I denne artikkelen trekker redaktøren frem viktige koblinger mellom hungersnøden i Bengal under andre verdenskrig og hvordan politikken til det britiske imperiet bidro til de tre millioner menneskeliv som gikk tapt, og hungersnøden som utvikler seg i Gaza nå (1). Redaktøren nevner at «nå truer en menneskeskapt hungersnød» i Gaza og at «det ikke bare skyldes krigshandlingene, men at nødhjelp ikke slippes inn» (1).
Redaktøren nevner imidlertid ikke en gang at det er Israel og den israelske statens politikk som hindrer at mat og andre essensielle varer slippes inn i Gaza, og som dermed driver hungersnød (2). Denne unnlatelse kan ikke tolkes som annet enn «whitewashing». ICJ-domstolen har i januar anerkjent at det pågår et plausibelt folkemord i Gaza og har beordret Israel til å innføre hastetiltak på Gazastripen (3).
Det burde ikke være kontroversielt for redaktøren å erkjenne disse punktene, og det hjelper ingen i Gaza hvis redaktøren ikke klarer å presisere at det er Israel sin politikk som skaper hungersnød i Gaza (4). FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, sa nylig at israelske restriksjoner på innreise av nødhjelp kan utgjøre «sult som en metode for krig» (5), som er en krigsforbrytelse under Genèvekonvensjonene.
Hvis det er noe vi bør lære av hungersnøden i Bengal og rekken av hungersnød som oppsto på grunn av det britiske imperiets rasistiske politikk overfor indere og som førte til titalls millioner dødsfall (6, 7, 8), så er det det følgende: for å redde liv i Gaza må det eksplisitt identifiseres de politiske årsakene til hungersnød i Gaza, nemlig Israels kolonialistiske, dehumaniserende og rasistiske politikk ovenfor palestinerne i Gaza. Vi må kunne holde Israel ansvarlig for ICJ-dommen sin vurdering om at Israel fører et plausibelt folkemord og de hastetiltakene som de ble pålagt. Dette er vår etisk og epistemisk rettferdig forpliktelse.
Litteratur:
1) Tveito K. Ramadan i Gaza. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0163
2) Human Rights Watch. Israeli Forces’ Conduct in Gaza. https://www.hrw.org/news/2024/03/19/israeli-forces-conduct-gaza Lest 23.3.24
3) International Court of Justice. Summary of the Order of 26 January 2024. https://www.icj-cij.org/node/203454 Lest 23.3.24
4) Integrated Food Security Phase Classification. IPC Global Initiative - Special Brief: The Gaza Strip. https://www.ipcinfo.org/fileadmin/user_upload/ipcinfo/docs/IPC_Gaza_Str… Lest 23.3.24
5) The Guardian. UN says Israeli restrictions on Gaza food aid may constitute a war crime. https://www.theguardian.com/world/2024/mar/19/un-israeli-restrictions-g… Lest 23.3.24
6) Davis M. Late Victorian holocausts: El Niño famines and the making of the third world. London: Verso Books, 2017.
7) Mallik S. Colonial biopolitics and the great Bengal famine of 1943. GeoJournal; 88: 3205-21. doi: 10.1007/s10708-022-10803-4.
8) Sullivan D, Hickel J. Capitalism and extreme poverty: A global analysis of real wages, human height, and mortality since the long 16th century. World Dev 2023; 161. https://doi.org/10.1016/j.worlddev.2022.106026
"Whitewashing" av Israel sin rolle i hungersnød i Gaza
I denne artikkelen trekker redaktøren frem viktige koblinger mellom hungersnøden i Bengal under andre verdenskrig og hvordan politikken til det britiske imperiet bidro til de tre millioner menneskeliv som gikk tapt, og hungersnøden som utvikler seg i Gaza nå (1). Redaktøren nevner at «nå truer en menneskeskapt hungersnød» i Gaza og at «det ikke bare skyldes krigshandlingene, men at nødhjelp ikke slippes inn» (1).
Redaktøren nevner imidlertid ikke en gang at det er Israel og den israelske statens politikk som hindrer at mat og andre essensielle varer slippes inn i Gaza, og som dermed driver hungersnød (2). Denne unnlatelse kan ikke tolkes som annet enn «whitewashing». ICJ-domstolen har i januar anerkjent at det pågår et plausibelt folkemord i Gaza og har beordret Israel til å innføre hastetiltak på Gazastripen (3).
Det burde ikke være kontroversielt for redaktøren å erkjenne disse punktene, og det hjelper ingen i Gaza hvis redaktøren ikke klarer å presisere at det er Israel sin politikk som skaper hungersnød i Gaza (4). FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, sa nylig at israelske restriksjoner på innreise av nødhjelp kan utgjøre «sult som en metode for krig» (5), som er en krigsforbrytelse under Genèvekonvensjonene.
Hvis det er noe vi bør lære av hungersnøden i Bengal og rekken av hungersnød som oppsto på grunn av det britiske imperiets rasistiske politikk overfor indere og som førte til titalls millioner dødsfall (6, 7, 8), så er det det følgende: for å redde liv i Gaza må det eksplisitt identifiseres de politiske årsakene til hungersnød i Gaza, nemlig Israels kolonialistiske, dehumaniserende og rasistiske politikk ovenfor palestinerne i Gaza. Vi må kunne holde Israel ansvarlig for ICJ-dommen sin vurdering om at Israel fører et plausibelt folkemord og de hastetiltakene som de ble pålagt. Dette er vår etisk og epistemisk rettferdig forpliktelse.
Litteratur:
1) Tveito K. Ramadan i Gaza. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0163
2) Human Rights Watch. Israeli Forces’ Conduct in Gaza. https://www.hrw.org/news/2024/03/19/israeli-forces-conduct-gaza Lest 23.3.24
3) International Court of Justice. Summary of the Order of 26 January 2024. https://www.icj-cij.org/node/203454 Lest 23.3.24
4) Integrated Food Security Phase Classification. IPC Global Initiative - Special Brief: The Gaza Strip. https://www.ipcinfo.org/fileadmin/user_upload/ipcinfo/docs/IPC_Gaza_Str… Lest 23.3.24
5) The Guardian. UN says Israeli restrictions on Gaza food aid may constitute a war crime. https://www.theguardian.com/world/2024/mar/19/un-israeli-restrictions-g… Lest 23.3.24
6) Davis M. Late Victorian holocausts: El Niño famines and the making of the third world. London: Verso Books, 2017.
7) Mallik S. Colonial biopolitics and the great Bengal famine of 1943. GeoJournal; 88: 3205-21. doi: 10.1007/s10708-022-10803-4.
8) Sullivan D, Hickel J. Capitalism and extreme poverty: A global analysis of real wages, human height, and mortality since the long 16th century. World Dev 2023; 161. https://doi.org/10.1016/j.worlddev.2022.106026