begrep med mange grader av alvorlighet. Debattartikkelens intensjon er å indikere «høyrisiko-pasienten». Det er utfordrende å klart avgrense denne gruppen. På samme vis kan det være vanskelig å skille symptomene ved depresjon kombinert med «uttalt pessimisme» og «depressivt forvrengt selvbilde» fra «depressiv psykose». Det kan være svært vanskelig for klinikeren å dokumentere tilstedeværelse av klare, psykotiske symptomer ved depresjon. Alvorlig psykisk syke er generelt tilbakeholdne med informasjonen (4). Ved alvorlige depressive lidelser vil også graden av symptomer gjerne svinge gjennom døgnet. Mange har de alvorligste symptomene viser seg tidlig på morgenen.
Skillet mellom varselsignaler og risikofaktorer er viktig i akuttsituasjonen. Varselsignalene er for en stor del tilgjengelig for umiddelbare, farmakologiske intervensjoner (5).
Litteratur:
1. Berman AL, Silverman MM. A Suicide-Specific Diagnosis - The Case Against. Crisis. 2023;44(3):183-8.
2. Fredriksen KJ, Schoeyen HK, Johannessen JO, Walby FA, Davidson L, Schaufel MA. Psychotic Depression and Suicidal Behavior. Psychiatry. 2017;80(1):17-29.
3. Sani G, Tondo L, Koukopoulos A, Reginaldi D, Kotzalidis GD, Koukopoulos AE, et al. Suicide in a large population of former psychiatric inpatients. Psychiatry Clin Neurosci. 2011;65(3):286-95.
4. Hoyen KS, Solem S, Cohen LJ, Prestmo A, Hjemdal O, Vaaler AE, et al. Non-disclosure of suicidal ideation in psychiatric inpatients: Rates and correlates. Death Stud. 2022;46(8):1823-31.
5. Goodwin FK. Preventing inpatient suicide. J Clin Psychiatry. 2003;64(1):12-3.
A. Vaaler svarer S. Sørstrand
Simen Sørstrand takkes for viktige og utdypende kommentarer til debatten. Suicidal adferd er vanskelig og sammensatt. Temaet fordrer ydmykhet for alt vi ikke forstår.
Mennesker i krise og umiddelbar selvmordsfare vurderes i hele akuttkjeden. Debattartikkelens innhold bør derfor være relevant i alle deler av kjeden, ikke bare psykiatriske akuttavdelinger. Det er generelt få kliniske studier som fokuserer på den akutte, umiddelbare faren og derav definisjon av en høyrisikopopulasjon (1). Enda færre studier har evaluert ulike behandlingstilbud til denne undergruppen. Problemstillingen forkommer relativt hyppig i psykiatriske akuttavdelinger. Prospektive studier som undersøker klinisk presentasjon, forekomst og behandling av suicidale kriser i andre deler av akuttkjeden, vil være viktige, nye bidrag i fagfeltet.
Debatten omhandler mennesker i krise som tar kontakt med helsetjenesten forut for suicidal adferd. Blant disse er det god dokumentasjon på at en undergruppe i alvorlige suicidale kriser har tilstander med alvorlig mental smerte, impulsivitet og tap av autonomi (2, 3). En stor andel av selvmordsofre søker ikke hjelp før handlingen. Blant disse vet vi selvsagt mindre, også om grad av mental smerte, varighet av suicidal krise, og eventuell manglende autonomi forut for handlingen.
Sørstrand påpeker at ikke alle pasienter med suicidalitet har mistet evne til rasjonell tenkning og autonomi. Det er selvsagt riktig. «Suicidalitet» er et dimensjonalt begrep med mange grader av alvorlighet. Debattartikkelens intensjon er å indikere «høyrisiko-pasienten». Det er utfordrende å klart avgrense denne gruppen. På samme vis kan det være vanskelig å skille symptomene ved depresjon kombinert med «uttalt pessimisme» og «depressivt forvrengt selvbilde» fra «depressiv psykose». Det kan være svært vanskelig for klinikeren å dokumentere tilstedeværelse av klare, psykotiske symptomer ved depresjon. Alvorlig psykisk syke er generelt tilbakeholdne med informasjonen (4). Ved alvorlige depressive lidelser vil også graden av symptomer gjerne svinge gjennom døgnet. Mange har de alvorligste symptomene viser seg tidlig på morgenen.
Skillet mellom varselsignaler og risikofaktorer er viktig i akuttsituasjonen. Varselsignalene er for en stor del tilgjengelig for umiddelbare, farmakologiske intervensjoner (5).
Litteratur:
1. Berman AL, Silverman MM. A Suicide-Specific Diagnosis - The Case Against. Crisis. 2023;44(3):183-8.
2. Fredriksen KJ, Schoeyen HK, Johannessen JO, Walby FA, Davidson L, Schaufel MA. Psychotic Depression and Suicidal Behavior. Psychiatry. 2017;80(1):17-29.
3. Sani G, Tondo L, Koukopoulos A, Reginaldi D, Kotzalidis GD, Koukopoulos AE, et al. Suicide in a large population of former psychiatric inpatients. Psychiatry Clin Neurosci. 2011;65(3):286-95.
4. Hoyen KS, Solem S, Cohen LJ, Prestmo A, Hjemdal O, Vaaler AE, et al. Non-disclosure of suicidal ideation in psychiatric inpatients: Rates and correlates. Death Stud. 2022;46(8):1823-31.
5. Goodwin FK. Preventing inpatient suicide. J Clin Psychiatry. 2003;64(1):12-3.