Vi er allerede i framtiden – med eldre med mer komplekse problem og større mulighet til avansert behandling og diagnostikk. Det stiller større krav til vurdering av hastegrad, informert og delaktig pasient, samt kompetanse i differensialdiagnostikk under tidspress. Akuttmottakene kommer ikke til å få færre pasienter, lettere arbeidsbelastning eller enklere prosesser, selv om AI kan bidra til utvikling også her. Som forfatteren peker på, er det kompetansen til legen i første ledd som setter tonen for det som følger etter.
Blir det feil initialt er det ofte vanskelig å endre kurs og pasientens optimale forløp kompliseres, fordyres og risiko for alvorlige konsekvenser øker. I mange tilfeller sliter akuttmottakene med kompetanseheving fordi legene ikke er der over tid. Det byttes hele tiden ut en stor del av arbeidstagere, hvilket forvansker den kollektive læringsprosessen (1). Hvem bærer videre den kunnskap som bare etableres over tid og med mengdetrening? Et tall fra nabolandet i øst (Sverige): på et akuttmottak på et universitetssykehus med omkring 60 000 besøk i året, har 462 individuelle leger håndtert pasientene (personlig meddelelse). Hvordan implementerer man forandringer og utvikler virksomheten etter nyeste forskning da? Hvordan tar man vare på lærdommer av avvik?
Det er på tide å ta på alvor de utfordringer vi allerede har – og som vi ser kommer til å bli større. Å bli vurdert av riktig spesialist når du har et alvorlig problem som kan sette liv og helse på spill, er vel ganske ukontroversielt? I akuttmottak bør spesialister i akutt- og mottaksmedisin utgjøre en stabil, kunnskapsbærende kjerne til trygghet for leger i ulike utdanningsløp og øvrige yrkesgrupper – og ikke minst pasienter som legger sine liv i våre hender.
Vi er allerede i framtiden
Vi er allerede i framtiden – med eldre med mer komplekse problem og større mulighet til avansert behandling og diagnostikk. Det stiller større krav til vurdering av hastegrad, informert og delaktig pasient, samt kompetanse i differensialdiagnostikk under tidspress. Akuttmottakene kommer ikke til å få færre pasienter, lettere arbeidsbelastning eller enklere prosesser, selv om AI kan bidra til utvikling også her. Som forfatteren peker på, er det kompetansen til legen i første ledd som setter tonen for det som følger etter.
Blir det feil initialt er det ofte vanskelig å endre kurs og pasientens optimale forløp kompliseres, fordyres og risiko for alvorlige konsekvenser øker. I mange tilfeller sliter akuttmottakene med kompetanseheving fordi legene ikke er der over tid. Det byttes hele tiden ut en stor del av arbeidstagere, hvilket forvansker den kollektive læringsprosessen (1). Hvem bærer videre den kunnskap som bare etableres over tid og med mengdetrening? Et tall fra nabolandet i øst (Sverige): på et akuttmottak på et universitetssykehus med omkring 60 000 besøk i året, har 462 individuelle leger håndtert pasientene (personlig meddelelse). Hvordan implementerer man forandringer og utvikler virksomheten etter nyeste forskning da? Hvordan tar man vare på lærdommer av avvik?
Det er på tide å ta på alvor de utfordringer vi allerede har – og som vi ser kommer til å bli større. Å bli vurdert av riktig spesialist når du har et alvorlig problem som kan sette liv og helse på spill, er vel ganske ukontroversielt? I akuttmottak bør spesialister i akutt- og mottaksmedisin utgjøre en stabil, kunnskapsbærende kjerne til trygghet for leger i ulike utdanningsløp og øvrige yrkesgrupper – og ikke minst pasienter som legger sine liv i våre hender.
Litteratur
1. Sundblom E, Dryver E. Beslutsfattande på akuten. Läkartidningen 2013; 110: 631 -635. https://lakartidningen.se/wpcontent/uploads/OldWebArticlePdf/1/19399/LKT1312s631_635NY.pdf Lest 18.11.2024.