Gustavsen og medarbeidere har skrevet en leseverdig kasuistikk om det de kaller nevropsykiatrisk syndrom etter kullosforgiftning (1). Men betegnelsen nevropsykiatrisk er forvirrende. En nevropsykiatrisk undersøkelse består av flere elementer (2). Ved siden av en nevrologisk undersøkelse, kartlegges ikke bare legemlige, men også psykiske symptomer og adferd; personlighet og kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner kartlegges ideelt sett ved hjelp av et nevropsykologisk testbatteri administrert og tolket av nevropsykolog. I en nevropsykiatrisk utredning inngår dessuten alltid et semistrukturert psykiatrisk intervju, f.eks. MINI eller SCID, supplert med graderingsskaler og spørreskjemaer. Dernest settes en tentativ diagnose som verifiseres eller falsifiseres ved hjelp av supplerende hypotesebaserte undersøkelser. Her inngår f.eks. psykiatriske tilleggsundersøkelser; utvidede psykometriske undersøkelser, blodprøver så vel som eventuelle supplerende billed- og elektrofysiologiske undersøkelser samt eventuelt ytterligere nevrologiske undersøkelser. På grunnlag av 1-4 stilles diagnosen.
Gustavsen og medarbeidere beskriver ikke en nevropsykiatrisk undersøkelse. De beskriver at pasienten har gjennomgått en tradisjonell nevrologisk undersøkelse supplert med billeddiagnostikk og EEG. Metodene for kartlegging av finmotorikk, konsentrasjon og utholdenhet er ikke beskrevet, men det er mulig at pasienten har gjennomgått en nevropsykologisk undersøkelse. Samlet sett innebærer dette at de beskriver et nevrokognitivt syndrom, ikke et nevropsykiatrisk syndrom.
Når forfatterne likevel bruker ordet nevropsykiatrisk, er spørsmålet om dette er uttrykk for at forfatterne ikke er kjent med hva som ligger i betegnelsen nevropsykiatri og nevropsykiatrisk syndrom eller at de bare har omtalt delresultatene av en nevropsykiatrisk undersøkelse? I så fall vil det være av interesse for leseren å få beskrevet resultatet av de psykiatriske funnene, ikke bare de nevrologiske og kognitive.
Litteratur
1. Gustavsen I, Gustavsen WR, Gajdzik T et al. Forsinket nevropsykiatrisk syndrom etter kullosforgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.23.0481
2. Silbersweig D, Safar LT, Daffner KR, eds. Neuropsychiatry and Behavioral Neurology: Principles and Practice. New York: McGraw Hill, 2021.
Nevrokognitivt eller nevropsykiatrisk syndrom?
Gustavsen og medarbeidere har skrevet en leseverdig kasuistikk om det de kaller nevropsykiatrisk syndrom etter kullosforgiftning (1). Men betegnelsen nevropsykiatrisk er forvirrende. En nevropsykiatrisk undersøkelse består av flere elementer (2). Ved siden av en nevrologisk undersøkelse, kartlegges ikke bare legemlige, men også psykiske symptomer og adferd; personlighet og kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner kartlegges ideelt sett ved hjelp av et nevropsykologisk testbatteri administrert og tolket av nevropsykolog. I en nevropsykiatrisk utredning inngår dessuten alltid et semistrukturert psykiatrisk intervju, f.eks. MINI eller SCID, supplert med graderingsskaler og spørreskjemaer. Dernest settes en tentativ diagnose som verifiseres eller falsifiseres ved hjelp av supplerende hypotesebaserte undersøkelser. Her inngår f.eks. psykiatriske tilleggsundersøkelser; utvidede psykometriske undersøkelser, blodprøver så vel som eventuelle supplerende billed- og elektrofysiologiske undersøkelser samt eventuelt ytterligere nevrologiske undersøkelser. På grunnlag av 1-4 stilles diagnosen.
Gustavsen og medarbeidere beskriver ikke en nevropsykiatrisk undersøkelse. De beskriver at pasienten har gjennomgått en tradisjonell nevrologisk undersøkelse supplert med billeddiagnostikk og EEG. Metodene for kartlegging av finmotorikk, konsentrasjon og utholdenhet er ikke beskrevet, men det er mulig at pasienten har gjennomgått en nevropsykologisk undersøkelse. Samlet sett innebærer dette at de beskriver et nevrokognitivt syndrom, ikke et nevropsykiatrisk syndrom.
Når forfatterne likevel bruker ordet nevropsykiatrisk, er spørsmålet om dette er uttrykk for at forfatterne ikke er kjent med hva som ligger i betegnelsen nevropsykiatri og nevropsykiatrisk syndrom eller at de bare har omtalt delresultatene av en nevropsykiatrisk undersøkelse? I så fall vil det være av interesse for leseren å få beskrevet resultatet av de psykiatriske funnene, ikke bare de nevrologiske og kognitive.
Litteratur
1. Gustavsen I, Gustavsen WR, Gajdzik T et al. Forsinket nevropsykiatrisk syndrom etter kullosforgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.23.0481
2. Silbersweig D, Safar LT, Daffner KR, eds. Neuropsychiatry and Behavioral Neurology: Principles and Practice. New York: McGraw Hill, 2021.