Ikke alt blir bedre ved et individuelt blikk på pasienten, skriver Aleksander Notto Sandnes, og har selvsagt rett i det. Men bildet blir ikke komplett uten pasienten. Min inviterte kommentar gav en mulighet for å spille inn i debatten et perspektiv som i stor grad hadde forsvunnet; «den sykmeldte» som et menneske med en unik situasjon i en kontekst - og ofte en svært vanskelig situasjon. Alt det andre må vi selvsagt ta hensyn til; reglene og de begrensninger de setter, medisinsk kunnskap, og muligheten for overdrivelser og sekundære gevinster. Men vi kan ikke møte våre pasienter med mistenksomhet og fordommer. Mitt poeng er at legen har en spesiell mulighet til å se inn i den individuelle situasjonen og støtte pasienten. Og dermed kunne veilede til løsninger deretter. Da åpner det seg rom i regelverket hvor man uten å synde mot dem kan hjelpe pasienten til gode løsninger. Helst løsninger som bevarer aktivitet og kontakt med arbeidsplassen når det er mulig. Det lønner seg.
En slik kommentar, som jeg har skrevet, kunne berørt en mengde aspekter ved sykmelding, men plassen er begrenset. Mitt fokus denne gang var å vise at legen har en unik mulighet til i å hjelpe pasienten til de beste løsningene. Ikke bare gjennom vurderinger, men ved veiledning som åpner nye muligheter.
Det samfunnspolitiske aspektene må drøftes på de rette arenaene. Og der må leger og Legeforeningen delta. Takk for kommentar.
K. Olafsson svarer A. N. Sandnes
Ikke alt blir bedre ved et individuelt blikk på pasienten, skriver Aleksander Notto Sandnes, og har selvsagt rett i det. Men bildet blir ikke komplett uten pasienten. Min inviterte kommentar gav en mulighet for å spille inn i debatten et perspektiv som i stor grad hadde forsvunnet; «den sykmeldte» som et menneske med en unik situasjon i en kontekst - og ofte en svært vanskelig situasjon. Alt det andre må vi selvsagt ta hensyn til; reglene og de begrensninger de setter, medisinsk kunnskap, og muligheten for overdrivelser og sekundære gevinster. Men vi kan ikke møte våre pasienter med mistenksomhet og fordommer. Mitt poeng er at legen har en spesiell mulighet til å se inn i den individuelle situasjonen og støtte pasienten. Og dermed kunne veilede til løsninger deretter. Da åpner det seg rom i regelverket hvor man uten å synde mot dem kan hjelpe pasienten til gode løsninger. Helst løsninger som bevarer aktivitet og kontakt med arbeidsplassen når det er mulig. Det lønner seg.
En slik kommentar, som jeg har skrevet, kunne berørt en mengde aspekter ved sykmelding, men plassen er begrenset. Mitt fokus denne gang var å vise at legen har en unik mulighet til i å hjelpe pasienten til de beste løsningene. Ikke bare gjennom vurderinger, men ved veiledning som åpner nye muligheter.
Det samfunnspolitiske aspektene må drøftes på de rette arenaene. Og der må leger og Legeforeningen delta. Takk for kommentar.