Aurebekk hevder at det tidligere rapporterte forholdstallet 4:1 mellom autistiske gutter og jenter er for høyt og baserer dette på en australsk studie (1). Etter mitt skjønn er denne studien påfallende, med en uvanlig metodikk og manglende kildehenvisninger. Den beskriver heller ikke fremgangsmåten godt nok til å la leseren vurdere hvorvidt resultatene og konklusjonene er troverdige og gyldige.
Den norske studien som siteres fant et forholdstall på 4,4:1 mellom autistiske gutter og jenter (2). Det er ut fra dette funnet at forfatterne diskuterer hvorvidt jenter kan ha blitt underdiagnostisert ettersom dette forholdstallet er høyere enn det vanligere 4:1 (2). De refererer videre til en meta-analyse (3) som konkluderer med at studier finner et forholdstall på rundt 4:1 eller 3:1 ut fra hvilket studiedesign de bruker, som hver har sine svakheter.
Kamuflering er et hyppig brukt, men omdiskutert begrep og flere gode motargumenter trekkes frem i en amerikansk artikkel fra 2020 (4). Det er mulig at flere jenter enn gutter, som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ASD, ikke diagnostiseres. Derimot virker det som at det trengs flere studier for å konkludere med at kjønnsfordelingen blant personer med ASD er jevnere enn tidligere rapportert.
Litteratur
1. McCrossin R. Finding the True Number of Females with Autistic Spectrum Disorder by Estimating the Biases in Initial Recognition and Clinical Diagnosis. Children (Basel) 2022; 9: 272. doi: 10.3390/children9020272
2. Surén P, Havdahl A, Øyen AS et al. Diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos barn i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2019: 139. doi: 10.4045/tidsskr.18.0960
3. Loomes R, Hull L, Mandy WPL. What Is the Male-to-Female Ratio in Autism Spectrum Disorder? A Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2017; 56: 466–74. doi: 10.1016/j.jaac.2017.03.013
4. Fombonne E. Camouflage and autism. J Child Psychol Psychiatry 2020; 61: 735–8. doi: 10.1111/jcpp.13296
Villedende om autisme hos jenter
Aurebekk hevder at det tidligere rapporterte forholdstallet 4:1 mellom autistiske gutter og jenter er for høyt og baserer dette på en australsk studie (1). Etter mitt skjønn er denne studien påfallende, med en uvanlig metodikk og manglende kildehenvisninger. Den beskriver heller ikke fremgangsmåten godt nok til å la leseren vurdere hvorvidt resultatene og konklusjonene er troverdige og gyldige.
Den norske studien som siteres fant et forholdstall på 4,4:1 mellom autistiske gutter og jenter (2). Det er ut fra dette funnet at forfatterne diskuterer hvorvidt jenter kan ha blitt underdiagnostisert ettersom dette forholdstallet er høyere enn det vanligere 4:1 (2). De refererer videre til en meta-analyse (3) som konkluderer med at studier finner et forholdstall på rundt 4:1 eller 3:1 ut fra hvilket studiedesign de bruker, som hver har sine svakheter.
Kamuflering er et hyppig brukt, men omdiskutert begrep og flere gode motargumenter trekkes frem i en amerikansk artikkel fra 2020 (4). Det er mulig at flere jenter enn gutter, som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ASD, ikke diagnostiseres. Derimot virker det som at det trengs flere studier for å konkludere med at kjønnsfordelingen blant personer med ASD er jevnere enn tidligere rapportert.
Litteratur
1. McCrossin R. Finding the True Number of Females with Autistic Spectrum Disorder by Estimating the Biases in Initial Recognition and Clinical Diagnosis. Children (Basel) 2022; 9: 272. doi: 10.3390/children9020272
2. Surén P, Havdahl A, Øyen AS et al. Diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos barn i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2019: 139. doi: 10.4045/tidsskr.18.0960
3. Loomes R, Hull L, Mandy WPL. What Is the Male-to-Female Ratio in Autism Spectrum Disorder? A Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2017; 56: 466–74. doi: 10.1016/j.jaac.2017.03.013
4. Fombonne E. Camouflage and autism. J Child Psychol Psychiatry 2020; 61: 735–8. doi: 10.1111/jcpp.13296