Dette er for snilt og vassent. Rikspolitikerne lar de regionale helseforetakene få holde på med å fokusere på økonomisk lønnsomhet, mens befolkningens behov for helsemessig trygghet i hverdagen knapt snakkes om.
I forordet til Samhandlingsreformen av 2009 skrev helseminister Bjarne Håkon Hanssen: «Skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen» (1).
En forutsetning for reformen var at kommunene skulle stå for en større del av pasientforløpet enn før. Men våre 357 kommuner er til dels meget små; median innbyggertall er 5 172, og det laveste er 208 (2). Økonomien er ofte anstrengt, og øremerkete midler er ikke tilført. Det er umulig for mange kommuner å skaffe egne institusjoner og ansette egne fagfolk, og interkommunalt samarbeid er ikke alltid enkelt å få i gang. Fastlegeordningen er mange steder på sammenbruddets rand; 235 000 norske borgere står nå uten fastlege (3). Samtidig står hundrevis av nye medisinere i kø for å få LIS 1-stilling så de kan få sin autorisasjon. I 2022 og 2023 har det vært omtrent dobbelt så mange søkere som stillinger (4).
Imens driver de regionale helseforetakene gjennom den statlige delen av reformen. Norge hadde i 2021 ca. 3,4 senger per 1000 innbyggere, mens snittet i OECD er på 4,3 (5). Det planlegges for sentralisering og stordrift og ytterligere effektivisering. Driften fokuseres på økonomisk overskudd til egenkapital for nybygging. Men gjennomføringen går for fort i forhold til behovet; gjennomsnittlig ventetid for vurdering hos offentlig spesialist økte fra 61 til 68 dager fra 2021 til 2022 (6). Forfatteren har erfaring med at ventetiden ofte er vesentlig lengre. Samtidig kan man få time nesten på dagen hos privat spesialist hvis man betaler alt selv eller har helseforsikring. Norge har fått et todelt helsevesen. Dette kunne langt på vei vært unngått hvis kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen hadde fungert som forutsatt.
Det er KRISE i vår offentlige helsetjeneste, men rikspolitikerne velger taushet og neglisjering. Legene må ikke lenger være høflige og tilbakeholdne, men kalle en spade for en spade. Landet trenger en ny helsepolitikk, der midler frigjøres fra overambisiøse bygge- og IT-prosjekter og overføres til kommunehelsetjenesten. Pasientenes behov må stå i sentrum, ikke bedriftsøkonomisk overskudd. Det vil likevel være nok midler igjen til nødvendig vedlikehold av eksisterende sykehus.
For snill midtveisevaluering
Dette er for snilt og vassent. Rikspolitikerne lar de regionale helseforetakene få holde på med å fokusere på økonomisk lønnsomhet, mens befolkningens behov for helsemessig trygghet i hverdagen knapt snakkes om.
I forordet til Samhandlingsreformen av 2009 skrev helseminister Bjarne Håkon Hanssen: «Skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen» (1).
En forutsetning for reformen var at kommunene skulle stå for en større del av pasientforløpet enn før. Men våre 357 kommuner er til dels meget små; median innbyggertall er 5 172, og det laveste er 208 (2). Økonomien er ofte anstrengt, og øremerkete midler er ikke tilført. Det er umulig for mange kommuner å skaffe egne institusjoner og ansette egne fagfolk, og interkommunalt samarbeid er ikke alltid enkelt å få i gang. Fastlegeordningen er mange steder på sammenbruddets rand; 235 000 norske borgere står nå uten fastlege (3). Samtidig står hundrevis av nye medisinere i kø for å få LIS 1-stilling så de kan få sin autorisasjon. I 2022 og 2023 har det vært omtrent dobbelt så mange søkere som stillinger (4).
Imens driver de regionale helseforetakene gjennom den statlige delen av reformen. Norge hadde i 2021 ca. 3,4 senger per 1000 innbyggere, mens snittet i OECD er på 4,3 (5). Det planlegges for sentralisering og stordrift og ytterligere effektivisering. Driften fokuseres på økonomisk overskudd til egenkapital for nybygging. Men gjennomføringen går for fort i forhold til behovet; gjennomsnittlig ventetid for vurdering hos offentlig spesialist økte fra 61 til 68 dager fra 2021 til 2022 (6). Forfatteren har erfaring med at ventetiden ofte er vesentlig lengre. Samtidig kan man få time nesten på dagen hos privat spesialist hvis man betaler alt selv eller har helseforsikring. Norge har fått et todelt helsevesen. Dette kunne langt på vei vært unngått hvis kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen hadde fungert som forutsatt.
Det er KRISE i vår offentlige helsetjeneste, men rikspolitikerne velger taushet og neglisjering. Legene må ikke lenger være høflige og tilbakeholdne, men kalle en spade for en spade. Landet trenger en ny helsepolitikk, der midler frigjøres fra overambisiøse bygge- og IT-prosjekter og overføres til kommunehelsetjenesten. Pasientenes behov må stå i sentrum, ikke bedriftsøkonomisk overskudd. Det vil likevel være nok midler igjen til nødvendig vedlikehold av eksisterende sykehus.
Litteratur:
1. St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ Lest 4.1.2024.
2. Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken: Befolkning. Tabell 11342. https://www.ssb.no/statbank/table/11342 Lest 4.1.2024.
3. Den norske legeforening. Fastlegeordningen. https://www.legeforeningen.no/politikk-og-samfunn/fastlegeordningen/ Lest 4.1.2024.
4. Leger i spesialisering del 1 (LIS1). Statusrapport søknadsrunden høsten 2021. Rapport IS-3044. Oslo: Helsedirektoratet, 2021. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-spesialisering-statusrapporter-for-soknadsrunder/Leger%20i%20spesialisering%20-%20Statusrapport%20s%C3%B8knadsrunde%2018.pdf/_/attachment/inline/ec7abc3f-f738-4731-aa94-5ff39690bb9f:591193747c50fa6f4ddbbf1e1c7479d78b1def87/Leger%20i%20spesialisering%20-%20Statusrapport%20s%C3%B8knadsrunde%2018.pdf Lest 4.1.2024.
5. Hove IH, Reusch M. Færre sykehussenger i Norge enn snittet i OECD. Statistisk sentralbyrå 17.11.2023. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/spesialisthelsetjenesten/artikler/faerre-sykehussenger-i-norge-enn-snittet-i-oecd#:~:text=Norge%20har%20relativt%20f%C3%A5%20sykehussenger,senger%20enn%20Sverige%20og%20Danmark.&text=I%202021%20hadde%20Norge%203,innbyggere%2C%20mens%20gjennomsnittet%20i%20OECD Lest 4.1.2024.
6. Helsedirektoratet. Ventetider og aktivitet i spesialisthelsetenesta 2022. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/ventetider-og-aktivitet-i-spesialisthelsetenesta-2022#:~:text=Ventetid%20og%20fristbrot,og%20ein%20nedgang%20for%20TSB. Lest 4.1.2024.