Takk til Fredrik Wilhelm Bugge for denne viktige kommentaren. Betegnelsen "Ulysses-syndromet" kan spores tilbake til 1972 og viser til pasienters endeløse diagnostiske reiser som følge av tilfeldige funn – ofte med unødvendig behandling og skade som resultat (1).
Det er et grunnleggende paradoks at de samme diagnostiske tester som kan avslutte fortvilede pasienters endeløse reiser på søken etter en forklaring på sine plager, også kan initiere slike uendelige diagnostiske reiser. De kan skape den samme fortvilelse, plage og lidelse som de kan stanse.
Klare symptomer, diagnostiske hypoteser og høy pretestsannsynlighet bidrar til å stille sikre diagnoser, mens eksplorativ testing med lav pretestsannsynlighet oftest gjør mer skade enn nytte. Derfor stilles det strengere krav til screeningtester. Dessverre er grensene for undersøkelse og screening uklare. Det er lett å tro at man bedriver begrunnet diagnostikk når man i praksis driver villscreening (2).
Diagnostiske tester kan både avslutte og starte diagnostiske odysséer. Kloke klinikere bruker dem til det første og unngår det siste.
Litteratur:
1. Rang M. The Ulysses syndrome. Canadian Medical Association Journal. 1972;106(2):122.
2. Enden T. På sjekkemarkedet. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2024;144.
Avslutt, ikke start, diagnostiske odysséer
Takk til Fredrik Wilhelm Bugge for denne viktige kommentaren. Betegnelsen "Ulysses-syndromet" kan spores tilbake til 1972 og viser til pasienters endeløse diagnostiske reiser som følge av tilfeldige funn – ofte med unødvendig behandling og skade som resultat (1).
Det er et grunnleggende paradoks at de samme diagnostiske tester som kan avslutte fortvilede pasienters endeløse reiser på søken etter en forklaring på sine plager, også kan initiere slike uendelige diagnostiske reiser. De kan skape den samme fortvilelse, plage og lidelse som de kan stanse.
Klare symptomer, diagnostiske hypoteser og høy pretestsannsynlighet bidrar til å stille sikre diagnoser, mens eksplorativ testing med lav pretestsannsynlighet oftest gjør mer skade enn nytte. Derfor stilles det strengere krav til screeningtester. Dessverre er grensene for undersøkelse og screening uklare. Det er lett å tro at man bedriver begrunnet diagnostikk når man i praksis driver villscreening (2).
Diagnostiske tester kan både avslutte og starte diagnostiske odysséer. Kloke klinikere bruker dem til det første og unngår det siste.
Litteratur:
1. Rang M. The Ulysses syndrome. Canadian Medical Association Journal. 1972;106(2):122.
2. Enden T. På sjekkemarkedet. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2024;144.