Godt kvalitetsarbeid gir effekt i tjenestene, og hindrer skade. Det offentliges innsats på dette feltet er i dag fragmentert, og bør bli bedre. Vi mangler nasjonal oversikt og trekker ikke godt nok i samme retning. Riktig utført tilsynsarbeid virker (1-3), men mange tiltak er ikke tilstrekkelig undersøkt med effektstudier.
Lederartikkelen i Tidsskriftet den 13. januar 2025 tar til orde for videreføring av Ukom. Are Brean skriver her at «Helsetilsynet skal følge opp lovbrudd og utøve sanksjoner. Dette er viktige oppgaver, men de er vanskelige å kombinere med lærings- og forbedringsperspektivet, og umulige å kombinere med en sterk og uavhengig rolle...»(4).
Denne fremstillingen er misvisende. Tilsynsmyndigheten på helsefeltet (Helsetilsynet og fylkeslegene/statsforvalterne) er faglig uavhengig, og arbeider ut fra klare og tydelige oppdrag og lovgivning. Vi instrueres ikke i enkeltsaker. Styring fra Helse- og omsorgsdepartementet skjer åpent og transparent, og innenfor tydelige rammer (5).
Det er heller ikke riktig at tilsynsarbeid står i motstrid til læring og forbedring. Å bygge tillit og styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, er selve formålet med tilsyns-virksomheten. Det fremgår klart av oppdraget, lovverket, og ligger til grunn for våre prioriteringer og metodevalg (5, 6).
Selv om tilsyn og kvalitetsarbeid er lovstyrte aktiviteter, er det sjelden nødvendig med rettslige sanksjoner. I denne settingen kan forbud og pålegg være redskaper med begrenset effektivitet og risiko for vridningseffekter. Tilsyn har erfaringsmessig størst effekt der det oppnås dialog omkring funnene, og der fagmiljø og tjenester bidrar, forstår og har nytte av arbeidet.
Det er også en del av Helsetilsynets oppdrag å dele funn på tvers, til nytte for flere (6). Det ville være temmelig uheldig om samhandling mellom fagmyndigheter og klinikere skulle begrenses til hva som er «ulovlig». Dette vil i så fall være en ny omdreining i rettslig regulering av klinikeres arbeid. Det er neppe til pasientenes beste.
Vi utfører derfor tilsyn i tillit til at tjenestene og fagfolk selv ønsker å løfte kvalitet og sikkerhet. De gode løsningene springer først og fremst ut av fagmiljøene selv, ikke fra eksterne instanser som avgir rapport. Fagfolk og statlig forvaltning har arbeidet sammen om forbedring lenge før både Tidsskriftet og Helsetilsynet så dagens lys, og slik bør det også være i fortsettelsen (7).
Litteratur
Hovlid E, Husabø G, Teig IL et al. Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: A realist evaluation. Soc Sci Med. 2022; 298: 114872. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.114872
Husabø G, Nilsen RM, Solligård E et al. Effects of external inspections on sepsis detection and treatment: a stepped-wedge study with cluster-level randomisation. BMJ Open 2020; 10(10): e037715. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-037715
Misvisende om tilsyn
Godt kvalitetsarbeid gir effekt i tjenestene, og hindrer skade. Det offentliges innsats på dette feltet er i dag fragmentert, og bør bli bedre. Vi mangler nasjonal oversikt og trekker ikke godt nok i samme retning. Riktig utført tilsynsarbeid virker (1-3), men mange tiltak er ikke tilstrekkelig undersøkt med effektstudier.
Lederartikkelen i Tidsskriftet den 13. januar 2025 tar til orde for videreføring av Ukom. Are Brean skriver her at «Helsetilsynet skal følge opp lovbrudd og utøve sanksjoner. Dette er viktige oppgaver, men de er vanskelige å kombinere med lærings- og forbedringsperspektivet, og umulige å kombinere med en sterk og uavhengig rolle...»(4).
Denne fremstillingen er misvisende. Tilsynsmyndigheten på helsefeltet (Helsetilsynet og fylkeslegene/statsforvalterne) er faglig uavhengig, og arbeider ut fra klare og tydelige oppdrag og lovgivning. Vi instrueres ikke i enkeltsaker. Styring fra Helse- og omsorgsdepartementet skjer åpent og transparent, og innenfor tydelige rammer (5).
Det er heller ikke riktig at tilsynsarbeid står i motstrid til læring og forbedring. Å bygge tillit og styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, er selve formålet med tilsyns-virksomheten. Det fremgår klart av oppdraget, lovverket, og ligger til grunn for våre prioriteringer og metodevalg (5, 6).
Selv om tilsyn og kvalitetsarbeid er lovstyrte aktiviteter, er det sjelden nødvendig med rettslige sanksjoner. I denne settingen kan forbud og pålegg være redskaper med begrenset effektivitet og risiko for vridningseffekter. Tilsyn har erfaringsmessig størst effekt der det oppnås dialog omkring funnene, og der fagmiljø og tjenester bidrar, forstår og har nytte av arbeidet.
Det er også en del av Helsetilsynets oppdrag å dele funn på tvers, til nytte for flere (6). Det ville være temmelig uheldig om samhandling mellom fagmyndigheter og klinikere skulle begrenses til hva som er «ulovlig». Dette vil i så fall være en ny omdreining i rettslig regulering av klinikeres arbeid. Det er neppe til pasientenes beste.
Vi utfører derfor tilsyn i tillit til at tjenestene og fagfolk selv ønsker å løfte kvalitet og sikkerhet. De gode løsningene springer først og fremst ut av fagmiljøene selv, ikke fra eksterne instanser som avgir rapport. Fagfolk og statlig forvaltning har arbeidet sammen om forbedring lenge før både Tidsskriftet og Helsetilsynet så dagens lys, og slik bør det også være i fortsettelsen (7).
Litteratur